Klage nr:
087/09

Avgjort:
2009-09-31 15:55:00

Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag

Foretakets navn:
Postbanken Eiendom Kalbakken
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 31.august 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren solgte sin bolig gjennom innklagede som eiendomsmegler. Etter aksept av bud måtte innklagede undersøke kjøpers finansiering ytterligere. Innklagede fakturerte klageren for dette med totalt 7500 kroner og klageren bestrider berettigelsen av dette.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren mener innklagede har trukket 7 500 kroner mer i provisjon enn det som fremgår av oppdragsavtalen.

Da klageren tok kontakt, var svaret fra innklagede at han hadde tatt seg betalt for fire timer a 1 875 kroner for ekstraarbeid i budrunden. Klageren sier at innklagede ikke har informert om dette og at det kom som en stor overraskelse.

Klageren opplyser at budrunden fant sted 20. april 2009 og at det var tre aktive budgivere. Klageren aksepterte et bud på 1100000 kroner. Dagen etter kontaktet innklagede klageren og fortalte at han jobbet med å sjekke ut kjøperens finansiering. Kjøperen var ansatt i Forsvaret, og skulle få ordnet finansieringen gjennom jobben. Senere denne dagen ringte innklagede og sa at det så «litt vanskelig ut» ettersom det ikke var samme retningslinjer for lån hos Forsvaret som i vanlige banker. Innklagede sa at klageren alternativt kunne akseptere det nest høyeste budet pålydende 1060000 kroner. Innklagede fikk den andre budgiveren til å la budet stå til neste dag i tilfelle kjøperen ikke fikk ordnet finansiering. Kjøperen oversendte kopi av lønnsslipp og skatteligning til innklagede for å høre om alternativ finansiering.

Klageren finner det urimelig å bli belastet for fire timers arbeid i forbindelse med rot etter at budet ble akseptert. På telefon skal innklagede ha innrømmet at informasjonen kan ha vært mangelfull underveis og at han kan ta selvkritikk på dette.

Den eneste gangen klageren har fått noe informasjon om ekstrafakturering var onsdag 22. april hvor klageren reagerte da innklagede sa han skulle fakturere ekstra og at han hadde brukt 1,5 time på såkalt ekstraarbeid. Klageren spør om megler har plikt til å sjekke finansiering før bud aksepteres.

Innklagede anfører:

Innklagede påpeker at redegjørelsen til klageren er nokså korrekt, og tilføyer følgende:

Innklagede mener klageren hele tiden har vært informert om kjøperens vanskeligheter med finansieringen. Videre påpeker innklagede at klageren hadde full mulighet til å akseptere nest høyeste bud med bekreftet finansiering. Innklagede mener klageren ikke kan klandre innklagede for et mulig tap på 40 000 kroner som var differansen mellom budet fra kjøperen og fra budgiver.

Innklagede mener han sjekket kjøpers finansiering før bud ble inngitt, og budet ble gitt med forbehold om finansiering.

Innklagede mener uenigheten dels ligger i forholdet til fakta i saken, dels i om det er lovlig å ta seg betalt for denne ekstrainnsatsen etter oppdragsskjemaets punkt 4 A og om det fra innklagedes side er gitt god nok informasjon om at ekstraarbeidet ville bli belastet klageren.

Innklagede viser til oppdragsavtalens punkt 4 A om at det finnes arbeidsoppgaver som kan føre til ekstrabetaling, noe innklagede mener det ble gitt informasjon om ved signering av oppdragsavtalen. Slik innklagede forstår klagen, bestrides det ikke at fire timers ekstraarbeid er utført, men at han ikke har fått informasjon om dette og ikke har akseptert det.

Den 19. april innga kjøperen opprinnelig budskjema. Innklagede oppfattet budgiveren som en person med stort behov for veiledning, langt utover det vanlige, noe innklagede fortalte klageren. Innklagede stilte av denne grunn oppfølgende spørsmål vedrørende finansiering, og på bakgrunn av svarenefra budgiveren anbefalte innklagede budgiveren å inngi bud med forbehold om finansiering.

Den 20. april ringte innklagede forsvarets personellservice for å få bekreftet budgiverens finansiering. Innklagede lyktes ikke i å få en avklaring. Innklagede informerte budgiveren om mulig konsekvens av å legge inn bud uten finansieringsforbehold, noe budgiveren valgte å gjøre kl 11.47 denne dagen.

Klageren valgte å akseptere høyeste bud og innklagede rådet klageren til å inngå en avtale der han kunne trekke seg dagen etterpå dersom finansieringen ikke ble bekreftet. Innklagede legger til at det uten hell ble gjort forsøk på å få budgiver 2 til å forlenge sin akseptfrist til den påfølgende dagen.

Innklagede kontaktet kjøperens arbeidsgiver den 21. april. Etter uttallige forsøk fikk innklagede etter lunsj det endelige avslaget. Forsvaret hadde ikke registrert noe på kjøperen. I denne alvorlige situasjonen la innklagede frem forslaget om å få budgiver 2 inn i prosessen igjen. Innklagede opplyser at det var store språkproblemer i denne budrunden, og at innklagede innhentet en kollega fra en annen avdeling som snakket samme språk. Akseptfristen for budet fra budgiver 2 ble derfor satt til 22. april kl 15.00. Siden det forelå en lang akseptfrist, avtalte innklagede med klageren at han skulle forespørre kjøperen om han ville søke lån gjennom innklagedes banktilknytning.

Kjøperen dukket ikke opp på innklagedes kontor som avtalt. Innklagede ringte ham opp og ba han fakse over dokumentasjon til lånesøknaden. På bakgrunn av den erfaringen innklagede hadde med tidsforbruker på kjøperen, valgte innklagede å ta kontakt med klageren like etterpå for å sikre seg at han var klar over at arbeidet ble fakturert. På dette tidspunktet var arbeidet beregnet til 1,5 time. På slutten av samtalen, etter å ha minnet klageren på at videre arbeid kunne føre til 40 000 kroner ekstra, var partene enige. Innklagede opplyser at klager på et tidspunkt i samtalen var opprørt ettersom «budgivers rot ikke skulle være hans problem». I klagen klandres innklagede for ikke å ha sjekket finansieringen til budgiveren, noe innklagede finner urimelig da klageren kjente til alle forholdene rundt kjøperen og at det var hans risikovilje som førte klageren og innklagede i denne situasjonen.

Innklagede opplyser at arbeidet med kjøperen var minimum seks timer, men at han satte fire timer da han syntes det ble urimelig mye penger å betale. På kontraktsmøtet hadde klageren ingen innvendinger mot oppgjøret.

Klageren sendte e-post 22. juni om at han kunne betale for 1,5 times arbeid. Innklagede mener dette viser at det har foreligget ekstraarbeid som klageren har vært enig i at han må betale.

Innklagede nevner

– klageren har gjennom hele prosessen fått vite om kjøperens vanskeligheter med finansieringen

– at han varslet klageren om at ekstraarbeidet ville bli fakturert

– at samarbeidet med kjøperen var svært vanskelig

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren bestrider å ha fått vite at budgiver 1 var en person med stort behov for veiledning. Klageren var ikke hjemme på visning, og mener han ikke fikk tilbakemelding etter visningen som avtalt. Klageren sendte sms, og fikk sms tilbake om at det hadde kommet inn et nytt bud på 960 000 kroner.

Klageren mener han ikke ble informert om eventuelle vanskeligheter med budgiver 1’s finansiering den 20. april, da siste bud fra budgiver 1 ble inngitt. Informasjon fikk han først 21. april.

Klageren påpeker at «infovedlegg til oppgjør» ikke ble fremlagt på kontraktsmøtet og det ikke informert om at innklagede hadde vurdert sin jobb til fire timer som klageren skulle faktureres for.

Klageren mener det fortsatt er urimelig å bli fakturert for 7 500 kroner for dette arbeidet da han ikke har fått nødvendig informasjon fra innklagede før budaksept.

Innklagedes atter ytterligere anførsler:

Innklagede beklager at man står i en sak med ord mot ord og ser i etterkant at innklagede burde sikret seg dokumentasjon, for eksempel ved e-post eller signatur fra klageren i saken.

Innklagede påpeker at klageren ikke bestrider at det er gjennomført merarbeid. Innklagede mener det springende punkt er om det var innklagede eller klageren selv som tok akseptrisikoen på det usikre budet.Innklagede påpeker at han ikke hadde noe å vinne på at klageren valgte budgiver 1 istedenfor budgiver 2.

Innklagede mener han snakket med klageren på telefon den 19. april.

Klagerens atter ytterligere anførsler:

Klageren presiserer at tvisten gjelder at innklagede har tatt seg betalt for 7 500 kroner uten at det har vært dialog vedrørende summen og tidsbruken underveis i prosessen. Klageren innrømmer at innklagede har nevnt at det ville ta 1,5 time.

Klageren mener problemene startet 21. april, etter budaksept.

Klageren bestrider å ha vært i samtale med innklagede den 19. april. Klageren opplyser at han har vært i kontakt med mobiloperatør for å få dette bekreftet, men ettersom det er mer enn tre måneder siden, går det ikke an å fremskaffe slik bekreftelse.

Klageren fastholder sin påstand om at han ikke fikk informasjon fra innklagede om problemer med finansieringen den 20. april.

Klageren synes det er leit at saken har utviklet seg til å bli påstand mot påstand.

Innklagedes atter atter ytterligere anførsler:

Innklagede påpeker at det er vanskelig å sette riktig antall timer når arbeidet ikke er utført og innklagede mente det var greit å legge dette frem på kontraktsmøtet. Innklagede mener det er spesielt at klageren er «sjokkert» over antall timer, da han fulgte saken fra kvarter til kvarter.

Innklagede anfører at det klageren hevder skjedde 21. april, skjedde dagen før.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om tilbakebetaling av 7 500 kroner samt omkostninger for innsending av klage.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

Det er i dette tilfellet oppdragsavtalen som er avgjørende for hva innklagede kan kreve av klageren. Partenes uenighet om hva som ble sagt og når dette ble sagt, er således ikke av betydning for utfallet av saken.

I oppdragsavtalens punkt 4 A, fremgår det at innklagede har avtalt provisjonsbasert vederlag. Det er for hånd påført «fast» samt en sum pålydende 27 993 kroner.

Nederst i punkt 4 A fremgår det følgende «Megler beregner kr 1 875,- inkl. mva. per time for ekstraordinært arbeid knyttet til saksbehandlingen. Eksempelvis forhandling med kreditorer i tilfelle overbeheftet eiendom, og andre uforutsette utfordringer rundt klargjøring av eiendommen, før aksept av bud kan finne sted.»

Reklamasjonsnemnda mener at avklaring av budgivers/kjøpers finansiering ikke er å anse for «ekstraordinært arbeid knyttet til saksbehandlingen» og det er intet i oppdragsavtalen som tyder på at dette er omfattet av punkt 4 A. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er dette en regulær del av meglerens arbeid i de fleste oppdrag.

Reklamasjonsnemnda har ikke som praksis å tilkjenne saksomkostninger.

Konklusjon:

Innklagede må tilbakebetale 7 500 kroner med tillegg av gjeldende rente.