Klage nr:
025/09

Avgjort:
29.04.2009

Saken gjelder:
Meglers utlegg/ vederlag

Foretakets navn:
Privatmegleren Parkveien 21, Parkveien Eiendomsmegling AS
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 29. april 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren forsøkte å selge sin eiendom gjennom innklagede som eiendomsmegler. Tvisten gjelder innklagedes krav på dekning av utlegg og vederlag da avtale ikke kom i stand.

Oppdragsavtalen er signert 19. februar 2008.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren spurte innklagede ved flere anledninger hvilke utgifter som ville bli fakturert for dersom salg ikke kom i stand. Innklagede sa at det kun var utgifter til annonsering og takstmann som ville påløpe. Dette ble ifølge klageren bekreftet flere ganger muntlig, på telefon og i samtale på kontoret, samt på mail.

I oppdragsavtalen står det at «Ved avtalt provisjonsvederlag tilkommer intet honorar hvis boligen ikke blir solgt. Oppdragsgiver skal dog betale utlegg». I pristilbudet er formuleringen slik: «+ eventuelle avtalte utlegg». Tvisten dreier seg om hvilke utlegg som var avtalt ved signering. Klageren mener avtalen var klar og at han skulle betale annonsering og takstmann dersom eiendommen ikke ble solgt.

Klageren viser til e-postkorrespondansen før signeringsmøtet. I mailen spurte klageren «Hva skjer om vi inngår avtale om salg ogleiligheten ikke blir solgt innen de seks månedene? Hvor mye vil det koste? Hvilke utgifter sitter jeg med da?»

Innklagede svarte «Jeg tar ikke betalt for en jobb som ikke er utført, altså intet salg intet honorar vil bli avtalt. Takstmann vil dog ha betalt for det han har levert, og det samme gjelder for annonser i […]. Pris varierer alt ettersom hvilken annonsestørrelse du vil ha». Da innklagede kun holdt disse to postene frem fra listen i avtalen, tolket klageren det slik at de andre utgiftene kun ville bli fakturert dersom eiendommen ble solgt. Hvis det motsatte gjaldt, burde innklagede avkreftet dette da klageren spurte han direkte om dette.

Foretaket tok klagerens første klage til følge og krediterte visningshonoraret.

Klageren fremholder også følgende

– Innklagede opererer med feil datoer på brev og oppdragskjema. På oppdragsskjemaet står det 14. januar mens signeringsmøtet ble avholdt 19. februar i innklagedes lokaler.

– Henvendelser til foretaket ble ikke besvart, verken e-post eller telefoner.

– Istedenfor svar på klagerens krav, fikk klageren etter to måneder svar på mail om at revisoren krever at klageren betaler det resterende beløpet.

– På signeringsmøtet lovet innklagedes saksbehandler at han skulle foreta visningene. Andre visningshelg sendte innklagedes saksbehandler en kollega for å avholde visningen.

– Annonseringen på finn.no ble ikke fjernet etter at salgsforsøket ble avsluttet. Klageren måtte selv varsle innklagede om dette og be ham stoppe annonseringen.

– Nøklene innklagede disponerte ble ikke oversendt klageren før etter at klageren purret på han to ganger.

– Kravet om betaling ble sendt til inkasso selv om kravet var omtvistet. Klageren påpeker at dette er brudd på god inkassoskikk.

Klageren ønsker at innklagede frafaller kravet om merbetaling. Det opplyses at utlegg til annonsering og takstmann er betalt. Klageren ønsker at Reklamasjonsnemnda vurderer om innklagede har handlet i tråd med god meglerskikk vedrørende saksbehandling og måten kravet ble kommunisert på.

Innklagede anfører:

Oppdateringene på finn.no er gjort etter telefonsamtaler, men er ikke loggført. Dato på oppdragsskjema er fra utskriftsdato. Innklagede bekrefter at oppdraget ble signert den 19. februar 2008. Innklagede har registrert 28. januar 2008 som dato for igangsettelsen, da klageren i mail skrev at han ville «starte nå».

Innklagede bekrefter at han hadde flere visninger, men at han ikke har tatt betalt for disse da han hadde salgsgaranti. Ifølge oppdragsavtalen skal utlegg betales. Det ble gitt opplysninger om dette i e-post med vedlegg av 14. januar 2008. Innklagede påpeker at det aldri ble stilt spørsmål til «mindre utlegg i senere mailer som vi mener kommer klart nok fram i våre oppdragsavtaler».

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelderspørsmål om berettigelse av innklagedes faktura overfor klageren.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

Reklamasjonsnemnda bemerker innledningsvis at nemnda ikke tar stilling til om innklagede har fulgt god inkassoskikk ved inndrivelsen av kravet.

Spørsmålet i saken er om innklagede har krav på dekning av utlegg til kartutsnitt/reguleringsplan/målebrev, internett tilknytning, utlegg bilder, utlegg salgsoppgaver. Innklagede har krevd disse postene dekket i faktura med fakturadato 10. september 2008.

Det er ikke omstridt at oppdragsavtalen ble underskrevet 19. februar 2008. E-posten som det er referert fra, er datert 28. januar 2008. Klageren har i etterkant av mottatt e-post underskrevet oppdragsavtalen hvor det står spesifisert en utleggsliste som omfatter flere utgiftsposter enn angitt i e-posten datert 28. januar 2008.

Formuleringen i pristilbudet, som er «+ eventuelle avtalte utlegg», sett i lys av den pågående e-postkorrespondansen, hvor det fremkommer at klageren bare skulle betale for annonse og takst, gir rom for misforståelser. Klageren kan ha hatt grunn til å tro at han bare skulle betale for annonser og takst.

I oppdragsavtalen underskrevet 19. februar står det imidlertid at «Ved avtalt provisjonsvederlag tilkommer intet honorar hvis boligen ikke blir solgt. Oppdragsgiver skal dog betale utlegg». Det er i oppdragsavtalen videre spesifisert hvilke utlegg som inngår i det avtalte. Oppdragsavtalen isolert sett er klar mht hvilke utlegg som skal betales. Reklamasjonsnemnda finner under en viss tvil at oppdragsavtalen her må legges til grunn til tross for pristilbudet og e-postkorrespondansen, slik at klageren må betale alle utlegg som fremgår av oppdragsavtalen.

Det er imidlertid i strid med god meglerskikk å gi et inntrykk av et kostnadsbilde som kan være egnet til å misforstås, slik pristilbudet og e-postvekslingen gjør.

Etter oppdragsavtalen har innklagede krav på dekning av utlegg for innhenting av kommunale reguleringsplaner med
kr 1 500. Innklagede har i fakturaen krevd kr 560 inkl mva og er berettiget til dette.

Innklagede har også etter oppdragsavtalen krav på betaling for fotografering med kr 1 850. Innklagede har krevd
kr 1 500 eks mva. Sum inkludert mva utgjør kr 1 875.

Innklagede har fakturert klageren for kr 4 125 inkl mva for utlegg til salgsoppgavene, mens det i oppdragsavtalen står kr 3 923. I oppdragsavtalen står det etter spesifisering av utlegget «(kan variere: eks. 60 pros.)». I ordreinformasjonen fremgår det at det er bestilt et opplag på 60.

Hva gjelder punktet «Internettilknytning- inkl oppdatering av finn- 2 ganger» pålydende kr 1 540, kan Reklamasjonsnemnda ikke finne grunnlag for dette beløpet i utleggslisten i oppdragsavtalen. Internettilknytning er bare oppgitt til kr 638.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning har innklagede fakturert klageren for mye i henhold til oppdragsavtalen hva gjelder fotografering (kr 25), utlegg til salgsoppgaver (kr 202) samt kr 902 hva gjelder differansen vedrørende internettilknytningen.

For øvrig bemerker Reklamasjonsnemnda på generelt grunnlag at det er i tråd med god meglerskikk å besvare henvendelser fra oppdragsgivere innen rimelig tid.

Konklusjon:

Innklagede har ikke krav på deler av kravet i tråd med Nemndas bemerkninger.