RFE-2025-358

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 10. august 2026.

Jan Eivind Norheim, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Nora Wennberg Gløersen, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:
Utleiemegler Krogsveen AS avd. Lillestrøm

Saken gjelder:
Utleiemegling. God meglerskikk. Krav om erstatning.

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

Den 29. oktober 2024 inngikk klagerne oppdragsavtale med innklagede meglerforetak om bistand til utleie av boligen sin. Det ble i den forbindelse inngått leieavtale for perioden 29. november 2024 til 28. november 2027. Det fremgikk ikke av leiekontrakten at avløpsgebyr var ekskludert fra leien, slik klagerne hevder å ha presisert. Spørsmålet i saken er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved sin utforming av leiekontrakten, samt om dette gir grunnlag for erstatning. Klagerne krever erstattet 33 019,20 kroner, tilsvarende påløpte og fremtidige avløpsgebyrer for hele leieperioden.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Partenes syn på saken

Klageren har i hovedsak anført:
Ved inngåelse av leiekontrakten ble meglerforetaket engasjert for å utarbeide en juridisk bindende kontrakt. Klagernes intensjon var at leietakeren skulle dekke alle forbruksavhengige utgifter, herunder vann og avløp.

Kontrakten megleren utarbeidet inneholdt en alvorlig feil under avsnitt «[l]eiesum». Det fremgikk her at husleien inkluderte «samtlige offentlige avgifter», men ikke vannforbruk. Avløpsavgiften var derimot ikke unntatt.

Ettersom avløpsavgiften er en offentlig avgift og ikke eksplisitt er unntatt, faller den inn under hovedregelen om at slike avgifter er inkludert i leien. Dette innebærer at klagerne månedlig må dekke et gebyr på 917,20 kroner, som i utgangspunktet skulle ha vært leietakerens ansvar.

Meglerforetaket har avvist ansvar i saken. Dette under henvisning til at klagerne som utleiere burde ha opplyst megleren om avløpsgebyret, samt korrigert kontrakten. Klagerne påberoper seg meglerens profesjonsansvar, ettersom feilen er fagspesifikk. Det er den tekniske og juridiske formuleringen av det sammensatte gebyret knyttet til målt vannforbruk som har forårsaket feilen.

Som profesjonell part skal megleren vite at vann og avløp er to separate, men sammenhengende kommunale poster som beregnes ut fra målt vannforbruk. Videre har megleren plikt til å utarbeide en juridisk presis kontrakt, samt en rådgivningsplikt. Den uriktige formuleringen utgjør både et brudd på god meglerskikk og på plikten til å ivareta oppdragsgivernes økonomiske interesser.

Når en ufaglært utleier ber om at vannforbruket skal dekkes av leietakeren, er det i strid med god meglerskikk å ikke inkludere avløpskostnaden i kontrakten. Dette fordi utgiften i praksis er en forbruksavhengig kostnad som er uløselig knyttet til leietakerens bruk. Bildet av vannmåleren dokumenterer dette. Klagerne er fakturert på grunnlag av et estimat, men den endelige kostnaden fastsettes ut fra det faktiske forbruket. Avløpsgebyret forskutteres årlig. Det vises til faktura fra kommunen av 21. november 2025.

Meglerforetaket hevder at det ikke ble opplyst at avløp skulle være en tilleggskostnad. Påstanden overser meglerens kjerneoppgave og profesjonsansvar. Det å skylde på at klagerne ikke spesifiserte ordet «avløp», fremstår som et forsøk på å flytte meglerens faglige ansvar over på klagerne.

Når det gjelder påstanden om at klagerne godkjente kontraktutkastet uten kommentarer til avløpsgebyret, bemerkes det at klagerne er lekfolk. De betalte for meglerens ekspertise for å sikre at de tekniske og juridiske detaljene i kontrakten var korrekte. Det forhold at klagerne korrigerte forståelige elementer som internett og inventar, fritar ikke megleren fra hennes ansvar for å formulere komplekse kommunale avgiftsforhold korrekt. Ettersom megleren utarbeidet kontrakten, tilsier uklarhetsregelen at uklarheter eller mangler skal tolkes til skade for megleren.

Påstandene knyttet til indeksregulering og depositumskontoen er ikke relevante for spørsmålet om hvorvidt kontrakten er mangelfullt utformet. Det fremstår som om meglerforetaket forsøker å tåkelegge sakens kjerne.

Som følge av meglerens feil, manglende fagkompetanse og uaktsomhet er klagerne påført et økonomisk tap. Dersom kontrakten hadde vært korrekt utformet, ville leietakeren vært ansvarlig for avløpsgebyret. Megleren fratok imidlertid klagerne denne muligheten. Leieavtalen løper fortsatt, og klagerne taper kontinuerlig penger. Klagerne kan ikke holdes ansvarlig for å ha medvirket til dette tapet.

Det bemerkes at forvaltningsavtalen med meglerforetaket er avsluttet som følge av tillitsbrudd og den måten klagerne er blitt behandlet på.

Nemnda bes om å vurdere hvorvidt megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å utarbeide en mangelfull kontrakt som ikke ivaretar klagernes interesser, samt om det foreligger grunnlag for erstatning. Det kreves at meglerforetaket erstatter klagernes tap knyttet til avløpsgebyr for hele leieperioden. Kravet beløper seg til 33 019,20 kroner.

Innklagede har i hovedsak anført:
Den 29. oktober 2024 inngikk klagerne et kontrakt- og forvaltningsoppdrag med meglerforetaket. Samme dag innga leietakeren søknad om leie, med påfølgende signering av leiekontrakten 30. og 31. oktober 2024. Boligen ble overlevert 29. november 2024.

Leieavtalen var inngått mellom klagerne og leietakeren før megleren ble engasjert til å utarbeide leiekontrakten og overta forvaltningen av leieforholdet. Meglerforetaket var ikke involvert ved fastsettelsen av husleien.

I et kontrakt- og forvaltningsoppdrag skal megleren innhente informasjon om leietakeren, opprette leiekontrakt, gjennomføre overtakelse og forvalte leieforholdet. Dette fremgår tydelig av oppdragsavtalen.

Ved oversendelse av kontrakten ba megleren uttrykkelig om å få beskjed dersom det forelå eventuelle særavtaler mellom kontraktspartene, ettersom hun ikke hadde vært involvert i fastsettelsen av avtalen. Det vises til e-post av 30. oktober 2024:

Hei,

Da har jeg laget et utkast til leiekontrakten, se vedlegget.

Fint hvis dere får lest igjennom før vi oversender denne til leietaker.

Viktig at det fremkommer tydelig hva som følger og ikke i leieforholdet. Er det laget egne avtaler med dere er det også viktig at dette kommer med i kontrakten.

Hvilket inventar medfølger leieforholdet? Det er viktig at vi får en inventarliste inn i leiekontrakten.

Har dere noen kommentarer til kontrakten?

Klagerne besvarte e-posten samme dag og opplyste at internett ikke var inkludert i leieforholdet, samt hvilket inventar som medfulgte boligen. Megleren oppdaterte deretter kontrakten i henhold til klagernes ønsker og oversendte et nytt utkast. Etter dette bekreftet klagerne at kontrakten kunne sendes til leietakeren.

Megleren ble ikke informert om at avløp var avtalt som en tilleggskostnad for leietakeren. Det var kun vannforbruk som kom i tillegg til leiesummen. I utkastet klagerne fikk oversendt, fremgikk det at kommunale avgifter var inkludert i husleien. Dette ble ikke kommentert av klagerne og det forelå ingen signaler om at kontrakten skulle endres. Det er ikke vanlig at disse kostnadene betales i tillegg, med mindre det foreligger særskilt avtale. Leiekontrakten baserte seg på meglerforetakets standardkontrakter og alminnelige retningslinjer for hva som er inkludert i leien.

I opplysningsskjemaet megleren innhentet i forbindelse med oppdraget ble det heller ikke opplyst at klagerne ønsket å belaste leietakeren for avløpskostnader. Det vises til skjemaet av 7. april 2023.

Det bemerkes for øvrig at klagerne ønsket at husleien skulle justeres utover ordinær indeksregulering, ettersom et ekstra rom var blitt godkjent. I tillegg krevde klagerne å få utbetalt depositumsbeløpet til seg selv, fremfor å transportere kontoen til klagerne og leietakeren ved oppsigelse av forvaltningsavtalen. Det vises til e-postkorrespondanse av 3. til 24. november 2025.

Klagernes krav om erstatning som følge av mangelfull kontraktsutforming bestrides. Megleren har verken opptrådt erstatningsbetingende eller i strid med god meglerskikk. Klagerne kan ikke gis medhold.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda bemerker innledningsvis at meglerforetaket ble engasjert etter at partene allerede hadde kommet til enighet om leieforholdet. Meglerens oppdrag bestod i å utarbeide leiekontrakt samt forestå forvaltning av leieforholdet. I et slikt oppdrag vil det være utleier som må gi nødvendige opplysninger om hva som allerede er avtalt mellom partene, herunder hvilke kostnader som skal dekkes av leietaker.

Når det ikke er avtalt at leietaker skal betale for avløp, er dette inkludert i husleien og utleier kan ikke ta ekstra betalt for det, jf. husleieloven § 3-1. Lovens utgangspunkt er dermed at dette er inkludert i husleien. Det er på det rene at leiekontrakten i denne saken angir at «samtlige offentlige avgifter» er inkludert i leien, med unntak av vannforbruk. Avløpsavgift er ikke særskilt nevnt. Etter en naturlig språklig forståelse må avløpsavgiften anses omfattet av posten «offentlige avgifter» som er inkludert i leien. Spørsmålet er om dette beror på en feil som meglerforetaket er ansvarlig for.

Nemnda finner det sannsynlig at klagerne hadde en forventning om at også avløpsavgiften skulle dekkes av leietaker, all den tid avgiften er knyttet til forbruk av vann. Likevel kan ikke nemnda se at det er sannsynliggjort at dette ble formidlet til megleren i tilstrekkelig grad før kontrakten ble inngått. Det vises til at megleren uttrykkelig ba om tilbakemeldinger på kontraktsutkastet og oppfordret til å presisere eventuelle særavtaler. Klagerne ga tilbakemeldinger på enkelte forhold, men avløpsavgiften ble ikke nevnt.

Nemnda legger etter dette til grunn at kontrakten er utformet i tråd med de opplysninger megleren mottok, og i samsvar med det som er vanlig utgangspunkt, hvor kommunale avgifter inngår i husleien med mindre annet er særskilt avtalt.

Når det gjelder meglers rådgivningsplikt, bemerker nemnda at megleren skal bidra til klare og presise avtaler. I en situasjon hvor det i standardkontrakten var lagt opp til at vannforbruk skulle dekkes særskilt, kunne det vært grunn til å avklare nærmere hvordan tilknyttede avgifter, herunder avløp, skulle behandles. Nemnda kan imidlertid ikke se at unnlatelsen av å foreta en slik avklaring i dette tilfellet utgjør et brudd på god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3 første ledd. Dermed foreligger heller ingen erstatningsbetingende uaktsomhet som gir grunnlag for erstatningsansvar.

Nemnda legger i denne vurderingen vekt på at klagerne fikk oversendt kontraktsutkastet til gjennomgang og godkjente dette før signering, uten å påpeke forholdet. Risikoen for at klagernes subjektive forutsetninger om kostnadsbildet ikke kom til uttrykk i leieavtalen må i denne sammenheng bæres av klagerne.

På denne bakgrunn er nemnda kommet til at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag for meglerforetaket. Vilkårene for erstatning er dermed ikke oppfylt.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Konklusjon

Klagerne gis ikke medhold.