Klage nr:
111/09
Avgjort:
26.10.2009
Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag
Foretakets navn:
Eie eiendomsmegling avd Frogner
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 26. oktober 2009. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin bolig gjennom innklagede som eiendomsmegler. Det er uenighet om hva størrelsen på innklagedes vederlag skal være.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren ba om tilbud fra innklagede angående salg av hans leilighet. Tilbudet ble akseptert med noen endringer. Det ble enighet om provisjonsbasert vederlag der innklagedes vederlag ville bli 100 000 + moms hvis salgssummen var 16,5 millioner.
Salgssummen ble 13 millioner og klageren ba innklagede redusere det beløpet som var trukket, 125 000 kroner til 98 485 kroner. Innklagede nektet å gjøre det.
Klageren sier han valgte provisjonsbasert vederlag fordi tilbudet inneholdt en kalkyle der timebasert vederlag ville være 200 000 kroner, mens provisjonsbasert vederlag kun ville være 88 000 kroner.
Salget kom i stand etter første visningsrunde, en visning klageren selv måtte avholde fordi innklagede var opptatt med et annet oppdrag. Klagerne mener innklagede ikke gjorde noe for å få høynet budet fra budgiveren. Klageren uttaler «Antall timer megler har brukt på oppdraget har vært visning 4 x 1 timer som i tillegg til honorar er betalt med 1250 kr pr time».
Klageren sier han heller burde valgt timebasert tilbud, men sier at han ønsket en kontrollerbar sats og påpeker han er tilhenger av provisjon basert på oppnådde resultater.
Klagen gjelder at vederlagskravet fra innklagede avviker fra inngått skriftlig avtale, som er provisjonsbasert og ikke basert på noe fast beløp uavhengig av oppnådd salgspris.
Innklagede anfører:
Bud ble akseptert 26. mai 2009 og overtakelsesdato var 21. august 2009.
Innklagede mener det på oppdragsavtalens side 2 er uttrykkelig avtalt at provisjonen baserer seg på 125 000 kroner inklusiv mva. Innklagede er klar på at det er inngått en avtale om fastpris.
Dette kan dokumenteres ytterligere i salgsoppgavens side 6 om vederlaget hvor det står: «Avtalen med selger er fastpris: kr. 100 000,- +mva. Ca. kr. 44 000,- i andre honorarer». Salgsoppgaven er godkjent av selger.
Innklagede vedlegger også regning på tidsbruk ved gjennomføring av oppdraget, signert av klageren. På s. 2 fremkommer det tydelig provisjon på 125 000 kroner.
Innklagede påpeker at klageren har hatt god tid til å komme med innvendinger mot kravet basert på det som er beskrevet ovenfor.
Vedrørende leilighetens salgssum påpeker innklagede at antatt salgssum (inkludert fellesgjeld) var tilsvarende verditaksten.
Innklagede mener arbeidet er gjennomført med god kvalitet og noterer seg at dette ikke heller er kommentert avklageren.
Innklagede krever seg frifunnet av klagen.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmål om berettigelsen av innklagedes vederlagskrav.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.
I oppdragsavtalen datert 21. april 2009 fremkommer det at vederlaget skal være 100 000 kroner + mva. Det fremgår ingen provisjonssats. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er det klart at det er avtalt et fast vederlag pålydende
100 000 kroner + mva. Klagen kan etter dette ikke føre frem.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.