Klage nr:
137/09

Avgjort:
18.11.2009

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen. Krav om økonomisk kompensasjon/nedsettelse av meglerens vederlag

Foretakets navn:
Privatmegleren Sandefjord
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 18. november 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren undertegnet 28. april 2009 oppdragsavtale med innklagede. Eiendommen ble solgt ved budaksept 15.juli 2009. Kjøpekontrakt ble undertegnet 27. august 2009. Faktisk overtakelse var 29. august 2009.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren klager på innklagedes opptreden og ubehagelig kommentarer, samt hans utsagn i forbindelse med budrunde og utleiemulighet. Videre anfører klageren at innklagede utleverte klagerens nøkler for visning uten at innklagede var til stede. Innklagede forlot også visningen før tiden. Dette førte til at to par kom til låst dør under den oppgitte visningstiden.

Av vedlegg til klagen fremgår følgende:

Klageren fikk ubehagelige kommentarer fra innklagedes saksbehandler under budgivningen. Som eksempel nevner hun «det er mot potensielle kjærester du skal være hard to get, ikke mot megleren din». Klageren opplevde dette som ubehagelig og uprofesjonelt.

Klageren har fått fortalt at innklagedes saksbehandler dro fra visning 15 minutter før den var slutt og at det etter dette kom to biler som parkerte ved huset og kom til låst dør når de skulle på visning. Naboen hadde dobbeltsjekket i avisen for å være sikker på at visningen ikke var over da de to siste bilenekom. Innklagede ringte klageren samme kveld og fortalte at det ikke hadde vært noen på visning.

Da huset ble solgt til et vennepar av innklagedes saksbehandler, opplevde klageren det som om han jobbet mer for dem enn for klageren.

Da klagerne ikke ønske å selge huset for mindre enn kr 100000 under takst til hans venner, forsøkte innklagede ifølge klageren å presse henne til å gå mer ned i pris. Da hun forklarte at hun kom til å tape på å gå mer ned i pris og at hun da heller kunne prøve å leie ut huset, la han ut om hvor ustabilt og vanskelig utleiemarkedet var og at klagerne måtte se for seg hvor ustabilt og vanskelig utleiemarkedet var og at hun måtte se for seg å leie det ut i en 10 års periode dersom det skulle lønne seg. Klageren følte at innklagede ville skremme henne til å selge huset langt under takst. Klageren anfører at det ikke er innklagedes jobb å forklare henne hvordan leiemarkedet fungerte. Hun hadde fortalt innklagede at hun hadde leid ut leiligheten i huset til meget gunstig pris til to firmaer hun hadde kontakt med dersom utleie ble løsningen.

Innklagede sendte folk på visning med nøkkel til huset uten selv å være til stede. Dette uten å konferere med klageren om dette var greit. Klageren oppbevarte alt hun eide i huset og stolte på at innklagede ville være til stede under visninger, i det minste at han hadde spurt henne om tillatelse til å låne ut nøkkelen. Dette skjedde flere ganger og den eneste gangen klageren ble forespurt om dette var etter at hun selv tok saken opp med ham. Klageren opplevde det som ubehagelig å måtte ta dette opp med ham. Det står ikke noe i kontrakten med innklagede at han har anledning til å låne ut nøkler til interessenter uten å konferere med klageren først.

I oppdragsavtalen var eierskifteforsikringen avtalt til kr 7500. Denne summen var hevet til kr 13175 da klageren fikk oppgjørsoppstillingen.

Innklagede anfører:

Innklagede ble ved første brev gjort oppmerksom på feilen i oppdragsskjema angående premie for eierskifteforsikringen. Dette har innklagede tatt til etterretning og tilbakeført differansen på kr 5676. Innklagede dekket med andre ord premien til Protector. Innklagede mener klagerne ikke har krav på ytterligere kompensasjon.

Som en kommentar til påstand om at en pålitelig nabo har sett innklagedes saksbehandler gå før visningen var over, viser innklagede til utskrift over avholdte fellesvisninger. Her står det at visningene er på 45 minutter og én var på en halv time. Det kan være at naboen har tenkt at visningen skulle vare en time. Innklagede mener prisen han oppnådde var markedspris. Han har registrert 20 interessenter på eiendommen og mener at de som kom etter at visningen var ferdig, helt klart ville kontaktet innklagede dersom de virkelig var interessert. Innklagedes saksbehandler har beklaget sin opptreden som klageren har oppfattet som ubehagelig. Partene har forskjellig humor, det respekterer innklagede og har som sagt beklaget. Påstand om hva som er sagt under budrunden, avvises av innklagede. Innklagede opplyser derimotalltid i henhold til god meglerskikk om skatteplikt ved utleie. Innklagede avviser å ha lånt ut nøkkel uten lov.

Innklagede stiller seg undrende til hva mer klageren vil ha. Innklagede forstår at klageren ikke er helt fornøyd da huset ikke har oppnådd prisantydningen, men oppdragsavtalen er signert og godtatt av klageren. Innklagede mener han har gjort så godt han kunne for å oppnå en best mulig pris med. Det er også innklagede tjent med da betalingen er provisjonsbasert.

Innklagede viser videre til sitt svarbrev til klageren som var vedlagt klagen. Av dette fremgår bl.a.:

Innklagede beklager dersom han har uttalt seg slik som referert. Dersom han har gjort det har det vært av humoristisk art og ikke ment å støte noen.

Innklagede er alltid på visning til tiden er over. Han kommer minimum fem minutter før visningen starter, dersom det ikke kommer folk pakker han sammen salgsoppgaver og slukker lys og lukker vinduer 5 – 10 minutter før visningen er over.

Det er ikke nære venner av innklagedes saksbehandler som har kjøpt huset, men bekjente fra skole og sport for ca 15 år siden. Innklagedes saksbehandler viser til eiendomsmeglingslovens § 6-3 (1) og at han i dette tilfellet mente det var greit å opplyse om at han hadde kjennskap til kunden fra før, uten at dette skulle ha noen negativ virkning på innklagedes handlinger.

En eiendomsmegler kan aldri under noen omstendighet presse en selger til å godta en salgspris uansett størrelse. Han kan derimot gi kunden gode råd. At innklagede skal ha kommet med utsagn om at leiemarkedet er vanskelig og ustabilt ser innklagede på som meget urimelig. Han vet at leiemarkedet i byen er bra og i tillegg har han kjennskap til flere gode utleiemeglere som han eventuelt setter sine kunder i kontakt med dersom kunden vil leie ut for en periode. Innklagede hadde i denne saken 20 navn på interessentlisten hvorav 19 hadde strøket seg av forskjellige grunner. Derav kan man trekke den konklusjonen at det er viktig å ta vare på den ene kunden som faktisk ønsket å by og innklagede mener eiendommen oppnådde markedsprisen i det eksisterende eiendomsmarkedet.

Når det gjelder utlån av nøkler anfører innklagede at han ringte og spurte om han kunne låne ut denne og at han skal ha fått til svar fra klageren at det ikke var noe problem. Innklagede låner aldri ut en nøkkel hvis det ikke er avklart med kunden og han ser også alltid an hvem han låner ut en nøkkel til. I dette tilfellet ville innklagede uansett ikke lånt ut en nøkkel til en fremmed som ingen på kontoret visste hvem var ettersom klageren hadde alle sine personlige gjenstander i huset.

6. Innklagede har gjort en feil når det gjelder eierskifteforsikringen. Setningen som sier minimum kr 7500 har falt ut av teksten. Taksten for forsikringen er 4,25 promille av salgssummen, dvs kr 4250 per million. Innklagede betalte mellomlegget.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om erstatning.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Når det gjelder påstanden om at innklagede har forlatt eiendommen før visningstiden var slutt, har partene forklart seg ulikt. Der hvor partene forklarer seg ulikt og forholdet for øvrig ikke er skriftlig dokumentert, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens fremstilling større vekt enn den andres. Saken må derfor avvises på dette punktet. Det samme gjelder påstanden om at innklagede skal ha uttalt seg negativt om utleiemarkedet i byen.

Også når det gjelder utlån av nøkler, forklarer partene seg ulikt. Det gjelder imidlertid et strengt profesjonsansvar for eiendomsmeglere. Etter Reklamasjonsnemndas syn må megler kunne dokumentere en slik avtale. I denne saken er det vist til telefonsamtale. Denne er ikke bekreftet per e-post eller brev slik at den kan la seg dokumentere ved en skriftlig saksbehandling som her. Reklamasjonsnemnda kan imidlertid ikke se at denne utelatelsen har ført til noe økonomisk tap som kan kreves dekket av innklagede.

Klageren hevder at huset ble solgt til et vennepar av innklagedes saksbehandler. Innklagede anfører at dette kun er bekjente. Verken venner eller bekjente omfattes direkte av regelverket om nærstående. Innklagede har forklart bekjentskapet, og Reklamasjonsnemnda finner ikke å kunne kritisere innklagede for dette. Tvert i mot er det positivt at en eiendomsmegler i et slikt tilfelle opplyser partene om at kjøperne var bekjente av saksbehandleren. Kjøperne var for øvrig de eneste budgiverne på eiendommen.

Gebyret for eierskifteforsikring var feil oppgitt i oppdragsavtalen. Dette er imidlertid rettet opp av innklagede ved at han har betalt differansen.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.