Klage nr:
99/08
Avgjort:
17.09.2008
Saken gjelder:
Arealsvikt
Foretakets navn:
Hodne Eiendom A/S
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte hus med tomt gjennom innklagede. Kjøpekontrakt ble signert 18. september 2006. Saken gjelder spørsmål om erstatning på bakgrunn av feil opplysninger om tomtens størrelse.
Fagansvarlig er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
I prospektet angis eiendommen til å være ca. 1500 kvm. Ved kontraktssignering den 18. september 2006 ble skylddelingsforretningen fremlagt klagerne for første gang. Klagerne overtok huset 1. november 2006 og leide ut huset fram til 15. februar 2008. Klagerne flyttet inn 1. mars 2008. I løpet av april 2008 fikk klagerne vite fra to naboer at grensene som var oppgitt i prospektet ikke stemte. I følge dem går grensen nedenfor skråningen, og ikke ute ved veien. Dette mener de ble meddelt til megler i forbindelse med visningen uten at dette ble hensyntatt.
Klagerne tok utgangspunkt i boligssalgsrapportens og prospektets kart ved kjøpet og så ikke noen grunn til å sjekke dette opp mot skylddelingsforretningen. Skylddelingsforretningen oppgir 1 dekar som hovedeiendom, mens prospektet oppgir ca. 1500 kvm.
Klagerne sendte brev til innklagede for å få bekreftet at den oppgitte tomtestørrelsen i boligssalgsrapporten var korrekt. Klagerne fikk ikke svar, og sendte en ny anmodning. Til slutt fikk de svar om å kontakte selgerens eierskifteforsikring.
Klagerne ønsker en bekreftelse på at innklagede har handlet kritikkverdig og en erstatning for den reduserte verdien av eiendommen på bakgrunn av feilopplysningen fra innklagede.
Klagerne har gitt en takstmann i oppdrag å vurdere eiendommens verditap som følge av reduksjon i tomteareal. Takstmannen har vurdert tapet til å være 250 000 kroner.
Innklagede anfører:
Innklagede mener dette er et forhold mellom kjøper og selger. Innklagede orienterer om at saken er til behandling hos selgerens forsikringsselskap og stiller seg undrende til at saken behandles i nemnda før den er avgjort hos forsikringsselskapet.
Innklagede presiserer at saken gjelder at klagen gjelder misnøye med at eiendomsgrensen ikke går der selger har anvist under befaring og visning. Saken dreier seg etter innklagedes syn ikke om et ordinært arealavvik der feil arealstørrelse er opplyst, men en påstand om at en del av tomta som er fremvist for kjøper likevel ikke hørte til eiendommen.
Klagerne fikk prospektet med vedlegg før, eller i forbindelse med visningen, herunder situasjonskartet fra kommunen som viser eiendommens grenser. Arealet er oppgitt til ca. 1500 kvm. Arealet ble anslått basert på kartet fra kommunens sider og på befaring der selgeren viste innklagede hvor eiendommens grenser gikk. Som det fremgår av prospektet var eiendommen ikke oppmålt.
Det fremgår også av prospektet at det var avholdt skylddelingsforretning. Denne forelå ikke ved visning. Det er uklart for innklagede når klagerne fikk denne, men det er på det rene at den ble fremlagt på kontraktsmøtet og utgjør et av vedleggene til kjøpekontrakten. Skylddelingsforretningen inneholder ikke noe kart, men angir arealet på ca 1 dekar.
Innklagede mener dette er et forhold mellom kjøper og selger og kan ikke se at de har handlet klanderverdig under utførelsen av oppdraget.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klagerne opplyser at saken er avvist fra forsikringsselskapets side og at de per dags dato ikke planlegger å anke avgjørelsen.
Klagerne påpeker at innklagedes utsagn om at de tok kontakt for å bekreftet hvor grensene gikk bare er delvis riktig. Klagerne baserte sin oppfatning av grensene på kartet som var lagt ved salgsoppgaven og henvendelsen var ment som en bekreftelse av dette. Klagerne fikk aldri en slik bekreftelse.
Klagerne mener det dreier seg om bådebetydelig arealavvik og at grensene ikke går der er opplyst å gå på kartet som lå ved boligsalgsrapporten.
Klagerne bestrider at selger var til stede representert ved ektemannen som påviste eiendommens grenser fysisk i terrenget. Ifølge klagerne befant han seg på den tilhørende strandparsellen som ligger ca. 7 minutters gange fra hovedeiendommen.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede påpeker at klagen bygger på udokumenterte påstander fra en nabo. Det er riktig at innklagede ikke kunne bekrefte eller avkrefte eiendommens grenser utover det som var fremlagt for kjøper (klagerne) før kontraktsinngåelse.
Størrelsen på arealet ble anslått av innklagede med de verktøy som finnes på karttjenesten til kommunen. På bakgrunn av at det er gjort endringer på tomten etter at skylddelingsforretningen ble avholdt i 1957 valgte innklagede å stole på informasjonen de fikk på karttjenesten til kommunen og som samsvarte med selgerens opplysninger. Skylddelingsforretningen ble bestilt fra Kartverket i forbindelse med klargjøring av salget, men forelå ikke da prospektet ble produsert. Dokumentet ble forelagt ved kontraktsmøtet.
På denne bakgrunn mener innklagede at de ikke har holdt tilbake noen informasjon og har behandlet saken på forsvarlig måte.
Klagerens atter ytterligere anførsler:
Klagerne presiserer at det er tre naboer som mener de oppgitte grensene er feil. Klagerne mener innklagede har håndtert situasjonen på en utydelig måte.
For øvrig opplyser klagerne at de ikke har blitt gjort oppmerksom på at det er gjort endringer på tomta etter skylddelingsforretningen av 1957. Dette er nye opplysninger for klagerne. Etter klagernes oppfatning må det være det siste tinglyste dokumentet som gjelder inntil nytt dokument blir tinglyst.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmål om erstatning på grunn av feilaktige opplysninger om eiendommens areal.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.
Reklamasjonsnemnda bemerker innledningsvis at forholdet mellom kjøper og selger ikke behandles.
Innklagede har i prospektet opplyst følgende om tomten:
«Ca. 1.500 kvm hovedeiendom. Eiendommen er ikke oppmålt. Skyldelingsforretning er avholt» [sitert med skrivefeil].
Den skylddelingsforretning som er innhentet, gjelder et annet gårds- og bruksnummer enn den aktuelle eiendommen. Dette burde innklagede ha oppdaget og undersøkt nærmere slik at korrekte opplysninger kunne vært gitt interessenter, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-7. Den rettslige konsekvensen av denne forsømmelsen er imidlertid ikke klarlagt for Reklamasjonsnemnda. Klagen gjelder et påstått arealavvik. Det er imidlertid ikke påvist noe arealavvik, og Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke ta stilling til om klageren har lidt et økonomisk tap.
Konklusjon:
Innklagede har ikke oppfylt sin undersøkelsesplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-7.
Klagerne har ikke dokumentert et økonomisk tap som følge av innklagedes forsømmelse.
Oslo, den 17. september 2008
|
(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen formann |
(sign.) Cathrine Wæraas Temmerud Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |