RFE-2024-024

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 16. september 2024.

 

Per Racin Fosmark, leder

Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

 

 

Saken gjelder:

Sikringsobligasjon.

 

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

Den 14. august 2023 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens bolig. Oppdraget ble fornyet en gang. Underveis i salgsprosessen ønsket klageren å refinansiere boligen, hvoretter banken stilte som betingelse at meglerforetaket slettet pantet sitt med tinglysningssperre og urådighet. Meglerforetaket motsatte seg dette. Spørsmålet i saken er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ikke slette urådighetspantet. Videre er det spørsmål om det er grunnlag for vederlagsnedsettelse. Klageren krever at meglerens vederlag settes ned med 17 000 kroner.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført:

I forbindelse med salget etablerte meglerforetaket urådighetspant i boligen. Boligen ble ikke solgt og klageren måtte refinansiere for å samle lånene sine og redusere renteutgiftene.

Klageren fikk refinansiering godkjent, men banken stilte som forutsetning at meglerforetaket slettet urådighetspantet som var tinglyst på eiendommen. Meglerforetaket nekter å slette pantet, og refinansieringen kunne av den grunn ikke gjennomføres. Uten refinansieringen ville klagerens økonomi kollapse, og hun ville kunne risikere tvangssalg av sine øvrige eiendommer.

Klageren viste til at meglerforetaket hadde mulighet til å ta urådighetspant umiddelbart etter at refinansieringen var gjennomført, men de nektet likevel.

Meglerfirmaet har ikke foreslått noe alternative tiltak for klageren, og har i stedet sluttet å besvare henvendelsene hennes. Dersom meglerforetaket hadde gjort jobben sin og solgt boligen i første omgang, ville ikke klageren hatt behov for å refinansiere.

Klageren er påført store økonomiske utfordringer som følge av dette, og krever at meglerens vederlag settes ned med 17 000 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det ble rutinemessig tinglyst en panterett med tinglysningssperre og urådighetserklæring på eiendommen i forbindelse med oppdragsinngåelsen. Panteretten var pålydende 2 275 000 kroner og ble tinglyst i eiendommen den 22. juni 2023. Øvrige heftelser i eiendommen var en panterett til Nordea på 1 500 000 kroner som hadde prioritet foran panteretten med tinglysningssperre.

Boligen ble lagt ut i markedet med en prisantydning på 1 800 000 kroner. Det tok tid å få solgt boligen og oppdraget ble forlenget for nye seks måneder i november 2023. På tidspunkt for ønske om refinansiering var boligen fremdeles usolgt.

Klageren hadde vært i kontakt med [refinansierings firma] og fått lånetilsagn fra [en bank]. Banken skulle tinglyse en samlet pantsettelse («flåtepant») på seks millioner kroner som sikkerhet for flere eiendommer. I den forbindelse krevde banken at meglerforetaket slettet sin panterett med tinglysningssperre i eiendommen, slik at de kunne tinglyse sitt pant.

Meglerforetaket svarte at de ikke ville slette sikringspantet, men kunne samtykke til at banken fikk tinglyst sitt pant. Slikt samtykke til tinglysning er den vanlige måten å håndterer slike situasjoner på. Banken stod fast på sitt krav om at sikringspantet måtte slettes for at de skulle kunne refinansiere. For å finne en løsning for klager tilbød meglerforetaket å slette urådigheten og vike prioritet for bankens pant mot at banken innestod for at megler fikk godtgjort vederlag og utlegg før banken fikk dekket sitt krav i eiendommen.

Banken fastholdt sitt krav om at meglerforetaket skulle slette sin sikringspant. Det ble forklart at de ikke hadde systemer som ivaretok samtykke til tinglysing fra megler. Da det var uaktuelt for meglerforetaket å slette sin panterett, rådet de selger til å avslutte oppdraget. Sikringspantet ble slettet straks etter at oppdraget ble avsluttet.

Det er god meglerskikk å sørge for at det er tinglyst en panterett med tinglysningssperre og urådighetserklæring på eiendommen. I henhold til foretakets interne rutiner skal sikringspantet være tinglyst når eiendommen markedsføres.  Ved å tilby samtykke til tinglysing og vikelse av prioritet og sletting av urådighet har meglerforetaket gjort det de kunne for at klageren skulle få refinansiert sin bolig. Meglerforetaket har etter dette ikke brutt god meglerskikk. Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

I denne saken var meglerforetaket villig til å samtykke til at banken fikk tinglyst sitt pant i eiendommen. Dette er helt vanlig ved salg av boliger og fritidseiendommer, hvor megler rutinemessig normalt tinglyser en panterett med tinglysningssperre og urådighetserklæring på eiendommen. Megleren har følgelig opptrådt helt korrekt og i samsvar med god meglerskikk. Sikringspantet ble også slettet straks etter at oppdraget var avsluttet.

Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klager] gis ikke medhold.