Klage nr:
081/09
Avgjort:
17.09.2009
Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen
Foretakets navn:
Privatmegleren Parkveien 21
Reklamasjonsnemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren solgte en leilighet våren 2008 gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klageren klager på rådgivningen i forbindelse med salget og mener innklagede har et økonomisk ansvar i saken.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren mener han ikke har fått servicen har ble forespeilet og at faglige råd ikke var gode. Klageren mener dette har påført han et økonomisk tap større enn de 10 000 kronene innklagede har tilbudt som kompensasjon.
Av vedlegg til klagen fremkommer følgende:
– klageren vurderte å legge eiendommen ut for salg i november 2008. Klageren valgte å vente til mars 2009 og kontaktet innklagede, som han hadde tatt kontakt med i november.
– samme helg det ble satt opp visning på klagerens leilighet, var det visning i en annen leilighet i samme bygård. Klageren uttrykker misnøye med oppnådd salgspris og sammenligner salget med naboens. Den andre leiligheten hadde BRA på 47 kvm, fellesgjeld på 125 745, takst på 247 500, prisantydning på
2 300 000 kroner og ble solgt for 2 400 000 kroner. Klageren leilighet hadde til sammenligning et BRA på
53 kvm, fellesgjeld på 58 417 kroner, takst på 2 400 000, prisantydning på 2 190 000 kroner og ble solgt for 2 275 000 kroner.
– Klageren mener den lave kjøpesummen kan skyldes flere forhold, og fremholder forsinket levering av annonse som skulle legges ut på finn.no. Det ble avtalt at klageren skulle få oversendt annonsen før påske, den 7. april. På telefonen ble partene enige om at klageren skulle få teksten 8. april innen kl. 12.00. Bakgrunnen for dette var at klageren skulle på hyttetur hvor han ikke hadde tilgang til internett. Klageren fikk beskjed om at innklagede ikke rakk å få saken ferdig til 8. april, og at han skulle sende den innen søndag 12. april. Klageren fikk først annonsen tirsdag 14. april kl. 12.52.
– da annonsen ble lagt ut, var den ifølge klageren ikke slik den burde være. Etter forslag om endringer ble den bedre, men klageren spør «hva med de som leste annonsen de første dagene da salgsannonsen ikke var bra».
– innklagede sendte e-post til klageren datert 16. april hvor han ønsket korrektur av salgsoppgaven. Klageren oppdaget flere momenter han ønsket å ha med og endring han ønsket å gjøre i annonseteksten. Klageren påpeker at salgsoppgaven ble bra, men at endringene ikke ble gjort i annonsen på finn.no.
– klageren ønsket en prisantydningpå 2 300 000 kroner ettersom taksten var på 2 400 000 kroner. Innklagede var klar på at man burde sette prisantydningen til 2 190 000 for å trekke flere folk. Klageren syntes dette var for lavt. Klageren påpeker at han hadde ventet med å selge boligen et halvt år og at han ville vente lenger om det ikke kom inn et bud på mer enn 2 300 000 kroner. Klageren lot seg overtale til å sette prisantydningen på
2 190 000.
– da klageren ble forelagt budet pålydende 2 275 000 kroner, uttrykte han at han ikke syntes at dette var «helt bra» og at han kanskje heller ville vente litt med salget. Innklagede anbefalte salg, også etter at han fikk vite at bud på den andre leiligheten var på 2 325 000 kroner. Klageren følte seg presset og godtok budet. Klageren føler at innklagede ikke ga noe godt råd i denne situasjonen.
– klageren mener også at innklagede rådet klageren til å vente med salget en til to uker, slik at man kunne brukt den andre leiligheten som referanse ved salget. Klageren mener det er lett å se i etterkant, og at innklagede burde sett dette.
– klageren mener det er uheldig at meglerbransjen vet cirka hva det økonomisk rådgivende forslaget fra Reklamasjonsnemnda er. Eiendomsmegler vil da ifølge klageren vite hva maksimumsbeløpet de trenger å tilby i økonomisk kompensasjon til kunden.
Innklagede anfører:
Innklagede konstaterer at prisen som leiligheten ble solgt for, lå i øvre sjiktet av hva som er solgt i gården og området for øvrig. Leiligheten har varierende standard, og innklagede påpeker at klagerens leilighet hadde nyoppusset bad med boblebad, men et eldre kjøkken.
Klageren viser til at det ble solgt en leilighet til 2 400 000 kroner. Klageren unnlater imidlertid å vise til en tredje leilighet som ble solgt denne helgen, for 1 820 000 kroner.
Klageren ønsket at annonsen skulle på finn.nomandag 13. april, 2. påskedag. Innklagede bekrefter at partene ble enige om at klageren skulle få et utkast den 7. april. Innklagede ringte og forklarte at han trolig ikke ville rekke dette men at han skulle prøve å få det ferdig før påske. Innklagede sendte utkastet den 14. april klokka 12.53. Klageren fikk svar kl. 16.01 samme dag. Innklagede opplyser han hadde ringt gjentatte ganger. Innklagede la ut annonsen og ble enige om at man kunne endre annonsen dersom klageren kom på flere momenter han ønsket endret. Det dukket opp flere ting klageren ønsket å endre og dette ble gjort.
Ifølge innklagede ble partene enige om å sette prisantydningen til 2 190 000 kroner. Det var på dette tidspunktet usikkert om prisene ville stige eller synke igjen.
Innklagede sendte klageren korrektur på salgsoppgaven den 16. april. Det hadde da kommet flere momenter klageren ønsket endret. Innklagede innrømmer at han kun endret salgsoppgaven og ikke annonseteksten på internett. Innklagede tror ikke dette fikk avgjørende betydning for den endelige salgssummen.
Innklagede opplyser at klageren var på heimevernøvelse den dagen budrunden startet og at telefonen gikk tom for strøm, slik at kommunikasjon gikk via telefon med hans venner/med-soldater.
Innklagede fortalte klageren at det var han som måtte treffe avgjørelsen om å akseptere budet eller ikke. Innklagede fortalte videre at han syntes prisen var god, og forklarte om risikoen ved ikke å akseptere budet. Innklagede sa videre at det kunne tenkes at han kunne få mer, men at dette var usikkert. Klageren valgte å akseptere budet på 2250000 kroner.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren opplyser at den tredje leiligheten innklagede viser til lå i 1. etasje, med en verditakst på 1 950 000 kroner. Klageren påpeker at innklagede var klar over at han ikke var fornøyd med det høyeste budet og at han var villig til å vente.
Klageren opplyser at innklagede skrøt uhemmet av leiligheten før salget, og synes det er meget rart at innklagede ikke påpekte at det var noe «småpirk» å sette fingeren på, slik at klageren kunne ta tak i dette.
Klageren mener at innklagede skulle gjøre ferdig annonseteksten innen søndag 12. april og at klageren skulle jobbe med teksten den 13. april (2. påskedag). Klageren opplyser at innklagede sa han så å si jobbet 24/7 (?) og at han i påsken skulle jobbe med annonseteksten da han ikke hadde levert den til klageren.
Klageren bestrider at han var enig i å legge ut eiendommen med en prisantydning på 2 190 000 kroner. Klageren viser til sine tidligere anførsler på dette punktet.
Klageren mener han var tilgjengelig på telefonene hele dagen under heimevernøvelsen. Klageren bekrefter at han gikk tom for strøm utover kvelden, men at innklagede fikk et telefonnummer han til enhver tid kunne ringe klageren på. Klageren viser til at han kun hadde to telefonsamtaler med innklagede før kl 17-18 på kvelden. Klageren sier at det ikke var noen god følelse å ikke vite hva som foregikk.
Klageren opplyser at han følte et sterkt press på å godta 2 275 000 kroner.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om erstatning og reduksjon i vederlaget på bakgrunn av misnøye med saksbehandlingen.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.
Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er det ikke grunnlag for erstatning på bakgrunn av rådgivningen i dette tilfellet.
Reklamasjonsnemnda kan heller ikke se at det er dokumentert at feilen i forbindelse med annonseringen på finn.no har medført noe tap som innklagede kan holdes ansvarlig for.
Klageren anfører at det er uheldig at meglerbransjen vet cirka hva det økonomisk rådgivende forslaget fra Reklamasjonsnemnda er. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er det imidlertid ikke negativt at eiendomsmegler baserer seg på uttalelser fra Reklamasjonsnemnda.
Konklusjon:
Klageren gis ikkemedhold.