Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester

RFE-2025-013

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 18. august 2025.

Jan Eivind Norheim

Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget: Eiendomsmegler Krogsveen AS avd. Fyllingsdalen

5147 Fyllingsdalen

Saken gjelder: Budgivning – Kupping – Brudd på rådgivningsplikten herunder god meglersikk og krav om erstatning

Sakens spørsmål og bakgrunn

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede meglerforetak om salg av borettslagsleilighet våren 2023. I forbindelse med at leiligheten ble lagt ut på OBOS sine sider for avklaring av forkjøpsretten, ble megler kontaktet av et par som var interessert i å kjøpe leilighet i området. Da de ønsket privatvisning, tok megleren kontakt med selger for å forhøre seg om det var i orden. På dette tidspunktet var det ikke laget salgsoppgave og takstmannen skulle komme på befaring samme dag. Selger ønsket et raskt salg og sa ja til at det ble avholdt privatvisning. Etter visningen hørte ikke klageren noe fra megler, da hun tok kontakt fikk hun svar som tydet på at paret ikke var interessert. Paret som var på privatvisning hadde stilt spørsmål til megleren om selger var interessert i å selge før leiligheten ble lagt ut, men da de ikke fikk noe svar endte de i stedet med å kjøpe naboleiligheten. Spørsmålet i saken er om megleren har brutt sin omsorgs- og rådgivningsplikt, herunder opptrådt i strid med god meglerskikk ved ikke å ha videreformidlet spørsmålet fra interessenten til klageren, og om dette medfører at klageren har krav på erstatning fra meglerforetaket. Klageren krever 502 800 kroner i erstatning.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Partenes syn på saken

Klageren har i hovedsak anført:
Klageren kontaktet megler for å få leiligheten lagt ut tidligere enn vanlig, i forhold til å få avklart forkjøpsretten. Ved annonsering på OBOS sine plattformer, ble megler kontaktet av et par som viste interesse for leiligheten, og ville komme på privatvisning. Klageren ble kontaktet for å høre om det var interesse for privatvisning, før annonsering på Finn.no, og planlagt vising. Paret så etter leilighet i området og var meget interessert. Klageren godkjente privatvisning, og oppfattet dette som en mulighet for at paret ville komme med bud og da gjerne over estimert prisantydning, ettersom dette var før oppsatte visninger.

Etter privatvisningen hørte ikke klageren noe fra megler og tok selv kontakt for å høre hvordan det hadde gått og om det var interesse og muligheter for bud. Selger ble meget overrasket da megler svaret at «her kunne begge parter vært litt mer på «ballen»». Når klageren spurte hva han mente, forklarte han at paret nok ikke var «herfra» og ikke helt forsto dette med forkjøpsrett. Klageren hadde ikke noe annet å forholde seg til enn meglers versjon, og tok svaret til inntekt for at det ikke var interesse for leiligheten.

Det er god meglerskikk å informere selgeren om alle forhold som kan være viktig for salget, inkludert mulige interessenter som ønsker å kjøpe eiendommen før den annonseres. Videre var svaret tvetydig for klageren og ga ingen klar indikasjon på om det var interesse eller ikke. Klageren var positiv til å få solgt leiligheten før vising, dersom det var interesse for det i markedet. Hun hadde en operasjon som var planlagt sensommer 2023 og antok at megler etter signert oppdragsavtale jobbet for å få solgt leiligheten så fort som mulig. I tidsrommet leiligheten ble lagt ut, var markedet bra og leiligheter i samme borettslag/område, gikk over prisantydning.

Naboleiligheten ble lagt ut for salg i samme tidsrom som privatvisningen ble avhold. Dato for når den ville bli lagt ut og til hvilken pris var kommunisert til megler. Den ble lagt ut som et oppussingsobjekt, og hadde ikke de kvalitetene som klagerens leilighet hadde. Megleren mente det ikke var samme type kjøpere til de to leilighetene. Visning på naboleilighet var satt opp tidligere enn visningen på klagerens leilighet. Den ble solgt på første vising 500 000 kroner over takst, som var samme pris som klagerens leilighet lå ute for. Paret som kjøpte naboleiligheten var paret fra privatvisningen. Paret har i tillegg pusset opp naboleiligheten, noe som viser at de hadde midler til å eventuelt kunne ha kommet med tilsvarende bud og høyere på klagerens leilighet. Paret var på visning i klagerens leilighet 1. juni og naboleiligheten ble solgt en uke etter, den 8. juni. Ifølge SMS korrespondanse mellom megler og interessenten var paret interessert, og ønsket å kjøpe klagerens leilighet.

Det er ikke krav til at alle opplysninger skal stå i en skriftlig salgsoppgave, men det er viktig at de gis før avtale inngås, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7. Takstmannen kom samme dag kl. 12 for å gå gjennom leiligheten, og takst kunne forelagt samme dag som det var privatvisning med paret. Det ble sagt at megler jobbet hardt med å få på plass salgsoppgaven, men klageren kunne ikke se at det var innhentet noe informasjon for å sikre at dette kom i stand. Megler kunne ha informert og oppdatert klageren og interessentene ved å opplyse om at, dersom de vil legge inn bud, kunne de sende det til selger. Salgsoppgave, egenerklæring og takst kunne deretter fortløpende blitt sent over før det eventuelt ble lagt inn et bud, slik at det formelle var på plass. Alternativt kunne dialog med interessenten blitt opprettholdt til detaljene var på plass, eventuelt gitt muntlig til papirarbeidet var ferdigstilt. Megleren informerte ikke klageren om hva som måtte iverksettes og være på plass før bud kunne inngis.

Etter at de nye eierne av naboleiligheten flyttet inn ønsket klageren dem velkommen, og benyttet samtidig anledningen til å spørre om det var de som hadde vært på privatvising i hennes leilighet i mai 2023. Dette ble bekreftet. Klageren spurte hva det var som gjorde at de ikke kjøpte leiligheten. Svaret fra dem overrasket, de ønsket å legge inn bud på leiligheten til selger, men fikk ikke lov av megler. De hadde fått svar fra megler via telefon at de måtte roe seg ned, og etter hvert fikk de ikke kontakt med megler. Paret viste at de var opprørt over å høre at klageren ikke hadde blitt informert om at de ville kjøpe leiligheten. Paret var fremdeles skuffet over situasjonen slik som den ble, og at de endte opp med å kjøpe oppussingsobjektet, og ikke leiligheten til klageren som var ferdig oppusset. Hadde det ikke vært for at paret faktisk kjøpte naboleiligheten, hadde ikke klageren visst at paret ville legge inn bud. Selger ble ikke informert av megler om at de var interessert i å kjøpe.

Ferdigstilling av salgsoppgaven kunne blitt gjort samme dagen som de ville lagt inn bud, det hadde ikke tatt mer enn opp til 2-3 timer å få det på plass da meglerforetaket hadde innhentet informasjon nylig for salg av en annen leilighet i samme borettslag. Manglende informasjon om interesse i forkant av annonsert visning kan ha påvirket salgsprosessen, håndtering og pris negativt. Hadde klageren vært informert om interessenten, kunne det blitt satt i gang en forhandling om salg direkte mellom selger og interessent. På daværende tidspunkt ville dette i all sannsynlighet gått selgers vei til pris over prisantydning. Megleren har kommet med en annen forklaring til klageren enn det interessent i ettertid har formidlet. SMS mellom megler og interessent viser til at interessent vil kjøpe boligen, at de var villig til å være fleksible på overtagelse, samt at de var oppriktige med tanke på å ville inngi bud. SMS-er mellom megler og interessent indikerer graverende feil og brudd på god meglerskikk, ved å ikke kommunisere til klageren at paret var interessert i leiligheten, jf. § 6-3 og § 6-7.

SMS-korrespondansen viser at megler avventet med å sende over salgsoppgaven til interessent den 3 juni 2023. Megler følger ikke opp før 6 dager etter at interessent har vist interesse. På dette tidspunktet visste megleren også at naboleiligheten i samme inngang var til salgs. Svaret til interessent viser til at de ikke hørte noe mer og at det var grunnen til at de kjøpte naboleiligheten. Det gikk nesten 2 døgn før megler prøvde å få kontakt med interessenten som var på privatvisning og ville kjøpe boligen.

Eiendomsmeglingsforetaket har ikke sørget for at oppdrag ble utført i samsvar med god meglerskikk og innen rimelig tid. Megler har en plikt til å informere selgeren om alle forhold som kan være viktige for salget, inkludert mulige interessenter som ønsker å kjøpe eiendommen før den annonseres. Hvis en interessent ønsker å kjøpe eiendommen før den legges ut, har megleren en plikt til å videreformidle denne informasjonen til selger, slik at selger kan vurdere om de vil inngå en avtale med denne interessenten. Unnlater megler å informere om en slik interessent, er det brudd på god meglerskikk. Megler har opptrådt i strid med god meglerskikk, og dette har påvirket salgsprosessen negativt.

Klagen er basert på at meglerens rådgivning og oppfølging i forbindelse med budgivningen og behandlingen av interessenter etter privatvisning ikke har vært tilfredsstillende. Dette anses som en vesentlig mangel ved oppfyllelsen av meglerens plikter og kan ha påvirket muligheten for et salg til fordelaktige vilkår for selgeren.

Det var ikke noe i oppdragsavtalen som skulle forhindrer megleren fra å inkludere en interessent som har vært på en privat visning før annonsering. Det eneste som står i avtalen er at megleren ikke skal formidle bud til selger som har kortere akseptfrist enn klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning. Videre anbefales det at selgeren ikke tar imot slike bud direkte fra en budgiver, men henviser dem til megleren. Grunnen er at megleren ellers ikke vil kunne informere andre interessenter om budet eller kontrollere budgivers finansiering.

Eiendomsmeglerloven overstyrer ikke selgers rett til å vurdere et bud før visning, men den pålegger megler krav til å sikre at salgsprosessen skjer i samsvar med reglene om god meglerskikk. Dersom en interessent vil kjøpe før visning, kan megler formidle dette til selger så lenge budgivningen håndteres i tråd med reglene. Det er altså ikke et absolutt forbud mot å vurdere slike bud, men det må gjøres på en korrekt måte.

Det er ikke et krav til at informasjon om boligen må foreligge skriftlig, det kan også opplyses muntlig. Informasjon fra styret/forretningsfører hadde meglerkontor innhentet ved salget de hadde av tilsvarende leilighet i borrettslaget. Det å få på plass det siste for å oppdatere en ny salgsoppgave har det fra andre meglere blitt informert om at ville tatt meget kort tid å få på plass. Det er vanlig praksis at eiendomsmeglere gjenbruker informasjon ved salg av leiligheter i samme borettslag. Dette inkluderer opplysninger om borettslagets vedtekter, felleskostnader, fellesgjeld og andre relevante forhold som gjelder for alle andelseiere. Siden disse opplysningene er felles for alle leilighetene i borettslaget, er det både effektivt og hensiktsmessig å benytte dem på nytt ved hvert salg. Imidlertid må megleren alltid innhente og kontrollere spesifikke opplysninger knyttet til den enkelte leiligheten som selges.

Selger mener at håndtering fra meglers kunne blitt gjort annerledes, og mer effektivt. Selger var åpen for vurdering av salg før annonsering og megler var opplyst om det. Derav godtok selger privatvising og ventet på en tilbakemelding på om de var interessert og kanskje også ville legge inn et bud før leiligheten ble publisert. Det er ikke informert noe annet til selger fra megler enn at et par som så leiligheten på OBOS sine sider var interessert og ville kommer på privatvising da de så etter leilighet i området. Megler har viket fra sin plikt til å rådføre og opplyse selger.

Under befaringen kom megler med fremdriftsplan for salgsprosessen. Etter endt befaring ble kalenderen oversendt klageren på e-post. Besøk av takstmann ble satt opp 30. mai 2023. Klageren hadde dialog med takseringsselskapet, og det ble avtalt tid som passet for klageren. Dette var samme dato som interessentene kom på privatvisning. Hadde megler rådført selger og veiledet for hva som måtte gjøres for å få ett salg på plass med interessent ville takst kunne blitt ferdigstilt samme dagen som privatvisningen. Det ble ikke kommunisert noe til selger om hva som måtte iverksettes. Etter befaringen satt takstmannen i leiligheten sammen med klageren og ferdigstilte detaljene til taksten. Han brukte god tid for å få på plass alle detaljene. Salgsoppgave antok selger ut ifra SMS fra megler, at det ble jobbet med parallelt.

Taksten som skulle være gyldig i ett år, ble ikke brukt da selskapet som meglerforetaket samarbeidet med ville ha samme betaling for å oppdatere taksten som opprinnelig kjøpt takst. Klageren valgte derfor å bytte takstselskap. Klageren gikk for en annen takstmann som stilte nesten på dagen, og leverte takst samme ettermiddag. Hadde megler rådført og hatt dialog med klageren ville takst/salgsrapporten vært på plass, og klageren kunne gått i dialog med paret. Paret kunne ha fått mye informasjon muntlig til megler hadde fått salgsoppgaven på plass, før endelig avtale ble inngått. Det er mye som kunne ha kommet på plass mellom 1. og 8. juni 2023 som ikke ble iverksatt.

Estimat på kostnader som har påløpt i perioden 2023/2024, samt estimat på erstatningssum:

Mellomfinansiering 4550 kroner
Endringer på rente x12 54 500 kroner
Endringer i husleie på salgsobjekt x 12 14 000 kroner
Utlegg på strøm i salgsobjekt: (Gjennomsnitt 1800 x 12) 21 600 kroner

Ved (varme) x ca. 6 måneder 9 000 kroner
Flyttehjelp inkl. kjøring og materiell 35 000 kroner
Påløpt skatt på leieinntekter 46 200 kroner
Erstatning av tap ved eventuelt salg før oppsatt visning 250 000 kroner
Oppussingsmateriell 4 000 kroner
Arbeidskraft 22 500 kroner
Styling 9 000 kroner

Private lån for utgifter i overgang fra 1 til 2 leiligheter 17 000 kroner
Penger fra sparekontoer til dekning av løpende utgifter 20 000 kroner

Totalsum 502 800 kroner

Klageren krever totalt 502 800 kroner som kompensasjon for det økonomiske tapet som følge av megler manglende videreformidling av interessent, tilsvarende klagers utgifter i perioden 2023/2024, samt estimert sum på et eventuelt salg før vising. inkl. renter.

Det er ikke riktig at selger ble informert om at det ikke kunne mottas bud, eller inngås noen avtale med interessent i påvente av ferdigstillelse av salgsoppgaven. Det er heller ikke riktig at megler arbeidet for å ferdigstille salgsoppgaven så raskt som mulig. Dette ble først gjort 09. juni 2023. Som meglerforetakets advokat informerer om til klageren, skulle salgsoppgaven ha blitt ferdigstilt til 06. juni 2023, om megler hadde holdt seg til planen, ikke 09. juni 2023. Interessent la inn bud på naboleiligheten den 08. juni 2023. Hadde megler holdt seg til planen ville salgsoppgave vært ferdigstilt 06. juni 2023 og kunne blitt presentert til interessenten da.

Det er ikke tilstrekkelig å vise til at det var mange involverte parter, og at tidsplanen derfor måtte forskyves. En profesjonell eiendomsmegler har ansvar for å planlegge og tilrettelegge for effektiv fremdrift i salgsprosessen, og sikre at samarbeidspartnere og leverandører leverer i henhold til oppsatt plan. Forsinket ferdigstillelse av salgsoppgaven skyldes forhold hos megler og er relevant i vurderingen av en eventuell erstatningsplikt.

Innklagede har i hovedsak anført:
I denne saken fant interessenten eiendommen liggende ut på OBOS sine sider da forkjøpsretten ble forhåndsutlyst. For å forhåndsutlyse forkjøpsretten er det ikke krav til at salgsoppgaven foreligger. Interessenten tok kontakt med megler da de ønsket en privatvisning. Denne ble gjennomført.

I henhold til eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd, er eiendomsmegler pliktig til å få utarbeidet salgsoppgave før eiendommen selges gjennom meglerforetaket. Bakgrunnen for dette er at kjøper skal ha et forsvarlig beslutningsgrunnlag før et kjøp. Klager ble informert av megler om at dette var et ufravikelig krav.

På tidspunktet da privatvisningen ble avholdt, 01. juni 2023, var ikke salgsoppgaven utarbeidet. Interessenten ble gjort oppmerksom på at megler ikke kunne ta imot bud på dette tidspunktet i prosessen. Megler jobbet deretter for å få salgsoppgaven ferdig så raskt det lot seg gjøre.

I perioden mellom visning og fullføring av salgsoppgaven, var megler i kontakt med interessenten den 3. juni, 7. juni og på morgenen 9. juni for å holde interessenten «varm». Opplysninger, herunder takst og egenerklæring, ble også sendt interessenten fortløpende når det var klart. Da salgsoppgaven var ferdig, på kvelden 9. juni viste det seg at interessenten allerede hadde kjøpt naboleiligheten.

Basert på det ovennevnte ville det vært i strid med eiendomsmeglingsloven å formidle bud fra interessenten før salgsoppgaven er klar. Dersom interessenten hadde ønsket å «kuppe» boligen, så måtte bud ha blitt fremsatt direkte til klager fra interessent, helt uten meglers medvirkning. Dette sto interessenten fritt til dersom dette skulle ha vært ønskelig. Megler har ikke stått i veien for en slik løsning. Megler er derimot forhindret fra å lansere en slik løsning og skal fraråde partene fra å inngå en slik avtale.

I henhold til eiendomsmeglingsloven § 6-3 første ledd har megler en omsorgsplikt ovenfor begge parter i en handel. Megler er også pålagt å sørge for en sikker og ordnet omsetning av eiendom, jf. eiendomsmeglingsloven § 1-1. Det ville vært i strid med disse bestemmelsene om megler skulle lagt til rette for at interessenten kunne kuppe leiligheten uten at all nødvendig informasjon om leiligheten var utarbeidet, godkjent og oversendt partene.

Klager hevder at megler kunne ha utarbeidet salgsdokumentasjonen raskere og at det ikke er nødvendig at all relevant informasjon står i den skriftlige salgsdokumentasjonen, men at denne må være gitt før avtale inngås. Det er vanskelig å følge klagers anførsel her.

I et fagnotat utarbeidet av advokat Lyngtveit-Petersson som er gjengitt på Norges Eiendomsmeglerforbund sin hjemmeside er det gitt følgende beskrivelse knyttet til meglers plikter ved eventuell kupping av bolig.

Meglers opplysningsplikt
Meglers informasjonsansvar er selve kjernen i meglers plikter ved utførelsen av eiendomsmeglingsoppdrag. Meglers lovpålagte opplysningsplikt gir også uttrykk for meglers omsorgsplikt for kjøperen.

Det fremgår at megler «skal sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen», jf. emgll. § 6-7 første ledd. Visse opplysninger skal gis i en skriftlig oppgave, salgsoppgave, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd.

Reklamasjonsnemnda har ved flere anledninger uttalt at det er megler som er nærmest til å avpasse salgstempoet. Markedsføringsstrategien må med andre ord tilpasses hva slags informasjon som skal innhentes om eiendommen, hvor lang tid megleren trenger på å kontrollere denne, samt når de relevante opplysningene kan formidles til kjøperen. Meglers plikt til å gi kjøperen opplysninger før handel inngås, tilsier at salgsoppgave må være utarbeidet før annonsering. I realiteten blir nok en god del eiendommer kjent for markedet på et langt tidligere tidspunkt, typisk gjennom «kommer for salg»-annonse, såkalte «teasere» eller ved å annonsere eiendommen med visningstidspunkt noen uker frem i tid.

I sak 83/2010 uttalte Reklamasjonsnemnda bl.a. at:

«Etter Reklamasjonsnemndas syn er det i strid med god meglerskikk å markedsføre en bolig for salg før lovpålagte opplysninger er innhentet og kontrollert. En interessent må kunne stole på at også markedsføringen av bolig gir uttrykk for opplysninger som er kontrollert av megleren i henhold til god meglerskikk.»

I forslaget til eiendomsmeglingsloven (prop 41) er det foreslått at meglers plikter ved budgivingen bør tas inn i eiendomsmeglingsloven. Det er også foreslått et nytt 2. ledd i eiendomsmeglingsloven § 6-8 slik at oppdragstaker skal oppfordre oppdragsgiver til å ikke inngå avtale direkte med budgiver, men henvise til oppdragstaker. Videre at oppdragstaker skal oppfordre oppdragsgiver til å konferere med oppdragstaker dersom det mottas bud direkte. Forslaget innebærer således skjerpede krav til megler hva gjelder direktebud til selger.

På basis av gjeldende lov og forskriftsregulering og den forståelsen av dette som er gitt i forslaget til ny eiendomsmeglingslov kan ikke meglerforetaket se at det er dokumentasjon for at megleren har opptrådt i strid med eiendomsmeglingsloven og den praksis som er etablert på dette området. Snarere tvert imot har megler håndtert saken lojalt og korrekt i forhold til det regelverk og de anbefalinger som gjelder i slike situasjoner.

Det bemerkes også at eiendommen ble lagt ut 10. juni 2023 med en prisantydning på 2 650 000 kroner. Klageren mottok 16. juni 2023 et bud på 2 600 000 kroner fra en annen interessent, som ble avslått. Oppdraget gikk ut på tid og klageren gikk videre til et annet meglerforetak som fikk solgt eiendommen til 2 600 000 kroner den 14. mars 2024. Det er derfor heller ingen dokumentasjon for at klager har lidt noe tap som følge av meglers håndtering.

Meglerforetaket ønsker kort å bemerke at e-post fra foretakets advokat ikke kan tas til inntekt for at salgsoppgaven var lovet ferdigstilt til 06. juni 2023. Det er her kun redegjort for at det er så mange involverte parter at det ikke vil være muligheter for å fremskynde tidsplanen. I tillegg er en slik tidsplan kun tentativ og det vil kunne være forhold på noen av de involvertes side som innebærer forskyvninger, uten at dette har noen rettslig konsekvens. Eksempelvis ble ikke takstrapporten ferdigstilt før 06. juni 2023. Dette fremgår på side 28 i vedlagte salgsoppgave. Deretter måtte megler gjennomgå takstrapporten og inkorporere opplysningene herfra i salgsoppgaven. Salgsoppgaven ble oversendt klager 08. juli 2023 for godkjennelse. Meglerforetaket kan ikke se at megler kunne gjort dette raskere eller at dette har noe å si for meglers eventuelle erstatningsplikt.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på rådgivningsplikten, herunder god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda bemerker at det er klager som må sannsynliggjøre at megler har opptrådt i strid med bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven, og eventuelt er erstatningsansvarlig. Der en bolig skal formidles gjennom megler, skal megler sørge for at kjøperen før handel sluttes skriftlig og tydelig får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd. I bestemmelsens andre ledd er det listet opp opplysninger som uansett skal fremgå i salgsoppgaven. Bakgrunnen for reglene er at kjøper skal ha et forsvarlig beslutningsgrunnlag før et kjøp. Det vil være i strid med god meglerskikk å markedsføre en bolig for salg før lovpålagte opplysninger er innhentet og kontrollert, jf. RFE-2010-83.

Etter det opplyste ble klager informert av megler om at § 6-7 gir uttrykk for ufravikelige krav. Meglerforetaket har anført at megler deretter jobbet for å få salgsoppgaven ferdig så raskt det lot seg gjøre. Nemnda har ikke grunnlag for å konstatere at det ikke har vært tilfellet. Megler har også vært i kontakt med den aktuelle interessenten 3., 7. og 9. juni 2023, etter privatvisningen 1. juni, for å holde vedkommende «varm». Opplysninger, herunder takst og egenerklæring ble etter det opplyste sendt interessenten forløpende når det var klart.

Etter eiendomsmeglingsloven § 6-3 første ledd har megler en omsorgsplikt ovenfor begge parter i en handel. Megler er pålagt å sørge for en sikker og ordnet omsetning av eiendom, jf. § 1-1. Nemnda er enig med innklagede i at det ville ha vært i strid med disse bestemmelsene om megler skulle lagt til rette for at interessenten kunne «kuppe» leiligheten uten at all nødvendig informasjon om leiligheten var utarbeidet, godkjent og oversendt partene. Det var derfor riktig av megler å ikke lansere en slik løsning. Nøyaktig hva megler skal ha uttalt til klager om det aktuelle parets interesse er uklart, men ikke avgjørende når det ellers fremstår som om megler har jobbet tilstrekkelig hurtig med å fremskaffe opplysninger om eiendommen og i tillegg har forsøkt å holde interessen «varm».

Etter dette har megler ikke handlet i strid med god meglerskikk, og dermed ikke erstatningsbetingende uaktsomt. Erstatningskravet fører dermed ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klager gis ikke medhold.