RFE-2025-089

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 10. november 2025.

Jan Eivind Norheim, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Nora Wennberg Gløersen, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Stjørdal
Kjøpmannsgata 24
7500 Stjørdal

Saken gjelder: 
Brudd på meglers undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning

 

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagerne inngikk kjøpskontrakt for bolig formidlet av innklagede meglerforetak 31. august 2021. Prisantydningen var satt til 2 250 000 kroner og klagerne fikk tilslaget etter en budrunde til en kjøpesum på 2 360 000 kroner. Overtakelse skjedde 1. oktober 2021 uten anmerkninger. Før visning hadde de satt seg inn i salgsprospekt og tilstandsrapport, men prospektet inneholdt ikke selgers egenerklæringsskjema. Et nytt prospekt med egenerklæringen ble sendt 28. august 2021 kl. 15:52, to dager før budrunden, uten varsel om alvorlige avvik fra tilstandsrapporten. Klagerne mottok det nye prospektet først etter at handelen var inngått. I august 2024 ble det oppdaget vannlekkasje i taket på badet. Ved gjennomgang av salgsdokumentene ble det avdekket avvik mellom egenerklæringsskjemaet og tilstandsrapporten. Klagerne innhentet skadetakst som avdekket flere ulovligheter. Spørsmålet i saken er om megler har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt, herunder handlet i strid med god meglerskikk, ved å ikke sørge for at vesentlige opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema ble tydelig formidlet før budrunden. Videre om dette berettiger klagerne til erstatning fra meglerforetaket. Klagerne krever 495 000 kroner i erstatning.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Partenes syn på saken

Klagerne har i hovedsak anført:
Det fremstår som klanderverdig at megleren ikke advarte potensielle kjøpere om at det var store forskjeller mellom tilstandsrapporten og egenerklæringen. Dette var opplysninger som skulle vært kommentert uttrykkelig i prospektet og i e-posten til alle interessentene før budrunden.  Megleren skulle tatt opp de aktuelle temaene med både selgeren og selgers takstmann og sørget for å orientere de om at tilstandsrapporten bygde på feil forutsetninger. Videre skulle megleren ha foretatt ytterligere undersøkelser hos kommunen, samt orientert interessentene om mulige konsekvenser av manglene.

Vannlekkasje i taket på badet/vaskerommet
Klagerne ble klar over manglene ved tilstandsrapporten etter at de oppdaget vannlekkasje i august 2024. Vannlekkasjen stammet fra feil ved overgangen mellom tilbygget og hyttas hoveddel. I selgers egenerklæring ble det opplyst at bade-/vaskerommet var bygget ved egeninnsats. Det foreligger ikke dokumentasjon på jobben. Dette gjaldt tilbygget del, dvs. det ytterste rommet. Videre var det opplyst at selger hadde lagt taket over «vaskerom». Følgende var opplyst å ikke være godkjent av bygningsmyndighetene:

«Påbygd vaskerom, gang. Stue er utvidet under samme tak.»

Til slutt opplyser selger:

«Det er feil farve på takpapp da det ikke ble funnet riktig. Det går rør i veggen fra vaskemaskin tilknyttet badekar og så i sluk på bad.»

Det opplyses imidlertid ikke om at arbeidet på baderommet var utført ved egeninnsats og at enden på røret kun hang over sluket.

Både takkonstruksjon, taktekking og beslag var gitt TG1 i tilstandsrapport. Under «Taktekking og beslag» ble det opplyst at det ikke var «gjennomført arbeider etter opprinnelig byggeår» Denne opplysningen er feil. Taket er bygget ut på to steder siden byggeår.  Tilstandsrapporten opplyste ikke om at tilbygget var ulovlig oppført. Disse forholdene ville ha fremkommet dersom megler hadde konferert med takstmann og sørget for at tilstandsrapporten ble redigert. En takstmann vil endre sine vurderinger dersom det påpekes fakta feil. Dette vet eiendomsmeglerne.  Eventuelt kunne og skulle megler ha orientert om forholdene i salgsprospektet.

I tilstandsrapporten var det kun er ett forhold som var gitt tilstandsgrad 2, og det var sanitær og ventilasjon i tilknytning til «Bad og Vaskerom», mens sanitær ble «vurderes å fungere som tiltenkt. TG:1». Tilstandsgrad 2, ble forklart med en endret samfunnstrend ved at «bruken av våtrom har blitt stadig mer intensiv» noe som øker behov for å gjøre tiltak i form av «etablering av mekanisk avtrekk på bad for bedre luftutskifting».  Det ble videre anbefalt fortsatt bruk med badekar eller tett dusjkabinett med avrenning til sluk.

Tilstandsrapporten hadde en overskrift med teksten «Lovlighet», men det stod der kun et forhåndsutfylt «standardsvar»: «Finnes ikke/ikke relevant». Ut over det ovennevnte var det ingen øvrige anbefalinger om tiltak eller bemerkninger om risiko. Bilde som ble tegnet for potensielle interessenter ville vært annerledes dersom salgsprospektet og/eller tilstandsrapporten var blitt redigert. Videre burde det vært sørget for at interessenter som først hadde mottatt prospekt uten egenerklæring, hadde fått varsel om feil i den opprinnelige tilstandsrapporten. I stedet ble tilstandsrapporten stående med flere feil.

Firmaet som vurderte skaden, konkluderte med at lekkasjen skyldtes «utett tak» og at dette hadde sin årsak i «ikke fagmessig» utført tekking på tilbygg». Videre konkluderer teknikeren med at det manglet dampsperre på varm side av isolasjonen på tilbygd del av badet. Badet må tekkes om på en fagmessig måte og fuktig gipshimling på bad må byttes. Det var benyttet raftepapp og vanlig shingel over mønet som var spikret med skiferstift.

Takstmannen klagerne senere engasjerte var enig i at tilbygget «ikke er fagmessig» og at det «var mangelfullt lagt». Han bemerket også at det var «spikre som er synlig» og at disse trolig var årsak til lekkasjen. Taklekkasjen kan også ha hatt sammenheng med at det manglet dampsperre i denne delen av taket.

Tilbygg bad – bad generelt
Takstmannen konstaterte i tillegg at tilbygd bad og tilbygget fra 2016 som badet var etablert i var ulovlig fordi det ikke var omsøkt og godkjent hos kommunen. Også de ovennevnte forhold ville ha fremkommet dersom megleren hadde ivaretatt sin undersøkelses- og opplysningsplikt.

Det ble videre konstatert at badet hadde «mange avvik». Det var ulovlig satt opp, og gitt TG1 på overflater som ikke tåler vann og som var plassert i våtsonen. Det er grunn til å tro at takstmannen som foretok tilstandsrapporten ville vært mer oppmerksom dersom egenerklæringen var del av hans vurderingsgrunnlaget.

Det var gitt TG1 på tettesjikt, membran og sluk uten at det forelå dokumentasjon. Sluket har ingen synlige tegn til verken membran eller slukmansjett, samt at oppstikkene fra gulvet er et soleklart brudd på tettesjiktet på gulvet (TG3).  Det er etablert stikkontakt i våtsonen. Skadetaksten påpeker brudd på NS 3600:2018 ved at det er gitt TG1 mens det burde vært gitt TG2 eller dårligere. Det stod riktignok i tilstandsrapportens innledende generelle opplysninger at takstmann «anbefaler på generelt grunnlag at en registrert elektroinstallatør foretar kontroll av boliginstallasjonen ved eierskifte». Det følger imidlertid av NS 3600 : 2018 punkt 12 at takstmannen spesifikt skal opplyse om at det elektriske anlegget bør ha en utvidet el-kontroll etter at det er foretatt en konkret vurdering. Det har derfor formodningen for seg at takstmannen ville ha reagert dersom han var blitt informert om det som fremgikk av selgers egenerklæring.

Badet har heller ikke dampsperre i himling, som er et krav i teknisk forskrift. Dette ville også fremkommet dersom takstmannen var blitt informert om selgers egenerklæring. I tilstandsrapporten stod det «Nei» på spørsmålet om det var utført arbeid på badet etter byggeår, til tross for at det var et tilbygg til badet som var satt opp i 2020. Her skulle også takstmannen blitt informert. Uavhengig av takstmannens eventuelle redigering av sin rapport skulle megleren ha sørget for å utheve de grove forskjellene mellom tilstandsrapporten og selgers egenerklæring.

Skadetaksten klagerne har fått utarbeidet påpeker at konsekvensen av avvikene er at nåværende eier sitter igjen med et bad som i utgangspunktet var et godkjent bad i tilbygg, hvor alt var ok og det var gitt TG1, men som i realiteten trolig må tilbakeføres da godkjenning av badet og tilbygget ikke kan gis. Det er liten sannsynlighet for at et kontrollerende foretak er villig til å påta seg risikoen ved å godkjenne et bad som er utført av ufaglærte uten dokumentasjon. Badet og tilbygget må derfor trolig rives.

Tilbygg – inngangsparti
Selger opplyser i sin egenerklæring at de selv har oppført taket over inngangspartiet. Det var et foto av taket over inngangspartiet i salgsoppgaven. Dette var tydelig lagt av andre og på en annen tid enn resten av taktekkingen. Dette burde foranlediget ytterligere undersøkelser fra megler.

Tilstandsrapporten opplyste at det ikke var gjennomført arbeider vedrørende taktekking og beslag etter byggeår.  Denne opplysningen er feil da taket ble bygget ut på to steder etter byggeåret (over bad og inngangsparti). I salgsoppgaven fremkom det at det var stor forskjell på taket over inngangspartiet sett i forhold til det øvrige taket. Dette burde foranlediget nærmere undersøkelser hos både megleren og takstmannen. Megler burde opplyst om forholdet uavhengig av taksten.

Taksten innhentet av klagerne opplyser at det var synlig at det var «noe som ikke stemte» når det gjaldt inngangspartiet.  Det var «synlig» at takkonstruksjonen ved inngangspartiet kun ble holdt oppe av en enkel 48×198 drager og at denne hadde «svakheter og nedbøyninger». Det ble påpekt en reell fare for at taket kunne kollapse på grunn av den høye vekten på midten av drageren og det minimale innlegget over hvert søylepunkt. Klagernes takstmann konstaterte videre at tilbygd inngangsparti var ulovlig fordi det ikke var omsøkt og godkjent hos kommunen.

Tilbygg – Stue
Selger opplyste i sin egenerklæring at følgende ikke var godkjent hos bygningsmyndighetene: «Påbygd vaskerom, gang. Stue er utvidet under samme tak.» Selger har imidlertid ikke opplyst om egenarbeid i anledning utvidelsen av stuen. Det har formodningen for seg at dersom selgers egenarbeid hadde blitt et tema mellom megler, takstmann og selger, så ville også dette forholdet kommet opp i dagen.

Takstmannen klagerne engasjerte konstaterte at tilbygd stue var ulovlig fordi den ikke var omsøkt og godkjent hos kommunen. Han bemerket imidlertid at det er mulig at kommunen kan godkjenne dette etterskuddsvis. Det har formodningen mot seg at takstmannen ikke ville endret sin tilstandsrapport dersom han var blitt gjort oppmerksom på selgers egenerklæring. Megler skulle uansett ha sørget for å kommentere forskjellen på egenerklæring og tilstandsrapport.

El-anlegg
Selger har opplyst om arbeid på elektrisk anlegget utført ved egeninnsats i 2019. Nok en gang har det formodningen mot seg at tilstandsrapporten ikke ville blitt annerledes dersom megleren hadde ivaretatt sin undersøkelses- og opplysningsplikt. Videre har selger opplyst at det foreligger samsvarserklæring for hele anlegget. Denne opplysning burde fått det til å skurre, da dette åpenbart var i strid med at det forelå samsvarserklæring for hele anlegget. Dette ville også påvirket tilstandsrapporten som opplyste om at det ikke var gjennomført arbeider etter opprinnelig byggeår.

Også tilstandsrapporten opplyste om at det forelå samsvarserklæring. Etter vannlekkasjen og skadefirmaets befaring i august, oppdaget klagerne indikasjoner på at arbeidet på det elektriske anlegget ikke var fagmessig utført.  De tok da kontakt med en elektriker som konkluderte med at det var forhold som åpenbart ikke var utført av fagfolk.

Alt arbeid utført etter byggeår viser seg å være utført ved egeninnsats fra selger. Dette er stikk i strid med det tilstandsrapport opplyste om. Takstmannen klagerne engasjerte påpekte det også fullt synlige forholdet, at det var etablert stikkontakt i våtsonen. Takstmannen som fortok tilstandsrapporten, ville vært mer på alerten dersom han hadde fått opplyst av megler at egenerklæringen tilsa slike forhold. Skadetaksten påpeker at det ikke forelå samsvarserklæring for det elektrisk anlegg for tiden etter byggeåret 2005.  Det påpekes videre at det manglet samsvarserklæringer for varmekablene i entré og bad og på alt [el-] arbeid i tilbygget. Dette utgjør en reell risiko for brann og dermed fare for liv og helse.  Takstmannen klagerne engasjerte anbefaler at hele det elektriske anlegget som ikke har samsvarserklæring frakobles.

Ansvarsgrunnlag
Megleren har brutt god meglerskikk ved å unnlate å ivareta begge parters interesser, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.  Videre har han brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt etter eiendomsmeglingsloven § 6-7. Megleren skulle for det første ha undersøkt opplysningene i både «meglerpakken» fra kommunen, selgers egenerklæring og tilstandsrapporten, og samt sammenholdt informasjonen i disse. De opplysninger som da ville kommet frem utløser en nærmere undersøkelses- og opplysningsplikt.  Herunder skulle megleren kontaktet takstmannen vedrørende forskjellene mellom taksten og selgers egenerklæring, samt redigert prospektet og gitt en advarsel til mulige interessenter om de store forskjellene mellom de nye opplysningene og opplysningene som var gitt i det opprinnelige prospektet.

Eiendomsmegleren burde ikke bare ha opplyst at det forelå ferdigattest fra 2005, men også informert om de ikke godkjente tiltakene, som vaskerom, gang og utvidelse av stue. Han skulle vurdert de motstridende opplysningene fra selgers takstmann om de to tilbyggene fra henholdsvis 2016 og 2021 opp mot ferdigattesten, samt sammenlignet byggetegninger og dagens løsning. Megleren burde informert potensielle kjøpere om mulige konsekvenser av manglende godkjenning og undersøkt saken nærmere, samt konferert med selgers takstmann for å unngå misvisende tilstandsrapport. En eiendomsmegler eller selger kan ikke påvirke takstmannens uavhengige vurdering, men det går an å påpeke eventuelle fakta feil, og det bør gjøres av en aktsom megler.

Eiendomsmeglere kan være erstatningsansvarlige etter reglene om erstatning utenfor kontrakt (Rt-2005-870). Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og derfor erstatningsbetingende uaktsomt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. For det første var ikke klagerne kjent med selgers egenerklæring ettersom de kun hadde mottatt prospekt uten egenerklæring, da de var på visning. Derfor la de bare til grunn opplysninger gitt i tilstandsrapport.  Som nevnt kan ikke kjøperne se å ha mottatt nytt prospekt med selgers egenerklæring slik som opplyst av megler, men de hadde uansett grunn til å stole på tilstandsrapporten, spesielt ettersom megleren ikke varslet om de sterke kontrastene mellom selgers egenerklæring og tilstandsrapporten. For orden skyld bemerkes at takstmannen var på befaring 11.august 2025 og rapporten var datert 17. august 2025. Den versjonen av selgers egenerklæring som finnes i det redigerte prospektet har signaturdato 18. august 2025.  Imidlertid følger det av salgsprospektet at selger også har signert en egenerklæring 16. august 2025, dvs. en dag før datoen på tilstandsrapporten. Uavhengig av datoer synes det som om takstmannen ikke hadde egenerklæringsskjemaet eller var blitt konferert med det fra megler.

Klagerne vil bemerke at de også mener at selgers takstmann har opptrådt uaktsomt. Selv om nemnda skulle komme til at det er samvirkende årsaker, hefter den enkelte skadevolder fullt ut (Rt-1999-1743). Det er også slik at klagerne la avgjørende vekt på tilstandsrapporten og salgsprospektet når de skulle avgjøre om de ville kjøpe fritidsboligen. De anså takstmannen og megleren som uavhengige og profesjonelle parter som ville gitt dem advarsler om risiko ved fritidsboligen, dersom det var grunn til det. Det er klar årsakssammenheng mellom de grove manglene ved tilstandsrapport og kjøpet som i ettertid har vist seg å pådra klagerne store kostnader Videre er det erstatningsbetingende årsakssammenheng mellom det å unnlate å ta opp spørsmålet med takstmann, samt å unnlate å orientere om forskjellene mellom tilstandsrapporten og egenerklæringen, samt unnlate nærmere undersøkelser hos kommunen og gi tilstrekkelige opplysninger i prospektet.

Klagerne har hatt en rimelig og berettiget grunn til å stole på og innrette seg etter informasjonen, jf. Rt-2008-1078 avsnitt 23. Den aktuelle rapport var en «Tilstandsrapport eierskifte».  Selv om selger i dette tilfellet ikke hadde valgt å tegne boligselgerforsikring har det betydning at en takstrapport er et vilkår for å få slik boligselgerforsikring. Det gir kjøper en berettiget forventning om at opplysningene i taksten er riktige.

Takstmannen som har utferdiget tilstandsrapport for megler og selger har opplyst at han ikke har fått fremlagt eller gjennomgått selgers egenerklæring.  Derfor må eiendomsmegleren hatt kunnskap om at takstmannen muligens var uvitende om selgers egenerklæring.

Megleren har på uaktsomt vis gitt villedende informasjon som klagerne hadde en rimelig og berettiget grunn til å stole på og innrette seg etter, ettersom denne informasjonen var ment for potensielle interessenter (Rt-2008-1078).  Meglers handlemåte er ikke bare uaktsom, men grov uaktsom.

Skadeomfang / årsakssammenheng og utmåling
Det er årsakssammenheng mellom manglende informasjon om konsekvenser av ikke godkjente deler av bygget og de utgiftene klagerne er påført. Klagerne ble i tilstandsrapporten orientert om at «lovlighet» ikke var et relevant spørsmål. For kjøperne fremsto det derfor som at det ikke ville bli utfordringer eller utgifter til utbedringer. Skadetaksten har estimert de totale utbedringskostnader til 842 125 kroner inkl. mva., herunder utgjør utbedrings-kostnadene til oppretting av ulovlighetene 495 000 kroner inkl. mva. Klagerne har tidligere krevd 495 000 kroner inkl. mva. i erstatning fra meglerforetaket som følge av de påførte merutgifter. Kravet opprettholdes, men det tas forbehold om å justeringer.

Klagerne er ikke part i kontrakten mellom eiendomsmegleren og selger. Imidlertid er det sikker rett at en megler og/eller arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig som følge av uaktsomhet hos megleren (HR-20181234-A og Rt-1995-1350).

Det er foreldelsesloven § 9 om foreldelse av skadeserstatningskrav som kommer til anvendelse ettersom saken mellom kjøper og eiendomsmegleren. Foreldelsesfristen på 3 år løper først fra den dag klager fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 (1). Klagerne ble først klar over ulovligheter og konsekvenser ved mottakelse av reklamasjonsrapport fra skaldetakstmann 21. november 2024.

Meglerforetaket er videre ansvarlig for klagernes utgifter til takstmann og advokat.

Innklagede har i hovedsak anført:
Det er riktig at det i salgsoppgaven som var tilgjengelig på visningen av eiendommen manglet erklæringsskjemaet fra selger. Megler ble gjort oppmerksom på dette og sendte derfor ut en e-post til alle interessenter med korrekt salgsoppgave med selgers egenerklæring samme dag som visningen hadde vært, altså den 28. august 2021. Megler presiserte i sin e-post at det var egenerklæringen som manglet.

Budet fra klagerne ble akseptert 30. august 2021, altså to dager etter at e-posten fra megler ble sendt. Megler kan ikke klandres for at egenerklæringsskjemaet til selger ikke var kommet klagerne til kunnskap før bud ble inngitt. Salgsoppgave med egenerklæringsskjema ble sent til kjøper på e-post to dager før budgivning.

Egenerklæringen inneholder opplysninger om de påberopte forholdene. Opplysningene i selgers erklæringsskjema var tilgjengelig for klagerne før budgivning og de kunne hensyntatt disse opplysningene ved sin budgivning på eiendommen.

Meglerforetaket avviser erstatningsansvar i saken.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på megler opplysnings- og undersøkelsesplikt, herunder god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda bemerker at megler etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd skal sørge for at kjøperen før handel sluttes skriftlig og tydelig får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen. I dette tilfellet manglet selgers egenerklæringsskjema i salgsoppgaven som var tilgjengelig under visningen. I etterkant av visningen sendte megler en e-post til mulige interessenter med egenerklæringsskjemaet. Det fremgikk ingenting om innholdet i egenerklæringsskjemaet, bare at megler var gjort oppmerksom på at dette ikke var del av prospektet og dermed ble oversendt slik at «alt blir rett». Det synes omstridt om klagerne mottok egenerklæringsskjemaet før de inngikk avtale, men nemnda finner det ikke tvilsomt at de faktisk mottok skjemaet.

Nemnda mener at egenerklæringsskjemaet ga potensielt svært urovekkende opplysninger, som verken var reflektert i salgsoppgaven eller i tilstandsrapporten. Takstmannen har opplyst at han ikke har fått fremlagt selgers egenerklæring, og det samsvarer med hvordan han har formulert seg i rapporten.

I egenerklæringsskjemaet var det opplysninger om omfattende egenarbeider fra selgers side knyttet til vaskerom, tak over vaskerom og inngangsparti og el-anlegg, og det fremgikk at det var gjort arbeider som avvek fra opprinnelige plantegninger. Det har vist seg at det manglet offentlige godkjenninger for flere av arbeidene.

Nemnda mener at megler i en slik situasjon hadde en sterk foranledning til å undersøke forholdene nærmere. Megler måtte forstå at taksten var basert på feil premisser, og hadde dermed både en foranledning til å orientere takstmannen om dette, samt orientere mulige interessenter om det som hadde oppstått. Det var klart ikke tilstrekkelig å bare sende over egenerklæringsskjemaet uten nærmere kommentarer slik det ble gjort. Megler har, foruten overtredelsen av § 6-7, også overtrådt § 6-3 første ledd om god meglerskikk. Forholdet er erstatningsbetingende uaktsomt.

Nemnda finner det sannsynlig at klagerne som følge av forholdet har lidt et økonomisk tap, men har ikke grunnlag for å utmåle noen erstatning. Det er ikke noe kontraktsforhold mellom megler og klagerne, og spørsmålet om årsakssammenheng og økonomisk tap beror på alminnelig erstatningsrett. Klagerne skal stilles i samme økonomiske stilling som de ville ha vært dersom meglers forsømmelse tenkes borte. Dette er det ikke mulig for nemnda å ta stilling til. Nemnda har heller ikke grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om foreldelse, som ikke er kommentert av meglerforetaket. Klagerne har nøyd seg med å påpeke at klagerne først ble klar over ulovligheter mv. ved mottakelse av reklamasjonsrapport 21. november 2024. Etter foreldelsesloven, løper imidlertid fristen fra det tidspunktet klagerne burde ha vært kjent med skaden og den ansvarlige. Når dette tidspunktet er, er det vanskelig for nemnda å mene noe om under nemndas skriftlige saksbehandling.

Etter dette har megler opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, men nemnda tar ikke stilling til erstatningskravet.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon

Megler ved EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Stjørdal har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, men nemnda tar ikke stilling til erstatningskravet.