RFE-2024-071

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 27. januar 2025.

Jan Eivind Norheim, leder
Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet

Klager: v/advokat Jan Olav Andersen

Innklaget: Advokat Knut Hodneland. Ræder Bing Advokatfirma AS

Saken gjelder: Brudd på undersøkelsesplikten, herunder god meglerskikk og krav om erstatning

Sakens spørsmål og bakgrunn

Innklagede advokat fikk i oppdrag fra klagerens barnebarn å gjennomføre oppgjøret etter salg av ubebygget sjøtomt som klageren sto som hjemmelshaver til. Eiendommen ble angivelig gitt i gave som forskudd på arv fra klageren til barnebarnet, men uten at hjemmel ble overført. Av erklæringen om overføringen fremgikk det ikke at barnebarnet fritt kunne disponere over eiendommen rettslig, herunder pantsette eller overføre hjemmelen til eiendommen, uten samtykke fra klageren. Innklagede advokat hevder at samtykke ble gitt, mens klageren på sin side hevder at han ikke har gitt slikt samtykke, men påstår at barnebarnet har samtykket gjennom misbruk av hans Bank ID. Spørsmålet er om advokaten gjennom sin håndtering av oppdraget har opptrådt i strid med god meglerskikk og eiendomsmeglingsloven §§ 6-3 og 6-4, samt hvitvaskingsloven § 9-12. Videre om dette gir grunnlag for erstatningsansvar for advokaten. Klageren krever 9,6 millioner kroner i erstatning.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat som oppfyller vilkårene for eiendomsmegling.

Partenes syn på saken

Klageren har i hovedsak anført:
Klageren er en kreftsyk mann på snart 90 år, som har blitt misbrukt av sitt barnebarn ved at barnebarnet har utferdiget og signert en erklæring som har gitt han råderett over klagerens eiendom. Han har også signert elektronisk på vegne av bestefaren. Innklagede advokat har brukt denne erklæringen til å pantsette eiendommen for 3 500 000 kroner og senere overført hjemmelen til den til et aksjeselskap som var klient av advokaten. Klageren har aldri signert på noen av de tinglyste dokumentene. Barnebarnet har erkjent at det var han som signerte dokumentene med bestefarens elektroniske Bank ID. Innklagede advokat har aldri kontaktet klageren verken skriftlig eller telefonisk.

Eiendommen er en ubebygget sjøtomt som er taksert til 9,6 millioner kroner.

Advokaten har opptrådt i strid med god meglerskikk og eiendomsmeglingslovens §§ 6-3 og 6-4. I tillegg har han brutt hvitvaskingsloven § 9-12. Hadde innklagede advokat foretatt de undersøkelser som han burde, ville skaden aldri skjedd. Klageren har lidt et betydelig økonomisk tap.

Ved gjennomføring av de elektroniske tinglysingene skal den som signerer med Bank ID få både en e-post og SMS. Klageren har ikke mottatt noen e-post eller SMS med opplysninger om signatur. Han verken kan eller har brukt sin egen Bank ID. Advokat påstår at den omtalte erklæringen er fremlagt for advokat i et annet advokatfirma, uten at de har hatt noen innvendinger til erklæring. Etter samtaler med advokaten i dette firmaet avviser vedkommende å ha sett den omtalte erklæringen. Eneste befatning advokatfirmaet har hatt med saken var at de har fått oversendt dokumenter fra advokaten med oppfordring til å bekrefte barnebarnets signatur. Dette skjedde i advokatfirmaets resepsjon og advokaten der var ikke noe vitne. Klagerens representant har vært i kontakt med Digitaliseringsdirektoratet for å bringe klarhet i om de kan dokumentere endringer i kontaktinformasjon til klagerens digitale bank ID. Telefonisk har de opplyst at de kan se at det har vært endringer, senest i februar 2024. De har videre henvist innsyn hos Datatilsynet. Datatilsynet ble tilskrevet i brev av 29. mai 2024.

Saken skal ikke avvises Det kan ikke herske noen tvil om at advokaten har opptrådt som mellommann ved overdragelse av eiendommen fra klageren til selskapet. Det er advokaten som har opprettet kjøpekontrakt, sikringsobligasjon og skjøte. Det er advokaten som har gjennomført den elektroniske signering og tinglysingen.

Klagerens barnebarn er anmeldt til politiet for det forhold denne saken gjelder politiet opplyser at han dessuten er under etterforsking for diverse økonomiske straffbare forhold i tilknytning til selskaper som er slått konkurs/tvangsoppløst. Tiltale vil trolig bli tatt ut i nærmeste fremtid.

Innklagede har i hovedsak anført:
Det følger av punkt 1.3 i Avtale og vedtekter for Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester at:

«Nemda behandler klager på foretak eller advokat som driver eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsloven § 2-1, jf. § 2-10, om de objekter foretaket/advokaten formidler og om oppdragstakers/meglers plikter etter eiendomsmeglingsloven.»

Innklagede har ikke «formidlet» eiendommen, og har ikke hatt formidlingsoppdrag vedrørende eiendommen der klager, har vært selger, kjøper eller interessent. Innklagede anfører at den bistand som er ytt til andre parter knyttet til hjemmelsoverføring av eiendommen ikke etablerer klagerett. Klagen anmodes på det grunnlag avvist av nemda med hjemmel i punkt 5.2, jf. pkt. 5.1 i Avtale og vedtekter for Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester.

Innklagede har bistått med gjennomføring av hjemmelsoverføring av eiendommen mellom to næringsdrivende, selskapet som overtaker og klagerens barnebarn som fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Hjemmelsoverføringen gjaldt oppgjør etter misligholdt lån knyttet til næringsvirksomhet.

Det er videre anført fra klagerens side at bestemmelser i lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) skal være brutt. Dette avvises, og det eventuelle forholdet ligger i alle tilfelle utenfor nemdas saksområde.

Klagen er beheftet med en rekke feil og unøyaktigheter. Det er riktig at eiendommen har vært eiet av klageren «i mange år», men eiendommen ble i juli 2020 gitt bort i gave flere år forut for den hjemmelsoverføring som er angitt som grunnlag for klagen. Det avvises at eiendommen har en slik verdi som angitt i taksten fremlagt av klageren. Klageren har ikke lidt et tap ved hjemmelsoverføring av eiendommen han ga bort flere år tidligere.

Det er ytt bistand i tilknytning til et oppgjørsoppdrag, som på nærmere vilkår kan være omfattet av eiendomsmeglingsloven. Oppdragsgiver i forbindelse med oppgjøret var selskapet og klagerens barnebarn. Det ble inngått egen oppgjørsavtale mellom partene. Oppgjørsavtalen som var bilag til kjøpekontrakten, skal være kjent for klageren, ettersom han signerte kjøpekontrakten med Bank ID. Det er ikke inngått et oppgjørsoppdrag eller noe ordinært eiendomsmeglingsoppdrag med klageren, og dermed heller ikke inngått noen oppdragsavtale med han. Eiendomsmeglingsloven § 6-4 tilsier ikke at det skal inngås oppdragsavtaler med andre enn oppdragsgiver. Det foreligger ikke brudd på denne bestemmelsen.

Både selskapet og barnebarnet opptrådte begge som næringsdrivende i forbindelse med saken. Det var andre advokater som direkte hadde bistått de begge i den forutgående sak, og bistanden knyttet til oppgjøret ble gjennomført med omsorg for begge parters interesser uten opptreden som på noen måte er egnet til å svekke tilliten til oppdragstakerens integritet og uavhengighet. Det gjenspeiles eksempelvis i den tilbakekjøpsrett som ble etablert og sikret. Oppgjørsoppdraget er utført i tråd med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

Klagen synes å være begrunnet med at barnebarnet skal ha foretatt et nærmest totalt ID-tyveri fra og mot klageren, og at innklagede burde ha avdekket dette. Det avvises at det påståtte ID-tyveri kunne eller burde blitt avdekket av innklagede, og vises her særlig til den gjentatte og omfattende indentifisering av klageren samt korrespondansen med klageren og andre nærstående i den aktuelle tidsperioden.

Eiendommen ble gitt som forskudd på arv fra klageren til barnebarnet, men uten at hjemmel ble overført. Erklæringen om overføring av eiendommen fra klageren til barnebarnet angir at dette skjedde som gave. Det bestrides at erklæringen er uklar. Det fremgår klart at eiendommen er overført som gave, og at barnebarnet står fritt til å faktisk disponere over eiendommen. Det fremgår imidlertid ikke av erklæringen at barnebarnet fritt kan disponere over eiendommen rettslig, herunder pantsette eller overføre hjemmelen til eiendommen, uten samtykke fra klageren.

Klageren ga samtykke til de rettslige disposisjonene ved elektronisk signering med Bank ID ved både pantsettelsen knyttet til lånet og den senere hjemmelsoverføringen til selskapet.  Erklæringen er fysisk signert av både klageren og barnebarnet.

Det var først i april 2024 at det ble anført at gavebrevet var falskt, og at signaturen fra klageren skal være påført av andre enn ham. Gavebrevet er bekreftet med elektronisk signatur utført med Bank ID fra klageren, på et tidspunkt etter at han har opplyst at han var kjent med at eiendommen var pantsatt som sikkerhet for lån med barnebarnet som låntaker. Det er ulikheter mellom signaturen på erklæringen og signaturen vedlagt klagen, men denne ulikheten kan skyldes flere faktorer enn forfalskning. Fremleggelse av det som angis å være en signatur fra klageren pr 2024 rundt 4 år etter signering av erklæringen synes lite relevant for vurderingene knyttet til håndtering av oppgjørsoppdraget i 2023. Det er ikke noe rettslig krav om vitnebekreftelse av signaturer ved denne typen gaveoverføringer, slik det ville vært dersom erklæringen også hadde gitt barnebarnet rett til å rettslig disponere over eiendommen uten klagerens forutgående samtykke. Erklæringen ble lagt frem for advokat i advokatfirmaet som bistod i forbindelse med etableringen av pantet i eiendommen, uten at de tilsynelatende har hatt noen innvendinger til erklæringen. Eiendommen ble stilt som sikkerhet for lån knyttet til næringsvirksomhet.

For å etablere pant i eiendommen ble det innhentet elektronisk signatur fra barnebarnet som pantsetter samt fra klageren som hjemmelshaver. Pantedokumentet ble signert elektronisk av klageren med Bank ID. Pantet ble etablert ved e-tinglysing, og med ID-kontroll samt innhenting av elektronisk signatur med Bank ID som sidestilles med vitnebekreftet underskrift. Kartverkets tjeneste Eiendomstjenester ble benyttet som portal for e-tinglysingen, og signaturer samt varsel om dokument til signering og øvrig korrespondanse ble håndtert av Posten Signering via ID portalen for Statens Kartverk. Dette er i tråd med gjeldende regelverk og god meglerskikk. Det forelå ikke grunnlag for mistanke om annet i dette tilfellet, og ikke grunnlag for ytterligere tiltak ut over slik kontroll og signering.

I etterkant av at låneavtale ble inngått, kontaktet klageren via sin sønn, innklagedes kollega med spørsmål om hvor mye lån eiendommen tjente som sikkerhet for. Det ble i denne sammenheng ikke opplyst at barnebarnet skulle ha misbrukt klagerens elektroniske signatur.

Lånet fra selskapet til barnebarnet ble ikke ble innfridd til tiden, og det ble dermed sendt varsel om tvangsinndrivelse. barnebarnet meddelte etter dette at han ikke var i stand til å gjøre opp kravet som avtalt. Partene avtalte derfor at eiendommen skulle overdras til selskapet, men med den begrensning at barnebarnet skulle få rett til å kjøpe tilbake eiendommen på nærmere bestemte vilkår.

Avtale om overdragelse av eiendommen 27. april 2023 ble gjort i forbindelse med frivillig oppgjør for det misligholdte lån, ved overføring av eiendommen som det avtalte sikringsobjekt. Avtalen om overdragelse fastsatte en tilbakekjøpsrett frem til 27.april 2024. I tilknytning til inngåelsen av avtale om overdragelse ble det gjennomført fornyet ID-kontroll og innhentet erklæring om samtykke til overdragelsen fra klager som hjemmelshaver.

«Jeg, [klagerens navn], bekrefter herved at Eiendommen er overført til Selger ved gavebrev datert 22.07.2020, som beskrevet overfor i punkt 2.»

Avtalen om overdragelse med dette tillegg ble signert av klageren 28. april 2023, kort tid etter at advokaten hadde vært i kontrakt med klageren pr e-post samt ved telefonsamtale med hans sønn der det allerede etablerte pantet ble omtalt. Advokaten var ikke informert av klageren om at hans Bank ID var misbrukt ved tinglysingen av pantet ett år i forveien, og innklagede fant ingen grunn til å betvile at det var klageren selv som var i besittelse av egen Bank ID, og som avga sitt bekreftende samtykke ved den aktuelle e-signatur. Signatur med Bank ID kvalifiserer som ID-sjekk uten personlig oppmøte og som vitnebekreftet signatur i tilknytning til tinglysing, og advokaten var ikke kjent med forhold som tilsa at andre enn klageren var i besittelse av eller benyttet seg av hans Bank ID.

Oppgjørsavtalen knyttet til overdragelsen av eiendommen anga at det skulle etableres en sikring i eiendommen til fordel for oppgjørsansvarlig, innklagede, som sikkerhet for begge parter. Sikringen skulle bestå i eiendommen også etter hjemmelsoverføring, som sikkerhet for den avtalte gjenkjøpsrett. Sikringen ble signering av barnebarnet og gitt hjemmelshaversamtykke fra klageren. Klager signerte dette med Bank ID. Sikringen ble tinglyst 28. april 2023. Eiendommen ble overskjørtet ved tinglysing av skjøte i tråd med oppgjørsavtalen og avtalen om overdragelse. Skjøtet var signert av barnebarnet, og gitt hjemmelshaversamtykke fra klageren. Klager signerte dette med Bank ID. Skjøtet ble tinglyst 04. mai 2023.

Advokaten har hatt kontakt med klager gjennom flere epost-utvekslinger, ved signering av dokumenter via Posten Signering, og vår digitale signeringsløsning, hvor klageren ved i alt fire anledninger har signert elektronisk med Bank ID etter å ha mottatt varsel/link til signering direkte til egen e-post eller mobil til kontaktinformasjon fra Statens register over digital kontaktinformasjon. Klageren har ved alle disse anledningene etter mottatt signeringsforespørsel samtykket til de rettslige disposisjonene, med elektronisk signering med Bank ID, som er sidestilt av Kartverket med vitnebekreftet underskrift. Etter mottak av epost 22. mars 2023 omtalt foran der det tinglyste pant fra året i forveien omtales innhentes det samtykke fra klageren hele tre ganger, alle tre ganger ved bruk av sikker identifisering med Bank ID. Hverken e-posten fra klageren 22. mars 2023 eller den senere korrespondanse gav grunnlag for mistanke om gjentatte tilfeller av misbruk av Bank ID eller andre forfalskninger.

Klageren har et eget ansvar for å hindre misbruk av egen elektronisk id som forsterkes dersom klageren som følge av det tinglyste pant fikk, eller burde fått, mistanke om mulig misbruk av dette forut for tinglysing av sikring og hjemmelsoverføring. Etter gjennomført overskjøting vil klageren også ha mottatt melding om dette direkte fra Kartverket pr e-post/SMS i mai 2023 uten at det ut fra det opplyste er tatt til motmæle mot dette overfor Kartverket, ny eier eller oppgjørsansvarlig, innklagede, som står angitt med tinglyst sikring før nå i april 2024 over ett år senere. Meldingen fra Kartverket ved hjemmelsoverføring angir konkret at «Overdragelse av [knr., gnr., bnr.] er tinglyst. Ved spørsmål, kontakt oss på telefon [telefonnummer]. Med hilsen Kartverket». Slik melding sendes direkte til den kontaktinformasjon det offentlige har registrert i Statens register over digital kontaktinformasjon, formodentlig direkte til klagers mobiltelefon pr SMS. Innklagede har i tilknytning til gjennomføring av overskjøting, eller forut for dette, ikke mottatt opplysninger som tilsier at andre enn klageren har besittelse av hans e-post, mobiltelefon og Bank ID, og finner selv i dag dette som lite sannsynlig.

Eiendommen ble taksert til 3 millioner kroner den 8. januar 2020, og ble benyttet som sikkerhet for et lån på «NOK 3.490.933» som angitt i låneavtalen. Ved avtalen om overdragelse av eiendommen, ble «Kjøpesummen» angitt å tilsvare utestående gjeld stor NOK 2.703.674 pr april 2023. Tilbakekjøpsretten angitt i avtalen om overdragelse av Eiendommen fastsatte følgende:

«Tilbakekjøpsverdien» til «Kjøpesummen, med tillegg av 20% rente per år beregnet fra 01.04.2023 til Selger igjen overtar eiendomsretten til eiendommen. Samt Kjøpers omkostninger som følge av misligholdet av Låneavtalen.»

Det fremstår som lite sannsynlig at eiendommen har hatt en verdistigning på over 255% det siste året. Klagerens fremlagte takst datert 9. mars 2024, er angitt å være en «Forhåndstakst – verditakst av tomt boligformål». Eiendommens verdi er ikke direkte relevant for klagen, men det kommenteres kort at taksten etter sin datering forelå i god tid før utløpet av avtalt tilbakekjøpsrett. Taksten angir en meget lang rekke forutsetninger som formodentlig ikke er til stede i dag, eller som var til stede på tidspunktet for overskjøting. Taksten representerer dermed ikke den faktiske verdien pr i dag. Det fremgår av punktet «Reguleringsforhold» i taksten at eiendommen «ligger i LNRF-område», med begrenset mulighet til bebyggelse uten betydelige kostnader knyttet reguleringsplan og infrastruktur. Taksten legger likevel til grunn et tenkt, eller ønsket, scenario der tomten forutsettes bebygget både med en bolig på 220m2 og et «nøst» ved sjøen innenfor 100-metersbeltet. Innklagede fastholder at en verdi i området 2,5 til 3,5 millioner kroner fremstår som markedsmessig slik eiendommen stod på transaksjonstidspunktet.

Meldinger om signering av hjemmelshaversamtykke til henholdsvis pantedokument, sikringsobligasjon og skjøte ble sendt direkte via portalen Eiendomstjenester driftet av Statens Kartverk. Statens Kartverk benyttet tjenesten Posten Signering for gjennomføring av signeringene. Meldinger om dokumenter til signering gikk ut som varsel med link til signering direkte til e-post eller mobil hentet fra kontaktinformasjon angitt i Statens register over digital kontaktinformasjon. Som bruker av tjenesten fra Kartverket anga man ikke e-post eller mobilnummer til den som skulle signere, og fikk heller ikke tilgang til denne informasjonen. Innklagede kan derfor ikke opplyse hvilken e-post eller telefon som er varslet. Det signerte dokumentet sendes deretter automatisk ut til digital postkasse, Digipost eller tilsvarende, direkte fra Kartverket. Innklagede er ikke kjent med hvorvidt dette sendes ut pr e-post eller fysisk post dersom man ikke har opprettet digital postkasse.

Dersom det skulle være foretatt endringer i kontaktinformasjonen knyttet til Bank ID og/eller i Statens register over digital kontaktinformasjon, er dette forhold som innklagede ikke er kjent med, og som innklagede ikke har hatt grunnlag for mistanke om.

Innklagede har kontaktet kartverket som i e-post 25.11.2024 har bekreftet at det ble sendt varsel ved hjemmelsoverføring av eiendommen, og har videre opplyst at slikt varsel gikk pr. SMS til mobilnummeret til klager.

Innklagede opplever at dette underbygger oppfatningen om at påstanden om at klager skulle være ukjent med eiendomstransaksjonen er oppkonstruert lang tid i etterkant.

Klageren har et eget ansvar for å hindre misbruk av egen elektronisk ID, dette forsterkes dersom han som følge av det tinglyste pantet fikk, eller burde fått, mistanke om mulig misbruk av dette forut for tinglysing av sikring og hjemmelsoverføring.  Etter mottak av epost 22. mars 2023 der det tinglyste pant fra året i forveien omtales innhentes det som samtykke fra klageren ytterligere tre ganger. Alle tre ganger ved bruk av sikker identifisering med Bank ID. Hverken e-posten fra klageren 22. mars 2023 eller den senere korrespondanse gav grunnlag for mistanke om gjentatte tilfeller av misbruk av Bank ID eller andre forfalskninger. Avtaleskjema med vilkår for Bank ID fra Nordea angir klart hvilke forpliktelser som følger ved det å få utstedt Bank ID, og hvilket ansvar den enkelte selv har for å hindre misbruk av signatur og ID. Det er klagers ansvar å ha kontroll med egen Bank ID, og innklagede har grunnlag etter retningslinjene for Bank ID til å legge til grunn at signaturer og bekreftelser er avgitt av rette vedkommende. Anførselen om at klageren «verken kan eller har bruk sin egen Bank ID» fritar ikke [klageren] for de plikter han har påtatt seg ved å få utstedt Bank ID. Opplysningen er også ny i juni 2024.

Klager har slik innklagede har forstått det oppgitt at han ikke på noe tidspunkt har vært i besittelse av Bank-ID eller har aktivert slik tjeneste. Dette er uriktig, og synes erkjent av klager i stevning inngitt av advokat på klagers vegne den 28. august 2024.  Fra stevningen fremgår det at «[klageren] har derimot fått regelmessig bistand av sin sønn, [navn], og noen ganger fra [barnebarnet], for å betale regninger og/eller foreta andre nødvendige elektroniske signeringer ved bruk av Bank-ID, etter at Bank-ID ble innført.»

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og hvitvaskingsreglementet, samt krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.

Avvisning
Nemnda mener det ikke er grunnlag for å avvise klagen. Det vises til at innklagede har hatt oppgjørsoppdrag i saken, jf. eiendomsmeglingsloven § 1-2 andre ledd, noe som i og for seg ikke er bestridt. Det er ikke avgjørende at klager ikke var selger. Det vises til nemndas vedtekter punkt 1.4, der det fremgår at nemnda behandler klager fra «øvrige interessenter» som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav mot en advokat. I den grad klager ikke var reell eier av eiendommen, faller han i alle fall inn under nevnte kategori. Videre er ikke nemndas kompetanse strengt avgrenset mot eiendomsmeglingsloven, ettersom en klage kan angå alle sider ved utøvelsen av virksomheten, jf. vedtektene punkt 1.3. Et eventuelt brudd på hvitvaskingsregelverket vil uansett være et tungtveiende moment i vurderingen av om megler har brutt god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3 første ledd, som er i kjerneområdet for nemndas kompetanse.

Etter dette fremmes klagen til realitetsavgjørelse.

Om innklagde advokat har opptrådt i strid med god meglerskikk mv.
Nemnda har ikke grunnlag for å vurdere om barnebarnet har begått et bedrageri, id-tyveri mv. ved å ha utgitt seg for å ha rettigheter til eiendommen han eventuelt ikke hadde, og å ha signert på papirer under pretensjon om at det var klager som skrev under. Dette er et rettsforhold mellom klager og barnebarnet. Nemnda bemerker at det uansett ikke er holdepunkter for at innklagde burde ha fattet mistanke om at det eventuelt forelå et underliggende bedrageri, id-tyveri el.

Saken reiser spørsmål om innklagedes hvitvaskingskontroll har vært tilstrekkelig effektiv. Innklagde var kjent med at gavebrevet 22. juli 2022 ikke ga barnebarnet rettslig råderett over eiendommen. Nemnda oppfatter at innklagde aldri har vært direkte i kontakt med klager, selv om klager var hjemmelshaver i grunnboka. E-posten fra klagers sønn 7. mars 2023, der det ikke reises innsigelser mot pantet som ble etablert et år i forveien, må oppfattes å være skrevet i forståelse med klager, men heller ikke her var det direkte kontakt mellom innklagde og klager. For innklagede har det ikke i seg selv vært noe påfallende med elektroniske signaturer som tilsynelatende stammet fra klager.

Spørsmålet er om det har vært en innledende svikt fra innklagedes side på det tidspunktet det skulle etableres pant i eiendommen til sikkerhet for barnebarnet, jf. låneavtalen 27. april 2022, eller på et senere tidspunkt. Det ble ved etableringen av pantet innhentet elektronisk signatur fra klager som pantsetter. Pantedokumentet ble i alle fall tilsynelatende signert elektronisk av klager med BankID, i likhet med den senere hjemmelsoverføringen mv. I forbindelse med etableringen av pantet, ble det foretatt en ID-kontroll av klager. Akkurat hvordan denne ID-kontrollen ble utført fremstår noe uklart for nemnda.

Nemnda mener uansett at klager ikke har sannsynliggjort at det foreligger brudd på god meglerskikk, og bemerker at etter hvitvaskingsloven § 12 andre ledd skal det, der identitet ikke bekreftes ved personlig fremmøte, fremlegges ytterligere dokumentasjon eller gjennomføres «ytterligere tiltak». Elektronisk legitimasjon, som for eksempel BankID, anses som likestilt med personlig fremmøte og fremvisning av originalt legitimasjonsdokument, jf. Finanstilsynets rundskriv RFT-2022-4 punkt 4.3.1.3. Det er dermed i utgangspunktet ikke et krav om at det må innhentes ytterligere informasjon dersom en kunde ikke møter opp personlig, men legitimerer seg med BankID, jf. Stenbeck i Karnov, kommentar til hvitvaskingsloven § 12. Det bør imidlertid ut fra en risikobasert tilnærming likevel vurderes om det er nødvendig. Slik saken er opplyst, har ikke nemnda grunnlag for å konkludere med at det ikke ble foretatt tilstrekkelig ID-/hvitvaskingskontroll ved etableringen av pantet, eller senere. Det vises til at de faktiske forhold rundt signaturbekreftelsen er noe uklare, og at det uansett ikke er påvist at det her var nødvendig å foreta ytterligere kontrollhandlinger når klager signerte med BankID. Ettersom det ikke er sannsynliggjort noen overtredelse av hvitvaskingsloven, er det heller ikke grunnlag for å konstatere brudd på god meglerskikk, slik nemnda ser det. Det foreligger dermed ikke noe ansvarsgrunnlag, og erstatningskravet fører følgelig ikke frem.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klageren] gis ikke medhold.