RFE-2024-205

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 12. mai 2025.

Jan Eivind Norheim, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Nora Wennberg Gløersen, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Telemark Eiendomsmegling AS (Nordvik Skien)

Saken gjelder:               Bruksrett for nabo til del av hage – Brudd på meglers opplysningsplikt og krav om erstatning.

Sakens spørsmål og bakgrunn
Klagerne kjøpte bolig med to utleieenheter formidlet gjennom innklagede meglerforetak sommeren 2023. Det siste budet deres på 6 300 000 kroner ble akseptert 27. juni 2023. Den 14. juli fant klagerne ut at det var en tinglyst bruksrett knyttet til eiendommen, som ikke var oppgitt i salgsdokumentene. Spørsmålet i saken er om megleren har brutt sin opplysningsplikt, herunder god meglerskikk, samt om dette berettiger klagerne til erstatning fra meglerforetaket. Klagerne krever 213 046,75 i erstatning.

Nemnda kom til at klagen delvis avvises, delvis ikke fører frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Partenes syn på saken

Klagerne har i hovedsak anført:
Klagerne fant det tinglyste dokumentet i en perm, blant andre papirer de hadde fått av selger da de møttes i huset den 14. juli. Klagerne skulle måle opp til vinduer og garderober etc. Klagerne ble svært overrasket da de fant dokumentet, men regnet med at selgeren og megleren ville ordne opp i dette. Da diverse forsøk på megling mellom selger/megler og naboen ikke førte frem, krevde klagerne prisavslag. Kravet ble avvist. Etterpå gjorde verken selgeren eller megleren ytterligere forsøk på å finne løsninger.

Klagerne inviterte partene til møtet to ganger, den andre gangen ønsket ikke meglerforetaket å delta. Videre forsøkte klagerne flere ganger å komme med forslag til løsninger. Hadde megler og selger kommet klagerne i møte eller godtatt å heve kjøpet, og lagt ut huset på nytt med korrekte opplysninger, hadde dette endt veldig greit. Men verken megleren eller meglerforetaket tok kontakt for å prøve å få til en løsning.

I forkant av budgivningen var klagerne på 2 visninger på eiendommen, første gang med selger og andre gang med eiendomsmegler. Den 28. juni 2023 fikk klagerne kontrakten oversendt på e-post fra eiendomsmegler. For å få åpnet dokumentene måtte de ha en kode som de ikke fikk med seg at de hadde mottatt. De sendte derfor melding til megleren og etterlyste den. På samme tid reiset eiendomsmegleren på ferie og siden overtakelse først skulle være 1. september fant de ut at de kunne avvente å signere kontrakten til megleren var tilbake.  Dermed ble kjøpekontrakt aldri signert. Den 14. juli hadde klagerne avtalt med selger å få komme å ta litt mål og få litt mer informasjon om leiekontraktene på de to utleieleilighetene som fulgte eiendommen. Det var under dette besøket de fikk seg overlevert en perm med husleiekontrakter og andre papirer knyttet til eiendommen.  Her fant de blant annet kopi av den tinglyste bruksretten som det ikke var informert om i salgsoppgaven.

Klagerne ga megler umiddelbart beskjed om avviket med hensyn til gitte opplysninger i salgsoppgaven. Det ble bedt om at megler/selger ordnet opp i dette slik at den tinglyste bruksretten naboen hadde på ca. 76 m2 av eiendommen ble slettet. Det er ikke riktig som megleren hevder at klagerne ble informert om dette fra naboen under den andre visningen.

Klagerne oppfattet møte med naboen som et tilfeldig møte, hvor naboen var i hagen og det ble naturlig å spørre om forhold i nabolaget.  Det stemmer at det i samtalen under visningen kom frem at naboen stelte en del av tomten for selger. Det ble fremstilt som at nabo klippet dette området, siden selger ikke var så glad i å klippe plen. Dette oppfattet klagerne som en hyggelig gest og ingen ting mer. Det er direkte feil at klagerne ble anvist arealet, det ble heller ikke nevnt noe om størrelsen. Det er derfor ikke riktig at klagerne ble informert om bruksretten før de la inn bud. Hvis det hadde vært hold i denne påstanden, burde som minimum eiendomsmegleren sørget for at dette ble gjort kjent skriftlig. Naboen hadde endog gjort både selger og megler oppmerksom på mangelen i salgsoppgaven, uten at dette ble rettet opp. Det er grovt uaktsomt av megleren å ikke sikre skriftlighet rundt dette i salgsoppgaven. Lovverket er tydelig på at slik informasjon skal være skriftlig.

Det tilsendte kontraktsdokumentet hadde den nye grunnboks utskriften vedlagt, hvor den tinglyste bruksretten lå. Megler ga ingen informasjon om at det var gjort endringer i forhold til det som var angitt i salgsoppgaven, ved sin oversendelse av kjøpskontrakten. Dette oppfatter klageren som et bevisst forsøk på å lure dem.  Hadde de signert kjøpekontrakten uten å oppdage endringen, ville meglerforetaket hevdet at de var blitt informert før signering av kjøpekontrakt.

Hadde klagerne kjent til avtalen ville de ikke kjøpt boligen. Det å ha full råderett over egen eiendom var viktig for dem. Hadde dette vært opplyst, hadde de i det minste sikret seg at den kunne sies opp. Hadde avtalen ikke vært tinglyst, ville den trolig være mulig å si opp, all den tid den ikke inneholder begrensinger i forhold til dette.

Meglerforetaket hevder i sitt tilsvar at naboen sendte avtalen til tinglysning uten selgers godkjenning. Det er ikke mulig, å tinglyse på annen manns eiendom uten godkjenning av eier.  Helt konkret ble det fra selger opplyst i forhandlingsmøte 4. oktober 2023 at kartet som fulgte bruksretten var utarbeidet i mai 2023, nettopp med tanke på at det skulle være en del av tinglysningen.

Når meglerforetaket påtok seg salgsoppdraget tinglyste de ikke noen urådighetserklæring slik de plikter, og bruksretten ble tinglyst etter at foretaket hentet informasjonen til salgsoppgaven. Urådighetserklæringen ble først tinglyst 4. juli, 7 dager etter aksept av klagernes bud. Meglerforetaket bekrefter at oppdragsavtale ble inngått 9. mai 2023.  Dette dokumenterer at dersom meglerforetaket hadde fulgt disse rutinene og tinglyst sikringen/urådigheten, hadde ikke tinglysningen av bruksretten kunne funnet sted. Rutinen med tinglysning av sikring ved oppdragsinngåelsen er utarbeidet nettopp for å unngå tilfeller som dette.

Klagerne har ikke fått den informasjonen som fremgår av eiendomsmeglingslovens § 6-7 (2) nr. 3. Megleren hevdet i e-post av 02. august 2023 at hun mottok muntlig beskjed om bruksretten før visning og at hun informerte kjøperne om det. Klagerne avviser at slik informasjon ble gitt. Megler har ikke opptrådt med tilstrekkelig grad av uavhengighet og ikke utvist tilstrekkelig omsorg for begge parter slik beskrevet i eiendomsmeglerloven § 6-3 (1).

Megleren ville heller ikke stille i forhandlingsmøte mellom selger og kjøper den 04. oktober 2023. I sitt tilsvar angir megler at i møte den 11. september 23 fremsatte klagerne nye beskyldninger, det er høyst spesielt siden de ikke deltok på møtet. Dette var et møte mellom klagernes advokat og meglerforetaket for at advokaten skulle få en bedre forståelse av hvordan foretaket så på saken. Klagerne varslet megler allerede i e-poster både 4. og 10. august at de ville holde meglerforetaket ansvarlig for kostnader de ble påført på grunn av manglende informasjon i salgsoppgave. Dette var ikke en beskyldning, men et varsel om kostnadskonsekvens.

Ut over den manglende opplysningen om naboens bruksrett til hagen, samt manglende tinglysning av urådighet før aksept av bud, var det flere kritikkverdige forhold som ble tatt opp og rettet som krav mot meglerforetaket.

I e-post 30. juni 2023 etterspurte klagerne godkjenninger på omreguleringen av loftsetasjen og godkjenning av leilighetene i kjelleretasjen for varig opphold. De mottok godkjenningene i e-post fra megler samme dag, og la til grunn at alt var i orden. Inntil de oppdaget at plantegningen av kjelleretasjen med leilighetene var limt inn på tegningen som fulgte søknaden hvor det ble søkt om bruksendring av bad i loftsetasje (godkjenningen for loftsetasjen). Det viste seg senere at kjelleretasjen aldri har hatt godkjenning for varig opphold. Den fremlagte tegningen ga inntrykk av at alt var i orden, slik det var beskrevet i salgsoppgaven. Det var åpenbart at kjelleretasjen var limt inn på tegning mottatt fra megler. Tegningsfeltet hadde samme dato, i begge tilfeller 03. juni 2023. Megler oppga, både i salgsoppgave og i e-post av 30. juni 2023, at leilighetene i underetasjen var godkjent for varig opphold.

Det fremkommer tydelig i kommunens tilsynsrapport datert 29. september 2023 at arealet i kjeller ikke var godkjent for varig opphold, og heller aldri hadde vært det. Dette bekreftes også av megleren i ny salgsoppgave, utarbeidet i september/oktober 2023. I tilsynsrapport fremkom det også at det ikke bare var trapp som måtte monteres for å få hele kjelleren godkjent for varig opphold, det måtte også etableres en internforbindelse mellom «leilighetene». Denne informasjonen manglet i den opprinnelige salgsoppgaven.

Eiendomsmegler informerte ikke klagernes bankforbindelse om at det var tinglyst en bruksrett som sperret for bankens forutsetning om 1. prioritets pant. Banken avslo finansiering på de vilkår som var gitt opprinnelig. Megleren informerte heller ikke klagerne om hvilken betydning en tinglyst bruksrett har i forhold til 1. prioritets pant.

Det er en grunnløs påstand når meglerforetaket påstår at det var klagerne som fikk banken til å trekke finansieringsbeviset. Klagernes datter jobbet i bank som ansvarlig for utbetaling av lån med sikkerhet i eiendom. Nå klagerne fortalte henne om saken, fikk de beskjed om at de måtte informere banken da bankene er svært strenge i forhold til å akseptere bruksretter som har økonomisk påvirkning på eiendommen å gå foran krav til 1. prioritets pant. En tinglyst bruksrett på 12% av eiendommen har betydelig innvirkning på eiendommens verdi, og når megler ikke opplyste om dette valgte banken å trekke tilbake finansieringsbeviset.

I opprinnelig salgsoppgave ble det ikke informert om at det for utleieboliger er krav til tiltak ved radonmålinger over 100 becquerel pr. m2. Klagerne var derfor i den tro at det ikke var nødvendig med tiltak mot radon. Krav om utbedringer er tatt med i den reviderte salgsoppgaven, som ble utarbeidet når eiendommen ble lagt ut for salg på nytt. Det er for så vidt riktig at godkjenning av utleie og radon ikke ble nevnt som en del av tvisten.  På det tidspunkt var ikke klagerne kjent med disse manglene. Like fullt er dette grove mangler i salgsoppgave som kanskje ville blitt en sak på et senere tidspunkt. Megler henviser til selgers egenerklæringsskjema som forklaring.  Dette fritar ikke megler fra sin undersøkelsesplikt, spesifikt for radon kan man som megler ikke forvente at selger har kjennskap til at det er andre krav til radonnivå i utleieleiligheter enn det er i egen bolig.

Megleren har brutt sin undersøkelsesplikt jf. eiendomsmeglingslovens § 6-7, ved at megler ikke har gjort selger oppmerksom på vesentlige feil i egenerklæringsskjema. Konflikten som oppstod mellom klagerne og selger var en belastning. Dette kunne vært unngått om megleren umiddelbart hadde tatt ansvar når hun ble gjort kjent med feilen i salgsoppgaven.

Megleren har opptrådd grovt uaktsomt ved ikke å tinglyse urådighetserklæring, samt heller ikke gjøre noen tiltak når hun ble gjort oppmerksom på den grove feilen i salgsoppgaven. I stedet sendte hun over kontraktsdokumentene uten å opplyse om endringen i grunnboken. Videre ble det fremlagt dokumentasjon på at leiligheter var godkjent for varig opphold ved hjelp av en plantegning hvor kjelleretasjen var limt inn i etterkant.

Klagerne krever å få dekket de direkte kostnadene de har blitt påført i anledning saken. Erstatningskravet er på til sammen 213 046,75 kroner. Kravet dekker kun klagernes direkte utgifter. I tillegg har de brukt et uendelig antall timer på saken, samt hatt flere søvnløse netter og mange bekymringer. Dette er ikke noe de kan få erstatning for, men burde berettiget dem til en unnskyldning fra meglerforetaket.

Årsaken til klagernes høye advokatkostnader har sin årsak fullt og helt i forhold på meglers side. Hadde meglerforetaket grepet inn når de forstod/burde forstått at her er det begått en alvorlig feil, hadde ikke disse kostnadene oppstått. Det anmerkes også at megler i innledende fase henviste klagerne til boligselgerforsiktingen til selger og de brukte mye tid og kostnader på korrespondanse uten at det førte noen vei. Senere viste dette seg igjen å være en feil fra megler. Forhandlingene pågikk utover høsten mellom klagerne og selger, og dette fortsatte helt frem til revidert salgsoppgave ble lagt ut. Når det da dukket opp ytterligere feil, valgte klagerne å avslutte forhandlingene. Meglerforetaket har ikke på noe tidspunkt prøvd å bidra til en minnelig løsning, noe som minimum kunne redusert kostnadene.

Årsaken til at kostnad til tilstandsrapport ble medtatt som en del av det totale kravet var at så fort klagerne fikk budaksept, begynte de prosess med tanke på salg av egen bolig. Derav engasjerte de takstmann for utarbeidelse at tilstandsrapport gjennom samme megler hos innklagede meglerforetak. Planen var at de skulle bruke henne som megler ved salg av egen bolig. Tilstandsrapporten ble bestilt og gjennomført mens de ennå trodde de ville finne en minnelig løsning. En tilstandsrapport er gyldig i 1 år, og de har ikke funnet noen annen bolig de ønsker og derav har klagerne ikke kunnet nyttiggjøre seg denne rapporten. Kostnaden er derav en helt relevant del av erstatningskravet.

Meglerforetaket har i sitt tilsvar ikke kommet med innsigelser på mangelfull informasjon om endring i grunnbok som lå vedlagt kontraktsdokumentet. De har ikke innsigelser på at tegning og dokumenter oversendt i e-post av 30. juni, fører klagerne bak lyset. Det kommer heller ingen innsigelser på deres anmerkning om at leilighetene er angitt som godkjent for varig opphold. Heller ikke manglende informasjon om kravet til en ekstra internforbindelse mellom leilighetene er kommentert.

Innklagede har i hovedsak anført:
Megler har ikke opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Det er ikke dokumentert å foreligge noe tap utover klagernes høye advokatkostnader.

I 2001 ble det inngått avtale mellom naboene angående bruken av plen- og hageareal som naturlig var opparbeidet på sørsiden av hekken i tilknytning til en naturlig delelinje. Arealet utgjør 76 kvm. Denne avtalen ble tinglyst 16. mai 2023 og det var naboen som har rettigheter til arealet som sendte avtalen for tinglysning. Dette ble gjort uten å informere selgeren.

Det ble inngått oppdragsavtale om salg den 9. mai 2023, og det var på det tidspunktet ikke tinglyst noe avtale angående bruksrett til del av tomten. Fra selgers side ble det heller ikke gitt informasjon om at det forelå avtale angående delene av hagen ved inngåelsen av oppdraget. Tvert imot så svarte selger «nei» på spørsmålet om dette i sitt egenerklæringsskjema.

Det ble avtalt en privatvisning med klageren og det var rett i forkant av denne visningen som selger informerte megleren om at det forelå en avtale. Følgelig tilkalte megler naboen og det var under denne visningen at naboen informerte og viste grundig frem hvilket areal denne bruksretten omhandlet. Det var hovedsakelig en stripe med jordbærplanter inntil hekken og utgjorde et naturlig skille mellom eiendommene. Naboen var veldig tydelig både under visningen og i etterkant på at han fortalte at det dreide seg om en bruksrett. Da ble det nevnt fra klagerne at dette var en fin avtalt og helt i orden for dem dersom de kjøpte eiendommen. De ønsket ikke å ha noe mer hagearbeid og var ute etter en så lettstelt tomt som mulig. Disse opplysningene bekreftet også naboen skriftlig til megler i en e-post 20. september 2023. Også klagerne bekrefter at de var informert om at det forelå en avtale mellom naboene. Klagerne ble altså informert om bruksretten før de la inn bud, og budet ble gitt fire dager etter privatvisningen hvor bruksretten ble informert om. Budet ble inngitt uten forbehold. Bruksretten må da ansees akseptert av klagerne.

Etter dette nektet klagerne å signere kjøpekontrakten, samt innbetale kjøpesummen. Det ble derfor varslet dekningssalg, som ble gjennomført i løpet av høsten i et vesentlig mer utfordrende marked.

For at megler skulle ha kunnet informere om avtalen i salgsoppgaven, måtte megler fått informasjon om bruksretten før utarbeidelsen av salgsoppgaven, enten via informasjon fra selger eller sett dette i grunnboken dersom den hadde vært tinglyst på dette tidspunktet. Det var ikke tilfelle og følgelig forelå det ikke noe informasjon om dette i salgsoppgaven slik det også påpekes av klagerne. Det er riktig at dersom megler hadde tinglyst sikring/urådighet så ville ikke naboen fått tinglyst avtalen, men det endrer ikke det faktum at avtalen likevel ville gjelder. Meglerforetaket mener det er selger som er ansvarlig for den manglende informasjonen om avtale som ble inngått i 2001, til både megler og klagerne.

Trukket finansiering
Kjøper har også i etterkant fått sin bank til å trekke tilbake finansieringsbeviset som følge av denne bruksretten, som megler har vi aldri tidligere fått tilbakemelding fra en bank om at de ikke kan innestå for finansiering pga. tinglyst bruksrett til en del av hagen.

Bankens forutsetning om «1. prioritets pant» i eiendommen er i bransjen forstått som at banken skal ha 1. prioritet blant de økonomiske heftelsene på eiendommen. Det er svært sjeldent at en eiendom selges uten noen for servitutter, eventuelt at alle servitutter slettes i forbindelse med salget. FinansNorge anbefaler sine medlemmer at følgende ordlyd brukes fremfor det tidligere brukte vilkåret om «1. prioritets pant»;

Første prioritet foran avtalepant, utleggspant og andre heftelser som begrenser omsetning av eiendommen, herunder boretter og forkjøpsretter. Vi aksepterer likevel at andre typer heftelser som kjøper/låntaker har akseptert, kan forbli tinglyst på eiendommen med prioritet foran bankens pant.

Som det fremgår av teksten er det heftelser som «begrenser omsetning av eiendommen», slik som boretter og forkjøpsretter som normalt har betydning for banken ved tinglysning av pant i eiendommen. I denne saken er det snakk om en bruksrett for naboeiendommen til en svært begrenset del av eiendommen. Det ble også 7. mars1917 tinglyst en bestemmelse om gjerde, og den vil, basert på tinglysningstidspunktet, også ha rettsvern før bankens pant. Dersom det er slik å forstå at bankens pant ikke skal ha foranstående servitutter av noe slag, ville bankens forutsetning i dette tilfelle uansett ikke latt seg oppfylle.

Meglerforetaket kan derfor ikke forstå annet enn at bankens forutsetning om «1. prioritets pant» må forstås slik det i alminnelighet er oppfattet i bransjen, at pantet skal ha 1. prioritet blant de økonomiske heftelsene på eiendommen.

Forhandlingsmøte
Påstand om at megler ikke ville stille på forhandlingsmøte mellom selger og kjøper den 4. oktober 2023 er ikke riktig. Innkallingen til møtet fra kjøpers advokat, kom først den 3. oktober (dagen før møtet). Megler og fagansvarlig hadde tidligere et møte med kjøpers advokat den 11. september, og dette møtet medførte ikke noe fremgang i saken, kun nye beskyldninger fra kjøpers side. Følgelig ønsket meglerforetaket å ha med representant fra ansvarsforsikringselskapet i et nytt møtet og de kunne ikke stille på så kort varsel. Dette ga foretaket beskjed om til kjøpers advokat, men det ble ikke hensyntatt.

Godkjenning utleie og radon
Disse punktene ble fra kjøper aldri nevnt som en del av tvisten, og meglerforetakets oppfatning var at dette heller aldri var grunn til at kjøper ikke signerte kontrakten, men var noe som hadde kommet opp i etterkant. Begge disse punktene var forklart både i salgsoppgave og i selger egenerklæring.

Tvisten som har oppstått er et forhold mellom kjøper og selger, og innebærer ikke et økonomisk tap med årsak i eiendomsmeglers håndtering av salget av eiendommen. Det foreligger ikke erstatningsansvar. Uansett overstiger kravet klart det som må anses som nødvendige kostnader. Videre har det ut fra betydningen av saken og sakens problemstillinger ikke vært rimelig å pådra seg disse kostnadene, jf. prinsippet i tvisteloven § 20-5, første ledd.

I tillegg til det meglerforetaket mener er unødvendig høye advokatkostnader så krever klagerne også dekket kostnaden til tilstandsrapport for sin egen bolig noe som er klart urimelig.

Det foreligger ikke noe erstatningsansvar for megler.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på opplysningsplikten, samt god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda bemerker:

Naboens bruksrett og manglende tinglysing av urådighetserklæring
Etter nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e kan nemnda avvise en sak dersom den ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går ut over klageorganets effektivitet. Nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) svarer til lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven) § 14 første ledd bokstav f). I forarbeidene til loven er det i Prop. 32 L (2015–2016) punkt 10.6.1.3 forutsatt at avvisningsregelen kan benyttes «der klageorganet ikke anser tvisten å være egnet for deres behandling, for eksempel på grunn av bevisspørsmål.» Men det fremgår også at det er en høy terskel for å anvende dette avvisningsgrunnlaget. Nemnda mener at denne terskelen er nådd i saken her, og viser særlig til at det er uklart hva klagerne ble opplyst om den aktuelle bruksretten under visning. Dette er det vanskelig å få tilfredsstillende belyst med nemndas skriftlige behandlingsform.

Nemnda har dermed kommet til at denne delen av klagen skal avvises.

Radon
Det fremgikk i salgsoppgaven hva radon var målt til, og det fremgikk av tilstandsrapporten at dette i en av leilighetene var over anbefalt maksimalverdi, samt at det var anbefalt tiltak for utbedring. Nemnda kan på denne bakgrunn ikke se at megler hadde plikt til å opplyse om at det var nødvendig med tiltak mot radon, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd.

Godkjenning av loftsetasje og kjelleretasje
I opprinnelig salgsoppgave fremgikk det på side 55:

Det er to leiligheter i boligens sokkeletasje, begge er utleid per dags dato. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men de stemmer ikke med dagens bruk. Hele underetasje med 2 leiligheter er godkjent til varig opphold, men tiltak med interntrapp må påregnes for å få leiligheter godkjente for utleie. 

På side 58 fremgikk følgende:

Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men de stemmer ikke med dagens bruk. Hele underetasje med 2 leiligheter er godkjent til varig opphold, men tiltak med interntrapp må påregnes for å få leiligheter godkjente for utleie. Baderom i 2.etasje samsvarer ikke med godkjente tegninger. [Ansvarlig søker] har sendt inn riktige tegninger 08.06.2023 til [kommunen] og står ansvarlig for bruksendring av bad. Loftstuen i boligen har vindu som ikke gir tilfredsstillende tilgang til dagslys og er derfor definert som et disponibelt rom.

Dette var også omtalt i selgers egenerklæring, som også var omtalt i selve salgsoppgaven.

Nemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort at megler, før bud ble akseptert, har misligholdt opplysnings- og undersøkelsesplikten etter eiendomsmeglingsloven § 6-7. Nemnda bemerker at spørsmålet om godkjenning her utelukkende fremstår å være et spørsmål mellom kjøper og selger, som ikke gir grunnlag for noe erstatningskrav mot megler.

Oppsummering
Etter dette avvises klagen hva gjelder spørsmålet om meglers håndtering av naboens bruksrett. For øvrig fører klagen ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klagen avvises hva gjelder spørsmålet om meglers håndtering av naboens bruksrett. For øvrig fører klagen ikke frem.