Klage nr:
059/09

Avgjort:
25.03.2010

Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag, herunder betaling for takst

Foretakets navn:
SSF Eigedomsmekling AS
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. og 25. mars 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den norske Advokatforening og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klagen ble behandlet i Reklamasjonsnemndas møte 31. august 2009. På grunn av manglende dokumentasjon for klagerens påstand, ble han ikke gitt medhold. Nemnda besluttet i møte 20. januar 2010 å ta klagerens anke til følge og behandle saken på nytt.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Fra behandlingen 31. august 2009 fremkommer:

«Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin eiendom. Klageren har mottatt regning fra takstmannen på taksering av eiendommen. Han mener dette ikke er avtalt i oppdraget og således ikke skal betales av ham.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

Klageren krever tilbakebetaling av taksthonorar. Klageren anfører at det ikke er medtatt noe taksthonorar i oppdragsavtalen som kostnad og det er heller ikke gjort muntlig avtale om dette. Takstmannen ble bestilt av innklagede uten atdet var gjort noen avtale med klageren og med beskjed om at regning skulle sendes klageren. Innklagede har ifølge klageren hatt flere forskjellige usanne versjoner vedrørende takst.

Videre anfører klageren at innklagede var mer for kjøper enn for selger i forbindelse med bortkjøring. Klageren ba om dokumentasjon og forklaring på dette, uten å få det. Innklagede fastholdt likevel summen for oppgjør som klageren til slutt godtok for å få saken ut av verden.

Innklagede anfører:

Innklagede anfører at hans rutine medfører at dersom selgeren ikke har en takst som er ca seks måneder eller nyere, bes selgeren om å rekvirere takst. Det er tre frittstående takstmenn i området som innklagede bruker. Han oppgir telefonnummer og navn til takstmennene, så ringer selgerne til en av disse direkte og avtaler tid. Innklagede er da heller ikke til stede. Innklagedes kontor har ikke egen takstmann og rekvirerer heller ikke taksten. Takstmannen blir rekvirert av selgeren som sender faktura direkte til ham. Slik var det også i dette tilfellet. Klageren ringte og engasjerte en av de oppgitte takstmennene som kom og laget en takst og sendte faktura til klageren.

Da innklagede ikke har rutine med å legge ut for honorar til takst er det heller ikke inntatt i oppdragsavtale.

Innklagede har til nå ikke sett eksempler på at megleren dekker utgifter til takstmann ved gjennomført salg. Dersom eiendomsmegleren har lagt ut for takst, blir slike utlegg trukket i oppgjøret til selgeren. Dette vet klageren ifølge innklagede. Uansett forstår innklagede ikke logikken i klagen, og spør om klageren mener at innklagede ved gjennomført salg skal betale taksten. Dersom klageren mener det er grunnlag for at innklagede skal dekke utgifter til takstmann, må han føre bevis for at innklagede har påtatt seg dette ansvaret. Det har klageren ikke gjort.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren viser til diverse e-poster fra innklagede hvor det fremgår både at innklagede og at klageren har rekvirert taksten;

– 9. mars 2009: «Vi formidlet kontakt mellom selger og takstmann. Det er vår faste rutine. Så også her. Selger engasjerer takstmannen.»

– 16. mars 2009: «Ja. Takst: her har vi fast rutine hos oss som vi har hatt i alle år. Uansett resultat må selger betale for den. Det er en sak mellom takstmann og selger. Vi oppgir flere telefonnummer og navn på takstmenn. Selgeren engasjerer takstmannen, vi bare formidler kontakt. Så også her. Vi presiserer vår nøytralitet og har 4-5 takstmenn vi står fritt overfor og bruker om en annen. Nevner at det har aldri vært problem i andre saker og blir opplyst til selger i innledningen av saken.»

– 24. mars 2009: «jeg skal prøve å presisere vår argumentasjon: Takstmannen er formidlet av oss, men har en avtale med huseier og sender faktura til huseier. Noen megler har systemer med egne takstmenn som de legger ut for og som så blir trukket fra i oppgjøret. Det har ikke vi. …»

Klageren anfører at innklagede må dokumentere at han har en avtale med huseier som han skriver i sitt svar.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder påstand om uberettiget trekk i oppgjør for betaling av honorar til takstmann.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr73.

Utgifter som påløper ved salg av eiendommen og som skal trekkes i oppgjøret, skal fremgå av oppdragsavtalen. Det er ikke uvanlig at takst rekvireres og betales av selgeren direkte. I denne saken er det ikke avtalt i oppdragsavtalen at takst skal belastes i oppgjøret.

Reklamasjonsnemnda baserer seg på hva som kan dokumenteres skriftlig. Klageren hevder at innklagede har rekvirert taksten. Innklagede har forklart seg noe ulikt om hvem som har rekvirert taksten, men av innklagedes e-post av 24. mars fremgår at takstmannen er formidlet av innklagede, og at han har en avtale med huseier og sender faktura til huseier. Av dette synes det å fremgå at innklagede har opprettet kontakt mellom klageren og takstmannen. Taksten viser imidlertid at klageren er oppdragsgiver.

Der hvor partene forklarer seg ulikt, og forholdet ikke er skriftlig dokumentert, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres. Reklamasjonsnemnda kan etter dette ikke gi klageren medhold.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.»

Ved ny behandling anfører klageren:

Det er bevist at det ikke skal betales for takst da det ikke er med i salgsavtalen, videre er det innklagede som har bestilt taksten. Etter mye frem og tilbake har innklagede ifølge klageren innrømmet at det var han som bestilte taksten og oversendt e-post fra takstmannen viser det samme.

Av e-post fra takstmannen 8. oktober 2009 fremgår.

«Eg vart i august 2008 oppringt av [innklagede] som på vegne av [klageren] bestilte ny takst for Gnr [xx], Bnr [yy], Snr 4 […]. Som vanleg sendte eg original takstrapport og faktura til hjemmelshaver og kopi av takst til meglar.»

Innklagede anfører:

Innklagede har ikke gitt ytterligere kommentarer i saken.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder påstand om uberettiget trekk i oppgjør for betaling av honorar til takstmann.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke at konklusjonen i første avgjørelse i saken ikke skulle vært at klagen ikke gis medhold, men at klagen avvises.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er e-post fra takstmannen 8. oktober 2009 ikke noe «bevis for at det ikke skal betales for takst». Første setning i e-posten tyder på at innklagede har opptrådt på vegne av klageren. Andre setning i e-posten viser derimot at takstmannen har ansett klageren som sin medkontrahent. Det sies samtidig at dette skjer «som vanleg».

Slik Reklamasjonsnemnda ser saken, er saken ikke ved den nye e-posten blitt tilstrekkelig avklart. Siden Reklamasjonsnemnda må basere seg på det som er skriftlig dokumentert, mener Reklamasjonsnemnda fortsatt at saken må avvises.

Konklusjon:

Klagen avvises.