Klage nr:
090/09
Avgjort:
17.09.2009
Saken gjelder:
Budgivning m.v.
Foretakets navn:
Dialog Eiendomsmegling AS avd. Hokksund
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 17. september 2009. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren solgte en eiendom gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klageren mener innklagede ikke har ivaretatt hennes interesse som selger og at innklagede ikke har krav på vederlag.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Det var viktig for klageren å opplyse innklagede at eiendommen hadde vært i familien siden 1924 og at det var en kjær eiendom som skulle selges. Klageren opplyser at tomta er på 2,45 dekar med mulighet for utskillelse av to tomter. Huset er fra tidlig 1900-tallet og i meget god stand. Primært ønsket klageren at eiendommen ikke skulle deles opp.
På visning i november 2008 kom en interessent som satte seg på visningsliste og ga tydelig beskjed til innklagede om at hun ville ha beskjed om det kom inn bud. Uka etter ble det satt opp visning uten at noen kom.
Det gikk lang tid uten at det var kontakt med innklagede. Plutselig kom det den 12. januar 2009 et bud med akseptfrist på tre timer. Da klageren ikke fikk beskjed innen akseptfristens utløp, ble budet forlenget til neste morgen. Budet var fra en entreprenør som ikke hadde vært på visning. Innklagede fortalte om det håpløse markedet og anbefalte salg.
Klageren fortalte innklagede at hun hadde lite lyst å selge til entreprenøren da han trolig ville bygge ut eiendommen. Klageren avslo budet. Entreprenøren la inn flere bud, siste på takst med akseptfrist 16. januar. Klageren kom med et motbud som ble avslått.
Den 20. januar ringte innklagede og fortalte at interessenten fra november 2008 ville se eiendommen en gang til. Klageren spurte om hvorfor interessenten ikke hadde fått beskjed om innkomne bud og innklagede svarte at hun ikke virket så veldig interessert. Dette var innklagedes vurdering.
Interessenten reagerte med stor forbauselse da hun hørte at det var kommet inn bud uten at hun hadde fått beskjed. Interessenten og klageren ble enige om pris og inngikk avtale.
Klageren fikk pålegg om utbedring av pipen forut for kontraktsinngåelse. Kjøperen ble varslet og avtalen var at kjøperen skulle få kompensasjon tilsvarende anbud på pipeutbedringen.
Før kontraktsmøtet ba klageren om å få se kjøpekontrakten og ba om at innklagede reduserte kjøpesummen slik som avtalt. Ifølge klageren ga innklagede klageren motvillig kjøpekontrakten og han ville ikke endre kjøpesummen. Innklagede mente at partene skulle snakke om forholdet på kontraktsmøtet. Klageren opplevde innklagede som meget arrogant og klageren fikk ingen forklaring på hvorfor kjøpesummen ikke kunne forandres som avtalt med kjøperen.
Kontraktsmøtet ble utsatt i forståelse med kjøperen. Kjøperen ble holdt utenfor konflikten.
Klageren kontaktet innklagede og meddelte misnøyen. Innklagede ville ikke vedkjenne seg noen feil eller uryddig fremgangsmåte. Klageren reagerte kraftig på at innklagede unnlot å informere kjøperen om budet fra entreprenøren. Innklagede ville ifølge klageren ikke forståhennes reaksjon og ba om å få det skriftlig. Klageren sa samtidig opp oppdraget.
Klagen ble sendt til innklagedes direktør noe som resulterte i en lang telefonsamtale som til tider var meget usaklig. Ifølge klageren sa direktøren at ut fra mengden tilbydere kunne man ikke ringe rundt til alle som sto på listen. Klageren påpeker at det kun var snakk om én person og at markedet var lavt. Klageren spør hva som er meglerens rolle dersom det ikke er å få i gang en budrunde?
Klageren opplevde at innklagede ønsket å selge til entreprenøren. Klageren mener innklagede visste at kjøperen ikke hadde noe å selge, og at entreprenøren sannsynligvis ville bygge ut og selge både gamle og nye hus.
Klageren påpeker også at hun kunne tapt 170 000 kroner hvis hun hadde fulgt innklagedes råd i utgangspunktet.
Klageren mener at håndteringen av salget er en ikke ubetydelig pliktforsømmelse og at klageren ikke skal betale innklagedes honorar.
Innklagede anfører:
Eiendommen ble annonsert 6. november med visning søndag 9. november. En interessent skrev seg på visningsprotokollen. Det kom ingen bud fra interessenten.
Det var lite henvendelser på den aktuelle eiendommen. Innklagede ringte interessenten og spurte om hun vurderte å legge inn bud. Interessenten svarte nei.
I januar mottok innklagede bud fra entreprenøren. Siste bud fra entreprenøren var på 1 580 000 kroner. Klageren avslo dette og kom med et motbud på 1 800 000 kroner.
Den 20. januar ringte interessenten og ba om å få se eiendommen på nytt. Interessenten ble da orientert om budene. Etter visningen den 2. februar la interessenten inn et bud på 1 600 000 kroner med akseptfrist 5. februar. Entreprenøren ble kontakten og han ønsket ikke å legge inne et høyere bud. Selger kom med motbud på
1 650 000 kroner. Detteble avslått og interessenten la inn et bud på 1 620 000 kroner. Dette ble godtatt og overtakelse ble avtalt til 16. mars 2009.
Klageren ringte angående branninspeksjon og pålegg om utbedring av pipe og at dette skulle dekkes av henne. Klageren ønsket utsettelse av kontraktsmøtet inntil hun fikk vite hva kostnaden til utbedringen ville beløpe seg til. Innklagede ser det som positivt at man setter seg inn i kontrakten før kontraktsmøtet og opplyser at de ikke er uvillige til å sende et kontraktsutkast. Innklagede har ikke mottatt rapporten som ble utarbeidet, og er ukjent med omfang og kostnadene ved utbedringen. Innklagede orienterte klageren om at dette kunne kompenseres med prisavslag ved endring av kjøpesum eller avregning i oppgjøret. Det oversendte utkastet inneholdt foreløpig ikke noe om dette.
Innklagede fikk beskjed om at kontraktsmøtet måtte utsettes på grunn av sykdom. I brev datert 24. mars 2009 fikk innklagede brev om at klageren ikke ønsket å benytte innklagede til å sluttføre handelen.
Innklagede bestrider å ha rådet klageren til å selge da budet på 1 450 000 kroner kom inn. Innklagede hevder han gjorde klageren oppmerksom på muligheten til å gi motbud. Innklagede bestrider at direktøren skal ha sagt at de ikke kunne ringe rundt til alle som sto på listene. Innklagede viser til klagerens påstand om at han heller ville selge til entreprenøren enn til den andre interessenten og betegner påstanden som utrolig. Innklagede påpeker at hans oppgave er å selge eiendommen for oppdragsgiver på en best mulig måte.
Innklagede opplyser at klageren tidligere har anført at entreprenøren samarbeidet med hennes nevø som hun ikke ville selge til og at innklagede har vært involvert i dette. Innklagede opplyser at dette er såpass alvorlig at han vurderer hva som skal gjøres med saken.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren gjentar at interessenten på interesselisten ikke ble kontaktet da entreprenøren kom inn i bildet. Klageren mener at det at interessenten kontaktet innklagede for å få en ny visning viser at hun hele tiden var interessert. Interessenten ble forundret over at hun ikke hadde fått beskjed om budene som hadde kommet inn.
Klageren opplyser at hun var svært positiv til å selge til interessenten fordi hun ga uttrykk for at hun ønsket huset og å ha en stor tomt. Dette på bakgrunn av den følelsesmessige tilknytningen til eiendommen. Klageren opplyser at hun ikke visste at interessenten på interesselisten ikke var kontaktet.
Klageren opplyser at nevøen fikk tilbud om å kjøpet huset før det ble lagt ut for salg. Klageren ville helst ikke selge til ham fordi han ville leie ut huset. Klageren fremholder at nevøen kjenner entreprenøren og at det ikke var usannsynlig at det var et samarbeid mellom dem.
Klageren følte ikke at innklagede ivaretok hennes interesser ved å unnlate å kontakte interessenten. Dersom dette hadde skjedd, kunne det blitt en reell budrunde, noe som hadde vært i hennes interesse.
Klageren mener oppsigelsen av oppdraget har blitt fullstendig neglisjert. Klageren mener også at innklagede ikke har respektert hennes ønsker med hensynt il hvem hun ville selge til. Trusselen om eventuell sak med innblanding av klagerens nevø er for klageren uforståelig.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede fastholder at interessenten ble kontaktet per telefon etter visningen og spurt om hun ville legge inn bud. Interessenten svarte nei, og da det etter ca to måneder kon inn bud ble interessenten ikke kontaktet.
Innklagede mener selgers oppsigelse ble respektert, men at det da forelå et akseptert bud fra interessenten/kjøper.
Klagerens atter ytterligere anførsler:
Interessenten sier at hun ikke kan huske at hun ble kontaktet etter visning. Klageren mener innklagede bør kunne fremlegge bevis for dette ettersom dette er noe av sakens kjerne.
Klageren mener innklagedes oppgave er å «vedlikeholde mulige interessenter».
Innklagedes atter ytterligere anførsler:
Innklagede påpeker at klageren tidligere har påstått at innklagede ikke har kontaktet interessenten, i det siste brevet skriver klageren at interessenten ikke kan huske å ha blitt kontaktet. Innklagede har kontaktet interessenten og spurt om hun mente at hun ikke var kontaktet. Interessenten sier hun ikke kan huske dette, med den forklaring at hun på denne tiden hadde det turbulent privat og mange telefoner.
Klagerens atter atterytterligere anførsler:
Klageren ber innklagede dokumentere at hun har vært i kontakt med interessenten.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om reduksjon av innklagedes vederlagskrav som følge av misnøye med innklagedes håndtering av salget.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.
Partene forklarer seg ulikt om interessenten ble kontaktet etter visning med forespørsel om hun ville legge inn bud. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er dette et viktig moment i vurderingen av om innklagede har forsømt seg ved ikke å kontakte interessenten i januar da det kom inn bud fra entreprenøren. Der partene forklarer seg ulikt, har ikke Reklamasjonsnemnda anledning til å legge den ene sides fremstilling til grunn. Reklamasjonsnemnda kan således ikke behandle hoveddelen av klagen.
Klageren fremholder at innklagede ikke har ivaretatt hennes interesse som selger. Klageren viser blant annet til at et bud ikke ble formidlet før etter fristens utløp. Dette er ikke nevnt av innklagede og Reklamasjonsnemnda har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til dette forholdet.
Partene forklarer seg også ulikt av det faktiske hendelsesforløpet rundt oversending av kontrakter og om innklagede var villige til å endre kjøpesummen i kontrakten.
Konklusjon:
Klagen avvises.