RFE-2023-068
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 19. august 2024.
Per Racin Fosmark, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie/Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
Aktiv Bergen Vest
Saken gjelder:
Oppgjør, forbehold om at inventar skal følge med
Sakens spørsmål og bakgrunn
Klageren kjøpte eiendom formidlet gjennom innklagede meglerforetak 23. februar 2024. Det ble inngitt bud med forbehold om at alt av inventar skulle følge med. Klageren og selger ble uenige om hvilket inventar som skulle følge eiendommen. Spørsmålet i saken er hvorvidt megleren har opptrådt i strid med omsorgsplikten, herunder god meglerskikk gjennom sin håndtering av budprosessen og etterfølgende forståelse av avtalen om medfølgende inventar. Videre om dette berettiger klageren til erstatning fra meglerforetaket. Klageren krever erstatning tilsvarende det klageren har måttet betale for å erstatte inventaret som, i henhold til selgers og meglers oppfatning av avtalen, ikke fulgte med.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren ble enig med megler underveis i budgivningen om å akseptere en kjøpesum på 2 550 000 kroner forutsatt at alt av interiør i boligen ville være inkludert i kjøpesummen. Klageren opplevde å ha en tydelig kommunikasjon med megleren på telefon om dette under budgivningen. Dette ble også bekreftet i første utkast til kjøpekontrakt, hvor det i pkt. 6 var inntatt:
«All inventar følger med handelen.»
Kort etter ble klageren presentert en ny kjøpekontrakt, men en liste over inventar som var avtalt å følge med. Ettersom klageren oppfattet at det var gjort en avtale om at alt interiøret skulle følge med, brukte han ikke tid på å sette seg inn i denne listen. Klageren burde dobbeltsjekket dette, men stolte på at megleren håndterte dette i tråd med budet som ble gitt og aksept av dette. I stedet rotet megleren det til gjennom å love noe til kjøper og noe annet til selger for å få til en rask handel. Prosessen rundt dette har vært håndtert amatørmessig fra megler og klageren krever at budet hans, samt det som ble notert i første utkast til kjøpekontrakt blir stående. Selger krever 26 250 kroner for kjøp av alt av interiør som ikke stod på listen. Noe som vil utgjøre en samlet kjøpesum på 2 576 250 kroner. Det kreves at megler ordner opp med selger og erstatter det økonomiske mellomværende på 26 250 kroner. Klageren har holdt tilbake 26 250 kroner i oppgjøret.
Søndag 21. april 2024 hentet selger ut nattbordslamper fra soverom, tørkestativ, skrivebord, diverse bilder, alt av kjøkkenutstyr, kaffetrakter, vaskemaskin, to Tver, støvsuger, kurv til tepper, skittentøykurv og diverse puter fra leiligheten. Klageren krever at meglerforetaket betaler til selger det som selger krever for interiøret som ikke stod på listen med til sammen 26 250 kroner, eller det de måtte bli enige om i en forhandling.
Det er riktig at klageren ville tilby selger en sluttsum for alt utstyret for å bli ferdig med saken, men klageren kom ikke til enighet med selger. Han har nå kjøpt inn tilsvarende utstyr som ble tatt ut av leiligheten. Megleren har tydeligvis kommunisert noe til kjøper og noe annet til selger, og rotet til dette salget på best mulig vis. Det er megleren som er den profesjonelle parten i dette oppgjøret, ikke klageren. Megleren har opptrådd uprofesjonell og uærlig.
Det siste budet på 2 550 000 kroner ble inngitt muntlig til megler, hvor det ble påpekt at alt av inventar skulle følge med. Alt annet som blir påstått av megler er rent løgn.
Innklagede har i korte trekk anført:
Det siste budet fra kjøperen ble inngitt med slikt forbehold:
«Budet vårt inkluderer al interiør om mulig.»
Megleren tolket dette som at det var oppe til diskusjon og ikke avgjørende for budet. Det ble deretter kommunisert i forhandlingene muntlig, hva som kunne følge med og ikke. Det er viktig å påpeke at absolutt alt av møblement og inventar utenom TV, vaskemaskin og kjøkkenutstyr (bestikk etc) medfølgte handelen. Det ble tydelig kommunisert ut før aksept at overnevnte ikke fulgte med, men resten (som spesifisert i kontrakt) fulgte.
Klageren mener det motsatte, det står derfor ord mot ord hvor megleren og klageren er av ulik oppfatning. Det som taler mot klagerens sak, er at det er blitt spesifisert i både e-post og i selve kontrakten at det er satt opp en spesifikk liste over alt som var avtalt at skulle følge med. Dette ble klageren bedt om å spesifikt lese over (punkt 6 i kontrakt) og gi en tilbakemelding på via e-post. Dette gjorde klageren gjennom å svare OK før han deretter signerte nevnte kontrakt med bank ID. Han samtykket dermed to ganger til at nevnte liste skulle være gjeldene og godkjent. At han kom, rett før overtagelsen, med innsigelser til denne listen fremstod som merkelig. Å skrive at han godkjente liste/mail/kontrakt i blinde fordi han var sikker på at det var en felles enighet er et merkelig utsagn. Hele poenget med en kontrakt er å eliminere slike misforståelser/uenigheter.
Klageren har ikke bare godkjent kontrakten, men spesifikt blitt gjort oppmerksom på listen og bekreftet opptil flere ganger. Det er riktig at forbeholdet ble kopiert inn i første utkast, selger ga da tilbakemelding på at han ønsket å spesifisere listen etter avtale.
Det nevnes også at kjøper i ettertid har kontaktet selger og sagt at de ikke mener at selger har gjort noe galt her (de mener det er megler), og samtidig poengtert at summen på 26 000 kroner for gjenstående inventar er for høyt. Deretter har de tilbydd selger 16 000 kroner for inventaret. Et tilbakehold av selgers penger blir da uberettiget. For det første er det tilbakeholdt et høyere beløp enn det klageren selv mener inventarpakken er verdt, videre velger han å kjøre sak mot meglerforetaket i stedet for mot selger. Tilbakehold i deler av kjøpesummen er rettet mot selger som kontraktspart og ikke megler.
Klagen kan ikke føre frem. Her må skriftligheten og kontrakten være gjeldene, for øvrig står det ord mot ord.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen avvises.
Kjøper av denne eiendommen er [aksjeselskap], som ikke formelt sett er å anse som forbruker. I utgangspunktet faller derfor saken utenfor det nemnda skal behandle.
Partene er tilskrevet med tanke på hvem som er kjøper her, og varslet om at saken kan avvises. På bakgrunn av de svar partene har gitt på denne henvendelsen, er det ikke grunnlag for nemnda å anvende unntaksbestemmelsen i vedtektene punkt 1.4 tredje ledd.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Saken avvises.