Klage nr:
166/09

Avgjort:
18.01.2010

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen

Foretakets navn:
Skien Boligbyggelag
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 18. februar 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Ved kjøpekontrakt av 11. november 2008 kjøpte klageren en andelsleilighet som var til salgs gjennom innklagede som eiendomsmegler. Bud ble akseptert 5. november, og overtakelse ble avtalt til 14. november 2008.

Klageren mener at innklagede har utelatt viktige opplysninger om boligen, og at budrunden/bud ikke var «reell».

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren anfører at innklagede utelot avgjørende opplysninger. Han fikk ikke beskjed om at sønnen hadde bodd der et helt år. Videre opplevde klageren å bli oppfordret til å øke budet uforholdsmessig høyt. I etterkant ser hun at dette er uetisk oppførsel fra innklagedes side.

Klagerens formål med klagen er følgende:

«1. Megler må endre opplysningspraksis ved kjøp av bolig. Opplysninger som er avgjørende for kjøp må fremkomme ellers er budet ugyldig. Mulighet for å endre kjøpet.

2. . Jeg ønsker å se budrunden på nytt i den hensikt å se om det var reelle bud som var før meg.

3. Tilbakebetaling av differansen fra reelt bud og det jeg ble rådet til å gi.»

Av vedlegg til klagen fremgår:

Boligen hadde en del skader etter forrige eier som eierskifteforsikringen har tatt hånd om. Fra desember til februar kom det frem litt etter litt informasjon om at det hadde bodd en narkoman i leiligheten i ett år før klageren overtok. Innklagede ble informert om dette og ba klageren skrive ned dette. Den 6. mai ble klageren innkalt til et møte hos innklagede hvor hun opplevde ikke å bli imøtekommet på annet enn at saken kun dreide seg om skadene boligen hadde med forrige eier. Hun ble henvist til forsikringsselskapet.

Klageren anfører at hun kontaktet innklagede etter et samlivsbrudd. Innklagde ble informert om at klageren var husredd og at hun primært ønsket soverom i annen etasje. Ved visning av boligen var det kveld, og boligen hadde utsikt mot klagerens barndomshjem. Det hele så idyllisk ut. Det var mørkt i leiligheten og luktet sterk såpe. Klageren anfører å ha fått opplysninger fra innlagede: «Dødsbo – kun en eier. Leiligheten har hatt litt hard medfart.» Klageren så et merke høyt oppe på døra inn til soverommet. Gulvene ble bemerket, da det var tegn som kunne tyde på mye fuktighet. Klageren spurte om det hadde vært oversvømmelse, lekkasje. Innklagede skal ha svart at det var brukt mye vann i forbindelse med vask av gulvene. Klageren spurte videre om det var røkt der, og skal ha fått til svar at innklagede ikke trodde det. Klageren spurte så om det hadde vært brann der ettersom tak og kjøkkeninnredning var gulnet. Innklagede skal ha svart nei.

Klageren anfører at hun i ettertid finner det helt uforståelig at et seriøst eiendomsmeglingsforetak kan gjøre dette. Hun stolte på innklagede, noe som ikke var lurt. Dette har medført at boligdrømmen ble et mareritt. Klageren anfører at hun har kjøpt et narkoreir hvor hun opplever innbrudd, besøk av folk som leter etter stoff, vekking midt på natten. Tidligere beboer går og venter på brev og vokter klagerens postkasse. Politiet sier at klageren må ringe umiddelbart da denne personen og hans omgangskrets må betegnes som farlige.

Innklagede har beklaget at tidligere beboer som lånte leiligheten, hadde en uheldig omgangskrets, men at innklagede ikke kan påta seg ansvaret for at beboerens omgangskrets oppsøker boligen i ettertid.

Av klagerens brev av 24. november 2009 fremgår en utdypning av klagens punkt 3. Klageren var på visning en mandag. Tirsdag ringte hun og var interessert. Hun fikk da beskjed om at det var kommet inn et bud på kr 625 000, men at budgiverens finansiering ikke var i orden. Da mener klageren at reelt bud ikke er mer en kr 625 000. Klageren avtalte å møte opp onsdag kl 1000. Fremdeles lå budet inne uten ordnet finansiering. Klageren spurte hva hun skulle gjøre, hvorpåinnklagede skal ha sagt at hun måtte gå opp til kr 700 000 innen kl 1530. Fordi hun stolte på innklagede, så klageren dette som eneste mulighet til å få kjøpt boligen. I ettertid ser klageren at hun kunne ha levert inn bud som var langt under det hun ga. Hun opplever det som uetisk å bli foreslått en leilighet hvor avgjørende opplysninger er tilbakeholdt. Det hadde vært avgjørende for ikke å kjøpe denne leiligheten. Klageren hevder at innklagede rådet henne til å betale mer enn nødvendig.

Innklagede anfører:

Innklagede beklager at klageren opplever at han utelot avgjørende opplysninger, noe innklagede mener at han ikke har gjort. Oppdragsgiveren var dødsboet ved boets advokat. Innklagede kjente til at en av arvingene bodde midlertidig i boligen. Boligen var tom da salgsarbeidet startet.

Innklagede ga klageren budloggen den 6. november 2008. Finansieringsforbeholdet står under punktet «Budet er gitt med følgende forbehold» i budskjemaet.

Innlagede tilbakeviser krav om betaling av kr 75 000 til klageren da innklagede mener han ikke har utelatt avgjørende opplysninger. Videre mener innklagede å ha utført budrunden i henhold til god meglerskikk. Innklagede har fulgt sine rutiner, informert om forbehold i lavere bud og har gitt råd til begge parter. Prisantydningen ifølge salgsoppgaven var
kr 750 000, kjøpesummen ble kr 700 000 og omsetningstiden var åtte dager.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder manglende opplysninger om tidligere beboer i leiligheten og påstand om dårlig rådgivning ved budgivning.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Reklamasjonsnemnda behandler bare forholdet mellom klageren og innklagede. Forholdet til selgeren faller utenfor Nemndas virkeområde og vil ikke bli vurdert.

I denne konkrete saken har klageren anført at en av arvingene, som var narkoman, hadde bebodd leiligheten før salget. Leiligheten var tom da salget startet. Det er ikke dokumentert hvorvidt innklagede kjente til at beboeren var rusmisbruker.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning kan det ikke forventes at en eiendomsmegler skal vite at en arving som har bebodd leiligheten midlertidig i påvente av salg, er narkoman. Det er ikke dokumentert at innklagede hadde kjennskap til forholdene, og det er dessuten usikkert om eiendomsmegler har en opplysningsplikt om slike forhold. Selv om Reklamasjonsnemnda ser at den tidligere beboerens forhold kan ha skapt problemer for klageren, har Nemnda ikke grunnlag for å kritisere innklagede for at han ikke har gitt opplysninger om at leiligheten har vært bebodd av en narkoman.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert at innklagede har begått feil under budrunden. Det er ikke gitt noen opplysninger som viser at klageren ville fått kjøpt leiligheten for et lavere beløp enn det som ble kjøpesummen.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.