Klage nr:
002/09
Avgjort:
25.03.2009
Saken gjelder:
Feilaktige/mangelfulle opplysninger, herunder påstand om feilaktig muntlig informasjon om utleie av garasjeplass
Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Oslo Sentrum
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. mars 2009. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet gjennom innklagede som megler i juli 2007. Klageren mener innklagede er erstatningsansvarlig for at klageren ikke kan leie ut garasjeplassen til andre enn beboere i sameiet.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren viser til at det har vært brann i leiligheten og at det flislagte gulvet med varmekabler ikke var jordet. Innklagede poengterte at badet var nybygget. Ved opprydningsarbeidet etter brannen viste det seg at varmtvannsbeholderen var 22 år gammel. Denne var innebygget og flislagt slik at klageren ikke kunne besiktige den.
Det hevdet at innklagedes saksbehandler var en god venn av selgeren. Innklagede var da kjæreste med selgerens fetter. Klageren undrer seg over at innklagede ikke hadde kjennskap til oppussingsarbeidene. Ifølge klageren var leiligheten i ferd med å bli tatt ut fra finn.no, men da klageren viste sin interesse gikk leiligheten opp
cirka 150 000 kroner over takst.
Klageren diskuterte leilighetens pris. Klageren informerte at hun hadde solgt bilen sin og ønsket å benytte seg av offentlig transport. Innklagede gjorde et poeng ut av at klageren kunne leie ut garasjeplassen og derved få dekket mesteparten av fellesutgiftene på 1 620 kroner. Innklagede sa det hadde vært mangel på garasjeplass og at dette var uproblematisk.
Da klageren satte opp oppslag om utleie av garasjen, ble hun kontaktet av styremedlem som fortalte at ekstern utleie var et forhold som ikke kunne aksepteres av styret.
Klageren har blitt tilbudt 3 000 kroner uten at innklagede mener de har opptrådt ukorrekt. Klageren aksepterte ikke dette. Klageren ringte til kjedens øverste leder og la igjen beskjed om at han skulle ringe henne tilbake. Det tok tre-fire uker før han ringte, noe han beklaget, og han tilbød 9 000 kroner som kompensasjon. Klageren ba ham avvente da hunhun hadde sendt innklagede et brev. Klageren mener innklagede har innrømmet feil, da han er villig til å betale klageren.
Antatte leieinntekter er 1 200 – 1 500 kroner per måned. Klageren sendte et krav om kompensasjon til innklagede på 18 000 kroner, men da hun ble informert om at hun skulle beregne tapet ut fra kapitalisert verdi varslet hun innklagede om dette og sa at kravet ville bli vesentlig høyere. Kapitalisert verdi av leietapet vil utgjøre mellom
144 000 – 180 000 kroner. Klageren krever 150 000 kroner.
Innklagede anfører:
Innklagede bekrefter at selgeren av leiligheten er fetter av innklagedes saksbehandlers tidligere kjæreste, men avviser at innklagede har hatt inngående kjennskap til leilighetens tekniske stand og hvordan oppussingen har skjedd. Innklagede uttrykker sin forundring over at dette tas opp da klageren i telefonsamtale har uttrykt at dette ikke lenger er noe tema, og heller ikke badets standard.
Innklagede avholdt til sammen tre private visninger før budrunden startet den 27. juli 2007. Det var to budgivere i budrunden. Innklagede videreformidlet informasjon gitt fra selger og nevnte at garasjeplassen sikkert kunne leies ut, dette med grunnlag i at innklagede ikke hadde ytterligere informasjon som kunne indikere noe annet. Klageren ble også oppfordret til å lese gjennom hele salgsoppgaven etter visningen.
Det fremgår ikke begrensinger på utleie av garasjeplass verken i vedtektene eller husordensreglene. Innklagede undersøkte med forretningsfører om det forelå begrensninger i utleiemuligheten for garasjeplassen, noe som ble avvist. Ved telefon til styreleder i sameiet ble det fortalt at dette var en intern regel, og at opplysningen verken fremkommer i vedtektene, husordensreglene eller i meglerbrevet. Styreleder trodde ikke det ville være vanskelig å leie ut garasjeplassen daflere av beboerne har to biler. Dersom det mot formodning ikke lot seg leie ut etter den interne regelen, kan det søkes om dispensasjon. Innklagedes saksbehandler kan ikke se hva han kunne gjort annerledes på salgstidspunktet.
Innklagede påpeker at det ikke er lagt frem dokumentasjon på hvilke forsøk klageren har gjort på å få leid ut garasjeplassen. Innklagede bestrider at det er garantert et visst nivå på leien, da dette reguleres av tilbud og etterspørsel. Innklagede avviser det fremlagte erstatningskravet som fullstendig urealistisk.
Innklagede mener han har håndtert salgsprosessen korrekt og i henhold til god meglerskikk og avviser ethvert krav fra klageren.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om erstatning på bakgrunn av feilaktig opplysning om utleie av garasjeplass.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53 og ulovfestede erstatningsregler.
Reklamasjonsnemnda behandler bare krav mot eiendomsmegler og ikke krav som gjelder forholdet mellom kjøper og selger.
Et vilkår for å kunne kreve erstatning er at det foreligger et økonomisk tap. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har garantert for at garasjeplassen kan leies ut til en bestemt pris. Reklamasjonsnemnda kan heller ikke se at det foreligger et økonomisk tap som følge av at garasjeplassen muligens må leies ut til en beboer i sameiet kontra utleie til eksterne.
Det er ikke dokumentert noen forhold som er omfattet av eiendomsmeglingslovens forbud mot egenhandel og opplysningsplikt om egeninteresse.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.