RFE-2025-199
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 9. februar 2026.
Jan Eivind Norheim, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
Brustad & Partnere AS (Privatmegleren Brustad & Partnere)
Saken gjelder:
God meglerskikk. Krav om vederlagsnedsettelse.
Sakens spørsmål og bakgrunn
I februar 2025 inngikk klageren en oppdragsavtale med innklagede meglerforetak om salg av en prosjektert leilighet. Etter at boligen ble annonsert på Finn.no var det lite respons, og klageren tok derfor initiativ til å markedsføre eiendommen selv. Dette gjorde han blant annet gjennom sitt private nettverk, noe som førte til at han selv fant personer som var interesserte i å kjøpe leiligheten. Klageren fulgte opp de potensielle kjøperne gjennom hele prosessen, herunder informerte om boligprosjektet, besvarte spørsmål og forhandlet frem en muntlig avtale om kjøp. Etter at avtale var inngått gjennomførte megler formalitetene. Til tross for dette krevde meglerforetaket fullt vederlag for megleroppdraget. Spørsmålet i saken er om megleren har handlet i strid med god meglerskikk ved å ikke informere klageren om at han ville bli fakturert for det fulle vederlaget uansett. Videre er det spørsmål om dette gir grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Da megleren ble involvert for å gjennomføre formalitetene ved salget informerte klager megleren om at han selv som hadde funnet en kjøper. I den forbindelse spurte klager om dette kunne ha betydning for hva megler kunne kreve i honorar. Klageren fikk til svar at det ikke hadde noe å si, og at honoraret var låst. I ettertid har han derimot fått bekreftet fra utbygger og fagpersoner at dette faktisk kunne hatt betydning, og at honoraret ofte reduseres i slike tilfeller. Oppdragets karakter endret seg til å være et oppgjørsoppdrag, ikke et ordinært salgsoppdrag. Likevel krevde meglerforetaket full betaling tilsvarende 75 000 kroner.
Meglerens svar om at honoraret var låst og manglende informasjon om at honoraret faktisk kan reduseres, førte til at klageren ikke fikk vurdert sine alternativer. Dette utgjør et brudd på opplysningsplikten etter eiendomsmeglingsloven § 6-3. Meglerforetaket viser til at spørsmålet om vederlag er fullt ut regulert i oppdragsavtalen. Selv om dette er korrekt som en generell bestemmelse, fritar det ikke megler for den lovpålagte opplysningsplikten etter eiendomsmeglingsloven § 6-3. Dersom klageren hadde fått korrekt og balansert informasjon ville han hatt mulighet til å reforhandle avtalen eller be om et rent oppgjørsoppdrag.
Som følge av at megleren unnlot å gi denne informasjonen, ble klageren fratatt sin mulighet til å ivareta sine interesser. Oppdragsavtalen fritar ikke megler fra opplysningsplikten. Saken handler ikke om oppdragsavtalens standardvilkår alene, men om meglerens manglende oppfyllelse av sin opplysningsplikt. Meglerens mangelfulle håndtering av oppdraget har hatt direkte økonomiske konsekvenser for klageren.
Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Klageren krever at meglerforetakets betalingskrav reduseres fra 72 000 kroner til 50 000 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Meglerforetakets krav på vederlag er fullt ut regulert av den inngåtte oppdragsavtalen. Oppdragsavtalen inneholdt klare bestemmelser om meglerens rett på vederlag, også i tilfellet der selger selv finner en kjøper, så lenge dette skjer i oppdragsperioden.
Det fremgår av oppdragsavtalens punkt 6.2 at:
Megler har rett til vederlag i samsvar med lov om eiendomsmegling kapittel 7 og det som følger av denne avtale. Meglers rett til vederlag er uavhengig av om handelen er sluttet gjennom andre eller uten mellommann, og forfaller uansett til betaling når handel er kommet i stand, dvs. når bud er akseptert.
[…]
Det har dermed blitt inngått en bindende avtale som regulerer situasjonen som har oppstått.
Klagerens krav kan ikke føre frem.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda bemerker at partene har inngått avtale om et formidlingsoppdrag. Nemnda oppfatter at det var klagers eget valg å markedsføre eiendommen selv, følge opp interessenter og forhandle frem en muntlig avtale om kjøp. Nemnda kan ikke ta stilling til om honoraret ofte reduseres i slike tilfeller, men forholder seg til den bindende avtalen som er inngått mellom partene. Det fremgår av oppdragsavtalen punkt 6.2 at megler har rett til vederlag uavhengig av om handelen er sluttet gjennom andre eller uten mellommann, og forfaller når handel er kommet i stand. Det samme følger også av eiendomsmeglingsloven § 7-3 tredje ledd, jf. § 7-4 første ledd, og er dessuten lagt til grunn i RFE-2023-040.
Megler skal dra omsorg for selgers interesser, men hadde ingen plikt til å opplyse om en mulighet for reforhandling av vederlaget som det ikke var rettslig krav om. Megler hadde her opplyst at vederlaget var «låst», noe megler kunne fastholde i medhold av oppdragsavtalen.
Det foreligger dermed ikke brudd på god meglerskikk, og det er ikke tale om noen ikke ubetydelig pliktforsømmelse som gir rett til nedsatt vederlag, jf. eiendomsmeglingsloven §§ 6-3 og 7-7.
Etter dette fører klagen ikke frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klager gis ikke medhold.