RFE-2024-155

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 24. februar 2025.

Jan Eivind Norheim, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Eiendomsmegler Vest AS avd. Fyllingsdalen

Saken gjelder:              Meglers undersøkelses- og opplysningsplikt. Krav om erstatning.

Sakens spørsmål og bakgrunn
Den 14. mai 2024 kjøpte klagerne en andelsleilighet formidlet av innklagede meglerforetak. Ifølge klagerne, uttrykte megleren under visningen at møblene kunne medfølge boligen gratis. Etter kjøpet, måtte imidlertid klagerne betale for møblene. Spørsmålet er om megleren har forsømt sin undersøkelses- og opplysningsplikt, samt om dette gir grunnlag for erstatning. Klagerne krever erstatning tilsvarende verdien på møblene som skulle medfølge handelen.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Partenes syn på saken

Klagerne har i korte trekk anført:
Klagerne deltok ikke på visningen selv, men var representert ved den ene klagerens foreldre. Under visningen uttrykte megleren at møblene kunne medfølge boligen.

Da møblene medfulgte boligen, og klagerne dermed kunne spare penger, valgte de å inngi bud. Budet som ble akseptert hadde følgende forbehold:

Ønsker noen møbler, kan bli enig etter avtale.

Da klagerne etter budaksept måtte betale for møblene, ble ikke situasjonen som forespeilet av megleren under visningen. Det fremgår av budjournalen at flere budgivere innga bud med forbehold om at enkelte møbler skulle medfølge handelen. Flere av forbeholdene var formulert slik at budgiverne ønsket å «ta» over møblene. Den gjennomgående bruken av ordet «ta», viser at flere av budgiverne oppfattet det slik at møblene skulle medfølge vederlagsfritt.

På bakgrunn av det ovennevnte, har megleren forsøkt å fremtvinge en avtale hvor klagerne enten måtte betale for møblene eller gi avkall på det de ble forespeilet under visningen.

Klagerne krever erstatning tilsvarende verdien på møblene som skulle medfølge. Det vises her til priser fremlagt av selgeren.

Innklagede har i korte trekk anført:
Klagerne deltok ikke på visningen, men var representert ved en av klagernes foreldre. Klagerne valgte imidlertid selv å inngi bud med følgende forbehold:

Ønsker noen møbler, kan bli enig etter avtale.

Etter budaksept, ble kjøpekontrakten signert 2. juli 2024. I kontrakten er forbeholdet uttrykkelig gjengitt under avsnitt «Salgsobjekt og tilbehør». Forbeholdet gir ingen avklaring på hvilke møbler som eventuelt skulle medfølge eller pris på disse.

Under visningen spurte foreldrene til en av klagerne om noen av møblene ville medfølge salget. Megleren svarte da at selgeren ikke hadde tatt stilling til dette, samt at dette eventuelt måtte avklares i etterkant.

Dagen etter visningen, spurte klagerne selv om møblene ville medfølge. Megleren svarte da det samme som under visningen, men tilføyet at enkelte møbler kunne medfølge vederlagsfritt. Det ble spesifisert at dette gjaldt dobbeltseng, to nattbord med lamper, bildehyller stue og gjesterom, samt to store hvite kommoder.

Ettersom klagerne var usikre på hvilke møbler de ønsket, oppfordret megleren dem til å legge inn forbehold om møblene som var opplyst. Partene kunne dermed bli enige om hvilke av møblene som skulle medfølge.

Megleren har aldri opplyst om at andre møbler enn de opplistede vil medfølge handelen. I henhold til klagernes forbehold, måtte dette uansett bero på en avtale med selgeren. Det kunne dermed ikke forventes at alle møblene ville medfølge handelen.

På bakgrunn av det ovennevnte, har megleren ikke opptrådt på en slik måte som gir grunnlag for erstatning.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på meglers undersøkelses- og opplysningsplikt, samt krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Når det gjelder hva som skulle medfølge handelen av møbler og utstyr, er dette et kjøper-selger-forhold. Det var ikke avtalt eller sagt noe i salgsoppgaven utover det som fremgikk av den vedlagte løsørelisten. Når det gjelder hva som ble formidlet om dette under visningen, har klagerne og meglerforetaket ulike versjoner av hva som ble opplyst til den ene klagerens foreldre på visning. Det er klagerne som har bevisbyrden for at megler skal ha sagt noe annet om hva som fulgte med handelen enn det som følger av avhendingsloven, og det som var beskrevet i salgsoppgaven og løsørelisten. Innklagede har anført at megler opplyste at enkelte møbler kunne følge med vederlagsfritt, men har motsatt seg at megler opplyste at alle møblene kunne følge med vederlagsfritt. Klagerne har her ikke sannsynliggjort at det ble opplyst at alle møbler skulle følge med vederlagsfritt. Det vises til at klagerne selv har inngitt budaksept, med følgende ordlyd:

Ønsker noen møbler, kan bli enig etter avtale

Denne ordlyden var også tatt inn i kjøpekontrakten, og underbygger at ikke alle møbler var opplyst å følge med vederlagsfritt.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klagerne] gis ikke medhold.