RFE-2024-260
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 12. januar 2026.
Jan Eivind Norheim, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Nora Wennberg Gløersen, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Kristiansund
Saken gjelder: Oppgjørsoppdrag. Brudd på god meglerskikk.
Sakens spørsmål og bakgrunn
Høsten 2023 kjøpte klagerne en eiendom hvor innklagede meglerforetak var engasjert til å utarbeide kjøpekontrakt, samt forestå oppgjøret. Kjøpekontrakt ble inngått 20. november 2023, og overtakelse ble avholdt 2. april 2024. Klager hevder at megleren ved sin aktive involvering før kontraktsinngåelse må regnes for å ha formidlet salget av boligen, til tross for at oppdraget formelt sett ble behandlet som et oppgjørsoppdrag. Videre hevdes det at megler har gitt feil opplysninger knyttet til boligens tilstand og hvorvidt det foreslå en tilstandsrapport som klagerne kunne gjøre seg kjent med, samt at megler ga dårlig rådgivning rundt tegning av boligkjøperforsikring. Spørsmålet i saken er om megler har opptrådt i strid med god meglerskikk ved sin håndtering av oppdraget.
Nemnda kom til at klagen førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klagerne har i korte trekk anført:
Klagerne hadde i oktober 2023 snakket om at de kanskje skulle kjøpe en bolig med separate boenheter som de kunne erverve sammen. De dro derfor til sin kunderådgiver hos Sparebank 1 den 17. oktober 2023 for å forhøre seg om rammene for eventuell finansiering og hvilken prisklasse de kunne lete i. Kunderådgiveren tok dem med til en megler ansatt hos innklagede meglerforetak, som var samlokalisert med banken. Det ble avtalt at megleren skulle vurdere verdien på deres daværende bolig påfølgende dag.
Megleren var hjemme hos klagerne 18. oktober 2023 og spurte i den forbindelse hva de var på utkikk etter i en ny bolig. Etter at den ene klageren hadde gjort rede for spesifikasjonene deres, sa megleren at han visste om et hus som ville være perfekt for dem. Megleren samarbeidet med et eiendomsutviklingsfirma som hadde kjøpt et hus likt det de så etter, som skulle totalrenoveres.
Eiendomsutviklingsfirmaet hadde kjøpt huset i september 2023, som da ble formidlet av et annet meglerforetak enn det som er innklaget. Boligen hadde en prisantydning på 2 490 000 kroner, og det fremgikk uttrykkelig av salgsoppgaven at det var et renoveringsobjekt. Som vedlegg til salgsoppgaven var det inntatt en tilstandsrapport som var utarbeidet 31. august 2023. Rapporten inneholdt til dels inngående opplysninger om blant annet fukt og fuktskader. Flere av boligens bestanddeler ble gitt TG2, som blant annet; taktekking, nedløp og beslag, veggkonstruksjon, overflater, piper og ildsted, rom under terreng, tilliggende konstruksjoner våtrom og terrengforhold. I tillegg hadde også en rekke av boligkomponentene blitt vurdert til TG3.
Megleren opplyste at hvis klagerne valgte dette huset, skulle de få være med og velge farger på vegger, gulv, kjøkken osv. Megleren sa videre at vegger, gulv osv. skulle rives, det skulle byttes isolasjon, og at alt skulle sjekkes. Dersom firmaet fant noe feil underveis, skulle det bli utbedret både utvendig og innvendig. Ifølge megler kom huset til å bli så bra at de aldri måtte selge det, og den ene klageren (sønnen) ville til å ha et hus for resten av livet som han ikke trengte å gjøre noe med etter renoveringen.
Klageren sendte melding til to av sine venner samme kveld, hvor det fremgikk at megleren hadde vært hos dem, at han hadde opplyst dem om muligheten for å kjøpe eiendommen og at boligen skulle totalrenoveres.
Dagen etter at megleren hadde vært på befaring, sendte klageren melding til ham og spurte om informasjon vedrørende størrelsen på huset. I meldingsutvekslingen svarte megleren at han skulle finne den gamle annonsen – formodentlig den som ble brukt i forrige salgsrunde – og sende denne til klageren. Dette ble aldri gjort.
Den 31. oktober 2023 kontaktet klageren selskapet som eide eiendommen og sa at hun ønsket å komme for å se på huset. Da klageren stilte spørsmål om det hadde vært lekkasje i gangen, ville ikke eieren svare. Den hun pratet med sa at han ikke likte retningen samtalen tok, men at de kunne få se på huset 2. november 2023.
Umiddelbart etter ble klageren kontaktet av megleren, som forsikret om at alt ville bli renovert og at klagerne ville få dokumentasjon på alt. Megleren unnskyldte eieren med at han var irritert fordi en annen megler hadde forsøkt å få ham til å bruke meglerforetaket som tidligere hadde formidlet eiendommen. Megleren hadde også skjønt det slik at den andre megleren hadde sagt noe om huset, men at klageren ikke måtte høre på det, ettersom boligen skulle totalrenoveres.
Megleren opplyste at han ikke hadde tid til å delta på visningen 2. november og at klagerne måtte huske på ikke å legge for mye vekt på hvilken stand huset var i, fordi alt skulle renoveres. I stedet skulle klagerne ha fokus på hvorvidt romløsningene var slik de ønsket med tanke på to boenheter.
Under visningen stilte klagerne mange spørsmål om huset, noe som ble besvart med at alt var bra. Eieren tok deretter, etter anbefaling fra megler, med klagerne til en annen bolig under rehabilitering, for å vise dem et hus som de nesten var ferdig med. Dette for at klagerne skulle få se hvilken standard det ville bli i boligen som de hadde besiktiget tidligere den dagen.
Den 3. november 2023 hadde klagerne et møte med megleren angående salget av daværende bolig til den ene klageren. Under møtet ble tegning av boligselgerforsikring et tema. Da klagerne tok opp hvorvidt de kunne tegne boligkjøperforsikring ved sitt kjøp av boligen, svarte megleren at det ikke var nødvendig siden alt ville bli nytt og dokumentert.
Det ble inngått kjøpekontrakt 20. november 2023 med avtalt kjøpesum på 5 000 000 kroner. Klagernes oppfatning var at de inngikk en alminnelig kontrakt med hjelp av eiendomsmegler, og at megleren hadde ivaretatt de hensyn som eiendomsmeglingsloven stiller krav om hva gjelder eiendomsmeglingsvirksomhet. Kjøpekontrakten ble inngått under tre måneder etter at tilstandsrapport forelå, men klagerne ble ikke gjort kjent med rapporten, til tross for at den i utgangspunktet er gyldig i seks måneder.
Klagerne overtok boligen 2. april 2024. Klagerne reklamerte og fremmet krav om heving overfor selger, og ble i den forbindelse gjort oppmerksom av sin advokat på at det av kjøpekontrakten fremgår at salget, sett fra eiendomsmeglers ståsted, var et oppgjørsoppdrag.
Dette forutsetter at partene har oppnådd enighet om premissene for en avtale, før eiendomsmegler kontaktes for å opprette kjøpekontrakt og gjennomføre oppgjør og tinglysing. Det var ikke tilfellet her.
Megleren var delaktig i markedsføringen av boligen i mer enn to måneder før kontrakten ble inngått. Dette kan bevises gjennom den fremlagte SMS-korrespondansen med megler og den ene klagerens meldinger til sine venner. Salget ble utvilsomt formidlet av megler, og han sørget ikke for at det ble gitt slik informasjon i forkant av salget som blant annet eiendomsmeglingsloven § 6-7 forutsetter.
Utover informasjonen som ble gitt hjemme hos klagerne 18. oktober 2023, som var utelukkende av positiv karakter, ga ikke megler andre opplysninger om boligens tilstand enn det som fremgikk av tilstandsrapporten, som megleren oversendte samme dag som klagerne overtok boligen.
Imens tilstandsrapporten klagerne mottok 2. april gjennomgående ga inntrykk av at boligen er i god tilstand, ble de – ved henvendelse til meglerforetaket som hadde formidlet salget tidligere – kjent med at det forelå en tilstandsrapport før de kjøpte huset, og at den viser til dels omfattende fuktskader. Denne henvendelsen fant sted 15. januar 2024.
Etter dette kontaktet klagerne megler og spurte om det fortsatt var mulig å få tegnet boligkjøperforsikring, siden de ikke var trygge på at rehabiliteringsarbeidet ville bli som lovet. Den 22. januar sendte den ene klageren tekstmelding til megleren for å purre på svar. Megleren svarte pr. telefon at det kunne la seg gjøre, men at han måtte vente til ny og tilfredsstillende takstrapport forelå.
Få dager før overtakelse snakket den ene klageren på ny med megleren angående boligens tilstand. Samtidig med dette etterlyste hun takstrapporten på boligen som de hadde blitt lovet. Megleren forsikret igjen om at tilstanden var meget god og at det ikke skulle være nødvendig med boligkjøperforsikring. Klagerne gikk da med på å kansellere forsikringen. Det er uvisst hvorvidt forsikringen noen gang ble bestilt fra meglers side.
Klagerne skulle overta boligen 2. april 2024. Få timer før overtakelse mottok de en takstrapport, men denne var utarbeidet av en annen takstmann enn den klagerne hadde blitt enige med megler om.
Klagerne fikk luftveisproblemer straks de flyttet inn, og mistenkte at dette skyldtes lekkasjer med tilhørende fukt- og muggproblematikk. Noen dager senere utførte feiervesenet kontroll i boligen, noe som resulterte i pålegg om utbedring og fyringsforbud. Klagerne kontaktet først ulike entreprenører for å få deres vurdering av tilstanden på boligen. To entreprenører avga uttalelser som ble sendt videre til selger. Begge uttalelsene viser til saltutslag som indikasjon på fukt, noe som gir grobunn for mugg- og soppvekster, og de konkluderte begge to med at boligen ikke egner seg til boligformål.
Klagerne reklamerte umiddelbart over tilstanden på boligen overfor selger. Den 10. april ble det fremsatt krav om heving, som ble etterfulgt av en spesifisert reklamasjon 13. april 2024. Klagerne engasjerte deretter en sertifisert takstmann som befarte eiendommen 24. april, og avga en rapport 13. juni 2024. I rapporten ble utbedringskostnadene beregnet til 1 198 125 kroner. I tillegg har klagerne blitt påført et økonomisk tap som pr. dags dato er beregnet til 408 575 kroner.
Tvisten med selger ble brakt inn for tingretten hvor klagerne fikk medhold i sitt krav om heving. Dommen er rettskraftig, da selgerens anke ble forkastet av lagmannsretten. Tingrettsdommen er klar på at megler har brutt sine forpliktelser overfor dem som kjøpere. Videre fremgår det at det har vært og er et langvarig samarbeid mellom megler og selger.
Nå som klagerne har fått hevet kjøpet, ønsker de fastslått av nemnda at megler har brutt sine plikter som eiendomsmegler.
Megleren foreslo og solgte klagerne et hus, likevel utformet han kontrakten som et oppgjørsoppdrag. I ettertid nekter megleren for å ha formidlet salget av huset. Klagerne ble verken forelagt salgsoppgave eller takstrapport. Megleren lovet at huset ville bli totalrenovert, og sa at klagerne ikke trengte å tegne boligkjøperforsikring som følge av dette og at det ville foreligge dokumentasjon på arbeidene. Videre opplyste megler at det ikke forelå noen takstrapport før huset ble ferdig, til tross for at det fantes en tilstandsrapport fra 31. august 2023. Det endte med at klagerne overtok en bolig med flere mangler, herunder fuktskader, sopp og mugg, som var blitt skjult under nye overflater.
Innklagede har i korte trekk anført:
Et oppgjørsoppdrag etter eiendomsmeglingsloven er et oppdrag der eiendomsmegleren kun bistår med gjennomføringen av det økonomiske og juridiske oppgjøret i en eiendomshandel, altså uten å ha vært involvert i markedsføring eller budrunde. Kjøper og selger har «funnet hverandre» og meglerens tjenesteleveranse i slike oppdrag består av utarbeidelsen av kontrakten (som stadfester det kjøper og selger allerede er enige om) og gjennomføring av oppgjøret, herunder hjemmelsoverføring.
Kravet til sikker, ordnet og effektiv eiendomshandel, jf. formålsbestemmelsen i eiendomsmeglingsloven § 1-2 er gjeldende også ved oppgjørsoppdrag. Det samme er kravet til god meglerskikk etter eiendomsmeglingsloven § 6-3. Oppgjørsoppdrag er vanlig i bransjen og er aktuelle i de tilfellene hvor kjøper og selger allerede har en bindende avtale om kjøp av eiendommen, men behøver bistand til å formalisere og gjennomføre denne.
Megleren ble kontaktet av selger som kunne opplyse at han hadde en kjøper av eiendommen, og trengte meglers bistand til å utarbeide kontrakter samt oppgjør. Det ble inngått en oppdragsavtale mellom meglerforetaket og selger den 7. november 2023, hvor oppdragets karakter ble fastslått på følgende måte:
Oppdragets karakter
Oppgjørsoppdag
Oppdraget omfatter utarbeidelse av kjøpekontrakt, tinglysing samt oppgjør mellom partene.
Det er på det rene at megleren var delaktig i diverse korrespondanse med selger og kjøper knyttet til enkelte forhold (oppussing/tilvalg). Dette er helt naturlig for at megleren skal kunne forestå utarbeidelsen av kjøpekontrakt. Meglerforetakets avtaledokumenter (oppdragsavtalen samt kjøpekontrakten) er tydelige på at dette er et oppgjørsoppdrag og at megler ikke har gjort nærmere undersøkelser knyttet til eiendommen. Det vises i den forbindelse til kjøpekontrakten som ble signert av partene 20. november 2023.
Klagerne hadde ingen merknader til denne formuleringen i november 2023, og ble der uttrykkelig gjort kjent med at megleren ikke har gjort undersøkelser etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 all den tid kjøper og selger hadde en bindende avtale før megler ble kontaktet.
Dersom avtalen om kjøp av eiendommen ikke «allerede [var] inngått mellom selger og kjøper» ville det vært naturlig at klagerne da hadde reagert på formuleringen i kjøpekontrakten og da unnlatt å signere på kjøpekontrakten.
Klagerne synes å være av den oppfatning at megler valgte oppgjørsoppdrag som oppdragsform. Det er ikke noe valg megler har eller tar. Dersom kjøper og selger har en bindende avtale om kjøp/salg av eiendommen, kan ikke megler påta seg et ordinært salgsoppdrag. Dette er helt naturlig, da et ordinært salgsoppdrag innebærer blant annet markedsføring og budhåndtering av en allerede solgt eiendom. Noe som åpenbart ikke kan gjennomføres.
Det er klart at klagerne har en svært avvikende forståelse av faktum enn hva megler i saken har. Det er ikke fremlagt et eneste bevis som tilsier at megleren var den som formidlet kontakten mellom klagerne og selger. Klagernes påstander fremstår som udokumenterte.
Megleren tar sterk avstand til påstandene og fastholder at han ikke formidlet noe kontakt mellom klagerne og selger. Selger bekrefter at klagerne kontaktet selger på eget initiativ, og ifølge selger ble klagerne gjort kjent med at eiendommen skulle selges via en annonse som selger selv hadde lagt ut på sine Facebook-sider. Denne Facebook-posten ble lagt ut 15. september 2023.
Meglerforetaket har ikke mulighet til å dokumentere hvordan partene kom i kontakt med hverandre med tanke på potensielt kjøp av eiendommen, men kan ikke gjøre annet enn å feste lit til at det var via denne Facebook-posten at klagerne ble gjort kjent med at eiendommen skulle selges.
Saken ble behandlet i tingretten og etter flere dager i tingretten og vitneførsler ble klagerne gitt medhold i sitt krav mot selger. Det er viktig å påpeke at megleren eller eiendomsmeglingsforetaket ikke var part i denne tvisten, men kun vitnet. Saken som ble behandlet i tingretten var en klassisk kjøper- selger tvist. Som følge av at megler ikke var part i saken, hadde heller aldri megler anledning til å spørre ut øvrige vitner om sine forklaringer, i tråd med kontradiksjonsprinsippet.
Nemnda kan ikke legge vekt på en avgjørelse som omhandler et kjøper-selgerforhold som er regulert i avhendingslovens bestemmelser ved behandling av en klage på hvorvidt megler har oppfylt sine forpliktelser etter eiendomsmeglingsloven.
I nemndas vedtekter fremgår det at nemnda skal tilby en rimelig, rettferdig og hurtig behandling av saker som faller inn under deres saksområde. Dette forutsetter at saken lar seg behandle på skriftlig grunnlag, uten behov for muntlig bevisførsel.
Hvis nemnda finner at saken ikke egner seg for skriftlig behandling, for eksempel fordi det står påstand mot påstand, kan nemnda avvise saken. Denne klagen er et slikt tilfelle. Klagerne kommer med en tre udokumenterte påstander:
- Megler var den som tipset om eiendommen
• Megler frarådet de å kjøpe boligkjøperforsikring
• Megler opplyste om at eiendommen skulle totalrenoveres
Disse påstandene er megleren og meglerforetaket sterkt uenige i. Dermed er dette en sak som ikke er egnet for skriftlig behandling i nemnda. Det eneste skriftlige beviset er kjøpekontrakten, som bekrefter at dette er et oppgjørsoppdrag. Megler har derfor ikke undersøkt eiendommen, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7, siden kjøper og selger allerede hadde avtale før megler ble kontaktet.
Oppsummering
Saken bør avvises da den ikke er egnet til behandling i nemnda.
Skulle nemnda ta saken til behandling, må de vektlegge det eneste skriftlige beviset som foreligger, nemlig kjøpekontrakten. Denne er klar og tydelig på at dette er et oppgjørsoppdrag og at megleren dermed ikke har gjort undersøkelser etter eiendomsmeglingsloven § 6-7. Det er ingen holdepunkter for å fastslå at megleren har brutt god meglerskikk.
En dom fra tingretten som omhandlet kjøper-selger kan ikke ilegges noe vekt.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda bemerker at eiendomsmeglingsloven er preseptorisk, jf. § 1-3. Det innebærer at dersom megleroppdraget i realiteten var formidling kan ikke megler fraskrive seg de plikter som følger ved et formidlingsoppdrag.
I kjøper-selger tvisten, som ble behandlet for Møre og Romsdal tingrett, gjorde tingretten følgende vurderinger i dom 6. juni 2025 (nemndas utheving):
Kjøpekontrakten henviser til avhendingsloven ved forbrukerkjøp. Avtalen er en standardkontrakt for oppgjørsoppdrag der det er presisert at «Megleren ikke har foretatt undersøkelser eller informasjonsinnhenting iht. krav i Eiendomsmeglingslovens § 6-7, da disse skal fremlegges kjøper før avtale er inngått. Avtale er allerede inngått mellom selger og kjøper, og meglers oppdrag er begrenset til å formalisere avtalen og gjennomføre salgsoppgjøret inkl. tinglysing».
[Kjøper] forklarte at eiendomsmegler [navn], da han var på befaring hos henne i forbindelse med salg av hennes bolig, fortalte at eiendommen i [adresse] skulle renoveres av et firma som drev med dette og ville komme ut for salg. Han tipset henne om eiendommen fordi denne hadde to boenheter slik hun hadde fortalt til ham at hun og sønnen ønsket. Han sa til henne at dersom de bestemte seg for denne eiendommen kunne de komme med ønsker til planløsning og interiør, og bestemme material- og fargevalg.
[Selger] og [eiendomsmegler] hadde på dette tidspunktet samarbeidet i lang tid, ved at [selger] engasjerte [eiendomsmegler] ved behov for eiendomsmeglingstjenester. Begge bekreftet i sine forklaringer for retten at de har hatt et profesjonelt samarbeid i flere år. Ifølge [selger] driver selskapet hans hovedsakelig med utleie og investering i andre selskaper. Selskapet har i tillegg noen prosjekter med kjøp, renovering og videresalg av eldre boliger, og anslo at det dreier seg om 4 – 5 boliger/leiligheter per år. [Eiendomsmegler] forklarte at han totalt har solgt 30 – 40 boliger/leiligheter for [selgerselskapet]. Retten legger derfor til grunn at [eiendomsmegler] hadde god kjennskap til denne delen av virksomheten i [selgerselskapet] og det arbeid som ble utført.
Sett hen til dette samarbeidet er det nærliggende å anse [eiendomsmeglers] introduksjon av eiendommen for [kjøper] den 18.10.23 som formidling. [Eiendomsmegler] hadde også i etterkant av dette kontakt med [kjøper] og [selger] om den aktuelle eiendommen i [adresse], både før og etter visningen den 02.11.23, mens renoveringsarbeidet pågikk og etter kontraktsinngåelsen den 20.11.23. Selv om [eiendomsmegler] ikke var involvert i forhandlingene om kjøpesum, synes derfor hans rolle å bære preg av mellommannsvirksomhet, jf. Eiendomsmeglingsloven § 1-2 (2). Dette er også i samsvar med [kjøpers] oppfatning av hva som var [eiendomsmeglers] oppdrag.
Retten viser i denne forbindelse til forklaring fra vitnet [navn]. I likhet med [kjøper] hadde også han kjøpt en eldre renovert bolig fra [selgerselskapet]. Han forklarte at [eiendomsmegler] på en visning introduserte ham for en annen bolig som [eiendomsmegler] mente kunne være egnet, og som var under renovering av [selgerselskapet]. De dro deretter sammen for å se på boligen. Selv om [eiendomsmegler] i dette tilfellet i tillegg formidlet bud og budaksept, ble det også her inngått en oppgjørskontrakt uten at kjøper fikk forelagt salgsoppgaven eller tilstandsrapporten som forelå ved selgers kjøp av eiendommen. I begge tilfeller har [eiendomsmegler] hjulpet [selgerselskapet] med å finne frem til aktuelle kjøpere for eiendommer han visste ville komme for salg, hvilket tilsier at det i realiteten var ordinære eiendomsmeglingsoppdrag, der eiendomsmeglingsloven kapittel 6 om meglers plikter etter gjelder.
Retten viser for øvrig til vitneforklaring fra eiendomsmegler og daglig leder i [meglerforetaket som ble benyttet i forrige salgsrunde], [navn], som forklarte at hun ved slik formidling ville håndtert oppdraget som et ordinært eiendomsmeglingsoppdrag. Hun forklarte at hun også ved oppgjørsoppdrag, tar en befaring og sjekk på verdien og at de i alle tilfeller anbefaler partene å innhente tilstandsrapport og tegne forsikring.
Nemnda legger betydelig vekt på tingrettens vurderinger og det brede bevisbildet som er beskrevet der, og som har bakgrunn i en tre dagers hovedforhandling med umiddelbar bevisføring. Anke over dommen ble nektet fremmet av lagmannsretten, og er rettskraftig. Dommen har i seg selv betydelig bevisverdi, selv om meglerforetaket ikke var part i saken. Den aktuelle megleren vitnet under hovedforhandlingen, og ble gitt anledning til å belyse saken sett fra sitt ståsted.
Det vesentligste argumentet meglerforetaket har mot klagernes saksfremstilling, er oppdragsavtalen. Nemnda tillegger det ikke vekt at denne er formulert dithen at det skulle være tale om et oppgjørsoppdrag. Dette kan like gjerne være gjort for å omgå de mer omfattende plikter som følger ved et formidlingsoppdrag, og ordlyden i oppdragsavtalen har liten bevisverdi i seg selv. Særlig må dette gjelde når meglerforetaket ser ut til å ha benyttet samme fremgangsmåte tidligere, jf. tingrettens beskrivelse av dette.
Nemnda tilføyer at tingrettens vurdering samsvarer med tidsnær SMS 18. oktober 2023, der Mary-Anita Husby forklarer for en bekjent meglers befatning med og omtale av salgsobjektet. Denne ble også vektlagt av tingretten. Nemnda tilføyer at det ut fra nevnte SMS fremstår nokså klart at megler opplyste at huset skulle totalrenoveres.
Samlet sett fremstår det overveiende sannsynlig at dette i realiteten var et formidlingsoppdrag, slik også domstolene vurderte det. Dermed gjelder undersøkelses- og opplysningsplikten etter eiendomsmeglingsloven § 6-7. Denne ble ikke fulgt, og det foreligger også brudd på god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Når det gjelder spørsmålet om tegning av boligkjøpersforsikring har partene ulike fremstillinger av dette, og nemnda har ikke bevismessig grunnlag for å felle megler på dette punktet.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Megleren ved EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Kristiansund har opptrådt i strid med god meglerskikk ved sin håndtering av oppdraget.