Klage nr:
003/09

Avgjort:
04.03.2009

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsjustering

Foretakets navn:
Garanti Eiendomsmegling Sarpsborg
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. mars 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren kjøpte og solgte bolig gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klageren står som hjemmelshaver og oppdragsgiver. Klagen er skrevet av klagerens venninne. Både betegnelsen «klageren» og «klagerne» blir brukt i fremstillingen.

Klagen gjelder i hovedsak misnøye med innklagedes oppfølgning i salgsoppdraget.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren bestemte seg for å selge huset sitt med utleiemulighet på grunn av problemer med leietakerne. Han kjøpte en leilighet gjennom innklagede som eiendomsmegler og skrev oppdragsavtale for salg av egen bolig med innklagede.

Boligen sto for salg fra 14. mars 2008 til 5. september 2008. Da huset ble solgt, skyldtes dette i følge klagerne ikke innklagedes innsats. Innklagedes saksbehandler var aldri til stede på visningene. Potensielle kjøpere har hevdet at han ikke ringte tilbake og var meget vanskelig å treffe. Klageren påpeker at boligen sto annonsert med et bilde fra vinteren (med snø) fram til juli og at dette ga et blikkfang i negativ retning. Bildet ble til slutt byttet ut.

Da klageren og hans venninne gjennom 15 år (heretter omtalt som klagerne) snakket om å trekke salget, ble de nesten»pratet i senk» om hvor dumt dette var. På grunn av den dårlige erfaringen med innklagedes saksbehandler ønsket ikke klagerens venninne at de skulle selge gjennom innklagede. Det ble forsøkt å stanse oppdraget. Ifølge klagerne skjedde dette før det var gjort noe fra innklagedes side, «umiddelbart etter at kontrakten var undertegnet», men det var likevel umulig. Da ville det koste flere titalls tusen kroner. Klagerne sier de ikke ville signert dersom de hadde visst hva navnetrekket i kontrakten skulle koste dem av penger og frustrasjon.

Klagerne påpeker at de har opplevde mye glemsomhet og misforståelser fra innklagedes side. Et eksempel på misforståelse var da innklagede fikk klageren (eier av boligen) til å redusere prisen med 100000 kroner og likevel gikk ut med gammel pris i annonsen for neste visning. Ifølge innklagede hadde han misforstått selv om det var hans forslag. Klageren ble spurt om han ville ha ny annonse og visning for hans egen regning, selv om feilen lå hos innklagede.

Da boligen ble solgt, fikk klageren et brev hvor det i overskriften ble opplyst med uthevet skrift at en annen eiendom var solgt.

Klagerne tok opp saken med daglig leder, men dette var ifølge klagerne bortkastet tid for begge parter. Klagerne sitter igjen med en vond følelse av å ikke bli trodd. Tilbakemeldingen fra innklagedes daglige leder var at innklagedes saksbehandler ikke kjente seg igjen. Klagerne opplever å bli avvise med at oppdraget er avsluttet og ble møtt med en «ovenfra og ned» holdning.

Klagerne føler de har fått veldig lite igjen for summen, 60 900 kroner, de betalte til innklagede.

Klagen er skrevet av klagerens venninne. Hun opplyser at klageren er eier av boligen og at hun virkelig har fått høre at hun ikke er den som har det avgjørende ordet overfor innklagede. Klagerens venninne føler hun har blitt fullstendig neglisjert selv om det er hun som har bidratt med den økonomiske biten, både når det gjaldt leiligheten og huset. Hun påpeker at dette var kjent for innklagede. Som et eksempel på hvordan innklagede neglisjerte klagerens venninne refererer hun til en telefonsamtale med innklagede. Klageren ba venninnen sin å ringe innklagede for å stoppe oppdraget. Klagerens venninne presiserte at klageren satt hos henne og ba innklagede ringe tilbake etter at han fikk regnet ut hva det ville koste. Innklagede overhørte dette, og ringte til klageren isteden. Ved siste visning var ikke klageren til stede. Klagerens venninne opplevde at hun da kunne brukes til åstille på visning. Klagerens venninne måtte reise hjem for å bistå visningen og det var denne visningen som førte til salget.

Klagerne viser til at det ble trukket for mye i premie til eierskifteforsikringen. Innklagede har sagt de skal tilbakeføre det som var trukket for mye. Innklagede ga ingen unnskyldning, men ga forsikringsselskapet skylden for feilen. Klagerens venninne ringte til forsikringsselskapet og fikk bekreftet sin mistanke om at det er innklagede som trekker premien fra oppgjøret og at beløpet kun blir overført til forsikringsselskapet.

Klagerne mener de er berettiget til en kompensasjon i det innbetalte beløpet og ber om en nøytral vurdering av saken. Klagerne mener en halvering av beløpet er et rimelig forslag.

Innklagede anfører:

Innklagede mottok oppdrag fra klageren den 14. mars 2008. Boligen ble befart den 5. mars 2008. Den ble annonsert med en prisantydning på 1 850 000 kroner, men på grunn av manglende kjøpsinteresse ble prisantydningen nedjustert. Den 18. juni ble prisen nedjustert til 1 775 000 kroner og så til 1 750 000 kroner den 30. juni. Det ble foretatt flere fellesvisninger med en erfaren visningsansvarlig. Dette ble avtalt på forhånd med oppdragsgiveren og er inntatt i oppdragsavtalen. I tillegg ble det foretatt en rekke enkeltvisninger med oppdragsgiver til stede.

Innklagede påpeker det ikke er fakturert ekstra for visninger. Klageren er heller ikke fakturert ekstra for annonsering da den avtalte markedspakken gir tilnærmet ubegrenset markedsføring.

Klagerens venninne klager over at innklagede har latt henvendelser og informasjon gå til oppdragsgiver og ikke til henne. Innklagede bekrefter at dette er korrekt. Oppdragsgiveren er hjemmelshaveren til eiendommen og han ytret ikke ønske om at innklagede skulle henvende seg til andre. Klagerens venninne var heller ikke bosatt på eiendommen og hadde ikke fullmakt fra oppdragsgiver som tilsa at innklagede skulle forholde seg til henne. Innklagede opplyser å ha hatt et hyggelig og godt forhold til oppdragsgiveren. Innklagede bekrefter også at klagerens venninne kontaktet innklagede med ønske om å si opp oppdraget, men presiserer at oppdragsgiveren aldri ytret et slikt ønske.

Under markedsføringen ble det tatt flere bilder av boligen, både ute- og innebilder. Første utebilde ble tatt i mars og neste i juli.

Klageren fremholder at det ble sendt akseptbrev på feil eiendom. Meglersystemet til innklagede har beklageligvis flettet inn selgers nye adresse i headingen på akseptbrevet, noe innklagede beklager. Innklagede fremholder likevel at dette ikke har noen konsekvens for den inngåtte avtalen mellom partene og at kontrakten som lå vedlagt brevet var korrekt.

Innklagede mener oppdraget er gjennomført i tråd med god meglerskikk.

Klagerens ytterligere anførsler:

Det er riktig at det ble foretatt flere fellesvisninger med en meglerassistent til stede. Vedkommende var ifølge klagerne svært lite informert om eiendommen. Dersom klagerne selv ikke hadde vært til stede, ville ikke interessentene fått svar på sine spørsmål vedrørende eiendommen.

Det har aldri blitt gitt en skriftlig fullmakt til innklagede om at venninnen skulle opptre på vegne av hjemmelshaveren, men dette har ifølge klagerne blitt meddelt innklagede muntlig. Det er således ikke riktig at klageren aldri har ytret noe ønske om at innklagede skulle forholde seg til andre enn ham.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om reduksjon i vederlag på bakgrunn av innklagedes gjennomføring av oppdraget.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

Etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 kan oppdragsgiveren få krav på vederlagsjusterting dersom det foreligger en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra innklagedes side.

I oppdragsavtalen står det at markedspakken som er avtalt, inneholder «1 annonsert fellesvisning med ansvarlig megler/medhjelper til stede». Det må derved anses for avtalt at ansvarlig megler eller medhjelper skulle være til stede ved én av fellesvisningene. Av oppgjørsoppstillingen fremgår det for øvrig at det ikke er fakturert ekstra for visninger, og Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har forsømt sine plikter på dette punktet.

Reklamasjonsnemnda kan heller ikke se at det er kritikkverdig å ha hovedkontakt med oppdragsgiver så lenge venninnen ikke er oppdragsgiver, ikke har bodd i boligen som selges og ikke har særskilt fullmakt fra oppdragsgiveren til å være kontaktperson.

Reklamasjonsnemnda bemerker på generelt grunnlag at eiendomsmeglere bør endre prisantydningen i tråd med avtaler med oppdragsgiver. Innklagede har ikke kommentert klagerens punkt om forglemmelse av prisjustering særskilt. Reklamasjonsnemnda kan imidlertid ikke se at en eventuell forsømmelse på dette punktet berettiger vederlagsjustering i denne saken.

Reklamasjonsnemnda vil rent generelt påpeke at bilder brukt i salgsoppgaven bør byttes ut hvis salget trekker langt ut i tid.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at feil angivelse av eiendommen i akseptbrevet har fått noen følger for avtalen mellom partene.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning foreligger det ikke forhold som berettiger vederlagsjustering.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.