Klage nr:
155/09
Avgjort:
25.01.2010
Saken gjelder:
Feilaktige opplysninger om mulighet for individuell nedbetaling av andel fellesgjeld
Foretakets navn:
OBOS Eiendomsmeglere avd. Hammersborg
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. januar 2010. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet som var til salgs gjennom innklagede. Bud ble gitt 29. mai 2009 og akseptert 3. juni 2009. Kontraktsmøte skulle avholdes 4. juni 2009. Klageren hevet kjøpet formelt ved e-post av 6. juni 2009.
Klageren er bistått ved advokat. Klageren og hans advokat blir i det følgende betegnet som «klageren».
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Forut for inngivelse av bud spurte klageren gjentatte ganger om det fantes en individuell nedbetalingsordning (IN-ordning) i borettslaget. Dette skjedde både på visning hvor en visningsassistent var til stede og per telefon med saksbehandleren. Også klagerens mor var til stede på visningen og stilte samme spørsmål. Hun var også i telefonisk kontakt med innklagede etter visning og snakket om dette. Begge to fikk bekreftende svar.
At borettslaget hadde IN-ordning var en absolutt forutsetning for at klageren skulle gi
bud på eiendommen fordi han hadde noe egenkapital, men ikke særlig mye inntekt. Det var derfor hans intensjon så raskt som mulig å nedbetale store deler av fellesgjelden, slik at de månedlige utgiftene ikke skulle bli så høye. Dette var årsaken til at han var så nøye med å spørre om dette flere ganger. Han ville aldri gitt bud på leiligheten dersom han ikke hadde trodd at en IN-ordning fantes.
Også dokumentene som fulgte med eiendommen, indikerer at det finnes en slik ordning, jf borettslagets stiftelsesdokument punkt 12.1 der det står:
«Borettslagets finanskostnader fordeles mellom andelseierne etter boligens andel av Borettslagets utestående felleslån til enhver tid, dog hensyntatt eventuell individuell nedbetalingsplan (IN-ordning) fra den enkelte andelseiers side til enhver tid.»
Det står videre i salgsoppgaven under punktet om finansiering:
«Det påløper ikke dokumentavgift ved kjøp av andelsleilighet. Derfor er det lave omkostninger ved kjøp av OBOS-leilighet».
Innklagede anfører:
Innklagede har normalt kontraktsmøte med selgeren og kjøperen samtidig, men da dette ikke passet for partene, møtte klageren på kontraktsmøte den 4. juni og selgeren fredag 5. juni 2009.
Det var et hyggelig kontraktsmøte og klageren uttrykte ingen misnøye. Han spurte imidlertid på møtet om muligheten for å innfri andel fellesgjeld, hvorpå innklagede opplyste at det i dette borettslaget ikke var noen avtale om individuell nedbetaling av fellesgjelden per dato. Videre informerte innklagede om at dersom han hadde penger til overs, kunne han eventuelt sette disse på konto inntil borettslaget eventuelt senere skulle få en slik ordning. Han fikk videre beskjed om at andelseieren selv må ta kontakt med forvaltningsavdelingen for å gjøre avtale om innfrielse av andel fellesgjeld, der hvor det er en IN-ordning.
Litt senere på dagen den 4. juni, fikk innklagede e-post fra klageren om at han hadde besøkt forvaltningsavdelingen etter kontraktsmøtet og fått beskjed om at fellesgjelden ikke kunne innfris og at han derfor ville trekke seg fra kjøpet av leiligheten.
I klagen skriver klageren at innfrielse av fellesgjeld var så viktig for ham at han forut for budgivningen gjentatte ganger spurte om det fantes en individuell nedbetalingsordning i borettslaget. Innklagedes saksbehandler har kun snakket med klageren en gang før klageren fakset inn budet sitt og temaet IN-ordning ble ikke omtalt i det hele tatt. Visningsassistenten sier også at han ikke har nevnt noe om mulighet for innfrielse av fellesgjeld og at alle slike spørsmål må ta med saksbehandleren.
Klageren var på visning og skrev seg opp på visningslisten.
Etter gjentatte forsøk lyktes det innklagede å få tak i klageren. Han var i tvil og ble av innklagede oppfordret til å ta direkte kontakt med styrelederen.
Det står ingen ting verken i salgsoppgaven, avisannonsen, eller finn-annonsen om IN-ordning. Der hvor det er IN-ordning, opplyses dette i salgsoppgaven. På ett enkelt sted i salgsoppgaven er benevnelsen «OBOS-leilighet» benyttet. Det står samtidig klart og tydelig at borettslaget ikke er tilknyttet noen garantiordning.
Innklagede mener å ha gitt korrekte opplysninger, både skriftlig og muntlig og at han ikke har opptrådt i strid med eiendomsmeglingslovens§ 6-3 og § 6-7. Innklagede avviser kravet på kr 77 384 med tillegg av forsinkelsesrenter i sin helhet.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om erstatning på grunn av påstand om feilaktig informasjon om IN-ordning ved kjøp av borettslagsleilighet.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på skriftlig dokumenterte påstander. I denne saken uttaler partene seg ulikt hvorvidt innklagede har gitt opplysninger om at det var mulighet for individuell nedbetaling av andel felleslån i borettslaget. Der hvor partene forklarer seg ulikt og forholdet ikke er skriftlig dokumentert, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres.
Når det gjelder anførselen om at det er opplyst i salgsoppgaven om at borettslaget var tilknyttet OBOS, er dette en feil fra innklagedes side. Det er imidlertid anført at «Boligselskapet er ikke tilknyttet garantiordning», slik som borettslag tilknyttet OBOS er. Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke se at feilen har fått noen betydning for saken.
Konklusjon:
Klagen avvises for så vidt gjelder klagen over opplysninger om muligheten for individuell nedbetaling. For øvrig gis klageren ikke medhold.