RFE-2025-349

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 10. august 2026.

Jan Eivind Norheim, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Nora Wennberg Gløersen, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:
DNB Eiendom AS avd. Skien

Saken gjelder:
Salgsgaranti. Meglerforetakets krav på vederlag.

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

 Den 22. mai 2024 inngikk klager oppdragsavtale med innklagede meglerforetak om salg av hytte. Oppdragsavtalen utløp uten at eiendommen ble solgt. Den 13. august 2025 fikk klager en faktura på 49 639 kroner. Klager har bestridt fakturaen da han mener at partene avtalte salgsgaranti, som innebar at klager ikke skulle betale noe dersom hytta ikke ble solgt. Sakens spørsmål er om en slik salgsgaranti ble avtalt, og om meglerforetakets faktura er i henhold til oppdragsavtalen.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler

 

Partenes syn på saken

Klager har i hovedsak anført:
Klager inngikk oppdragsavtale med innklagede meglerforetak om salg av hytte 22. mai 2024. Partene avtalte salgsgaranti «Garantert solgt». Denne gikk ut på at det ikke skulle påløpe noen kostnader med mindre eiendommen faktisk ble solgt. Hytta ble ikke solgt, men klager fikk likevel en regning på 49 639 kroner. Meglerforetaket har dermed gått fra den oppgitte «garantert solgt»-garantien som ble presentert for klager i forbindelse med salget. I og med meglerforetaket fravek denne avtalen, foreligger det kontraktsbrudd.

Klager stiller seg undrende til meglerforetakets påstand om at salgsgarantien ikke var et tema før oppdragssignering. Før klager signerte oppdragsavtalen, informerte megler om salgsgarantien. Dessuten kjente klager til denne garantien fra sitt forrige forsøk på å selge hytta ved bruk av samme megler i 2021. Meglerforetaket prøvde også denne gangen å kreve klager for penger.

Klager har sendt flere skriftlige henvendelser til meglerforetaket uten ha mottatt noen svar. Meglerforetaket har sendt kravet til inkasso. Klager har tatt kontakt med inkassoselskapet, og informert om at kravet er bestridt i sin helhet.

Innklagede har i hovedsak anført:
«Garantert solgt»-garanti ble ikke avtalt i forbindelse med inngåelse av oppdragsavtalen i mai 2024. Megler har ikke gitt klager noen grunn til å tro at det forelå salgsgaranti. Megler har heller ikke på annen måte opptrådt i strid med sine plikter etter eiendomsmeglingsloven.

Megler hadde salgsoppdrag på eiendommen i 2021. Ved dette oppdraget ble det i oppdragsavtalen gitt en garanti fra megler. Garantien innebar at klager ikke ble belastet for meglers vederlag og utlegg da eiendommen ikke ble solgt og oppdraget utløp.

I 2024 tok klager på nytt kontakt med megler med ønske om å selge samme eiendom. Etter samtaler og gjennomgang av oppdragsavtale valgte klager å signere et nytt oppdrag med megler. På dette tidspunktet var det gått to og et halvt år siden det forrige oppdraget ble avsluttet. Megler ga aldri uttrykk for at det var salgsgaranti på det nye oppdraget. Slik garanti var heller ikke et tema før oppdragssignering. Meglers krav på vederlag ved oppsigelse, heving eller utløp, fremkommer tydelig av oppdragsavtalens punkt 5. Klager er fakturert i tråd med det som ble avtalt.

Klager viser til en nettside hvor det står om meglerforetakets gamle salgsgaranti – «Garantert solgt». Denne nettsiden er ikke meglerforetaket sin. Denne er heller ikke en side megler på noen måte har henvist til.

Når det gjelder inkassosaken, er inkassoselskapet blitt informert om at meglers krav er bestridt.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått avtale om at det ikke skulle betales noe ved ikke-salg (salgsgaranti).

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda bemerker at oppdraget mellom partene reguleres av den inngåtte oppdragsavtalen. Det er i utgangspunktet denne som danner grunnlaget for meglerforetakets krav på vederlag og dekning av utlegg.

Klager har gjort gjeldende at det var muntlig avtalt med megler at klager ikke skulle betale noe hvis hytta ikke ble solgt. Innklagede bestrider at en slik garanti ble avtalt i forbindelse med oppdraget i 2024.

Nemnda legger til grunn at oppdragsavtalen ikke inneholder bestemmelser om salgsgaranti. Det fremgår derimot av avtalen at megleren har krav på vederlag og dekning av utlegg dersom oppdraget utløper uten at handel kommer i stand.

Spørsmålet blir deretter om det likevel er sannsynliggjort at det ble inngått en muntlig tilleggsavtale om salgsgaranti. Nemnda viser til at det påhviler klager å sannsynliggjøre at en slik avtale er inngått.

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I den skriftlige oppdragsavtalen som klager har undertegnet, står det ikke noe om salgsgaranti. Det foreligger ingen skriftlig dokumentasjon som underbygger klagers påstand om at det ikke skulle betales noe dersom hytta ikke ble solgt. At klager tidligere har hatt et oppdrag med tilsvarende garanti, kan ikke i seg selv føre til at en slik ordning må anses avtalt på nytt.

Nemnda kan etter dette ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at meglerforetaket har påtatt seg en forpliktelse som avviker fra det som fremgår av oppdragsavtalen.

Nemnda bemerker imidlertid at vederlaget for et oppdrag som har løpt ut på tid, må være «rimelig», jf. RFE-2025-297 og Bråthen, Eiendomsmeglingsloven kommentarutgave, 2013, side 266. Nemnda kan ikke se at vederlaget meglerforetaket har krevd, ikke utgjør et «rimelig» vederlag, og viser til at eiendommen ble lagt ut for salg, og markedsført gjennom salgsoppgave og finn-annonse. Nemnda finner etter dette at meglerforetakets krav er rimelig og i henhold til oppdragsavtalen.

Klagen fører ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.