RFE-2025-381

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 10. august 2026.

Jan Eivind Norheim, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Nora Wennberg Gløersen, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS avd. Oslo

Saken gjelder:
God meglerskikk. Meglerforetakets krav på vederlag. Krav om vederlagsnedsettelse.

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

Den 14. mars 2025 inngikk klageren oppdragsavtale om salg av eneboligen sin med innklagede meglerforetak. Boligen hadde en prisantydning på 25 000 000 kroner. Da salget uteble, avsluttet klageren oppdragsavtalen og engasjerte et nytt meglerforetak. Den 4. september 2025 ble boligen solgt for 22 600 000 kroner til interessenter som hadde vært i kontakt med innklagede meglerforetak i oppdragstiden. Meglerforetaket fremsatte derfor et vederlagskrav i henhold til oppdragsavtalen. Spørsmålet er om meglerforetakets krav på betaling er rettmessig, samt om det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse som gir grunnlag for vederlagsnedsettelse. Klageren krever at vederlagskravet bortfaller i sin helhet, subsidiært at det reduseres til 84 750 kroner.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Partenes syn på saken

Klageren har i hovedsak anført:
Etter konkurranse med to anerkjente eiendomsmeglere ble det inngått oppdragsavtale med megler 1. Klageren var på dette tidspunktet 95 år gammel og ble representert av sin sønn gjennom salgsprosessen. I likhet med de to øvrige meglerne verdsatte megleren boligen til mellom 25 000 000 og 30 000 000 kroner. Allerede under befaringen uttalte megleren at det måtte forventes at mange bygningsdeler ville få TG3 som følge av boligens alder. Det ble imidlertid ikke diskutert noen nedjustering av prisen etter mottak av tilstandsrapporten.

Eiendommen ble annonsert i mai 2025 med to fellesvisninger. To interessenter hadde ikke anledning til å delta på de oppsatte visningene, og megleren spurte derfor om klageren kunne vise dem boligen. Da de senere ønsket ytterligere en visning, fikk de ikke kontakt med megleren og henvendte seg derfor direkte til klageren. Megler 1 møtte aldri disse interessentene, da det var klageren som viste dem boligen ved begge anledninger.

Den 12. juni 2025 informerte megleren pr. telefon om at en av interessentene hadde inngitt bud på 21 000 000 kroner. Megleren foreslo videre å akseptere budet, noe som fremstod som overraskende gitt budets størrelse og meglerens rolle som rådgiver. Øvrige interessenter ble ikke varslet om budet. Klagerens sønn spurte derfor om interessenten kunne legge inn et åpent bud, slik at de kunne se an responsen fra øvrige interessenter før de tok stilling til budet. Budet på 18 500 000 kroner som meglerforetaket viser til, ble ikke omtalt i den opprinnelige klagen, fordi det ikke ble ansett som relevant.

Den 16. juni 2025 ble klageren oppfordret til å gi motbud på 21 500 000 kroner, selv om dette var langt under prisantydning og det ennå ikke var inngitt et åpent bud. Megleren opplyste samtidig at interessentene ikke ville akseptere et eventuelt motbud på 24 000 000 kroner, som da var klagerens nedre grense. Da avstanden mellom dem var for stor, ble det ikke inngitt noe motbud.

Boligen ble ikke solgt, og klagerens sønn ble enig med megleren om å trekke eiendommen fra markedet og gjenoppta salgsprosessen over sommeren. Sønnen forventet at megleren ville ta kontakt vedrørende relansering i august. Han var fortvilet over at eiendommen ikke var solgt, og skuffet over manglende initiativ fra megleren. Klageren hadde også en kostbar mellomfinansiering. Etter dialog med øvrig familie ble det besluttet å bytte megler for å starte salgsprosessen på nytt.

Avtalen var at boligen skulle relanseres etter sommerferien. Det ville dermed være for sent å gjenoppta kontakten i begynnelsen av august, slik megleren hevder at det ble avtalt. Inntrykket var at megleren hadde mistet interessen for å selge boligen. Klageren ønsket ikke å forhandle om en pris på mellom 21 000 000 og 21 500 000 kroner, da dette var langt under meglerens verdivurdering og klagerens prisforventning basert på salg av tilsvarende boliger i samme periode.

Den 10. juli 2025 ble oppdraget avsluttet, og det ble inngått oppdragsavtale med et annet meglerforetak. Den nye megleren (megler 2) ga sønnen fornyet optimisme etter den skuffende erfaringen med megler 1. Ved oppsigelsen gjorde megler 1 oppmerksom på at han kunne ha krav på provisjon.

Når det gjelder meglerforetakets påstand om at det ved oppsigelsen ikke ble uttrykt misnøye med salgsprosessen, bemerkes det at dette skyldes sønnens høflige og personlige skrivemåte. Den første fasen var dessuten preget av et hyggelig samarbeid.

I august 2025 ble boligen annonsert på nytt, og det ble avholdt visninger. Den 4. september 2025 ble boligen solgt for 22 600 000 kroner. Kjøperne var de to interessentene som ble vist boligen i mai 2025.

Den 5. oktober 2025 opplyste megler 1 pr. e-post at meglerforetaket i henhold til oppdragsavtalen ville kreve 0,6 % av salgssummen i provisjon, med tillegg av merverdiavgift, totalt 169 500 kroner.

Etter å ha forsøkt å ringe megler 1 sendte klageren en e-post der han informerte om at han hadde utarbeidet et svar knyttet til vederlagskravet. Megleren ringte ham deretter, og de diskuterte saken. Etter dette ble det stille fra megleren.

Den 2. desember 2025 skrev megleren at kravet ble opprettholdt, og klagerens sønn oversendte dermed e-posten han hadde forberedt. En uke senere svarte megleren at foretakets vederlagskrav var rettmessig, og at faktura ville bli oversendt innen kort tid. Klagerens sønn opplyste da at han ønsket nemndas vurdering av saken, og megleren ble bedt om å avvente fakturering inntil saken var avgjort. Sønnen var ikke kjent med at det ved oppdragsinngåelsen kunne bes om fravikelse av klausulen i oppdragsavtalen. Han hadde heller ikke forventet at de skulle komme i en situasjon hvor de ønsket å bytte megler, ettersom de ved oppdragsinngåelsen hadde stor tillit til megleren.

Klageren forstår at megler 1 rent juridisk kan ha krav på provisjon. Det fremstår likevel som urimelig å fremme et slikt krav. Megleren handlet i strid med god meglerskikk ved å anbefale klageren å akseptere et lukket og betydelig lavere bud enn prisantydningen. Megleren møtte heller aldri de aktuelle kjøperne, ettersom det var klageren som viste dem boligen. I en skriftlig uttalelse fra kjøperne fremgår følgende:

[…] Fra midten av juni forsøkte vi gjentatte ganger å nå megler, både via telefon og SMS, uten at disse henvendelsene ble fulgt opp utover en telefonsamtale 27.06. Dette medførte derfor at vi opplevde og følte på en mangel på ønsket respons og oppfølging fra megler i en, for oss, viktig beslutningsprosess. Vår opplevelse uttrykte vi til megler i juli, hvor vi oppsummerte pr sms pr 11.07.: «Dette ble en kronglete prosess, og noe vi ønsket å unngå (…) jeg hadde en forhåpning om at dette var noe vi kunne landet, men savnet oppfølging per tlf / sms og underveis i prosessen.»

Kravet ble først fremsatt flere måneder etter siste e-postkorrespondanse og om lag fem måneder etter oppsigelsen. Klageren og hennes sønn var dermed av den oppfatning at saken for lengst var avsluttet. Dette gjenspeiler meglerens oppfølging i oppdragstiden, som tidvis var preget av rot, sommel og dårlig kommunikasjon. Klageren opplever saken som belastende og er bekymret over å ha mottatt dette kravet i tillegg til provisjonen som allerede er betalt til megler 2.

På bakgrunn av det ovennevnte, krever klageren at meglerforetaket frafaller sitt krav på betaling, totalt 169 500 kroner. Subsidiært kreves det at betalingskravet reduseres til 84 750 kroner.

Innklagede har i hovedsak anført:
Det ble aldri utarbeidet noen verdivurdering, men det stemmer at boligens verdi under befaringen ble anslått til mellom 25 000 000 og 30 000 000 kroner. Estimatet var basert på en forenklet verdirapport fra Eiendomsverdi. Prisen ble justert noe etter mottak av tilstandsrapporten, ettersom mange bygningsdeler var gitt TG3.

I mai 2025 ble det avholdt tre visninger, ikke to, slik klageren hevder. De aktuelle interessentene deltok ikke på noen av de annonserte visningene, men var på privatvisning med klageren. Det medfører ikke riktighet at de to interessentene tok direkte kontakt med klageren for å avtale en ny visning som følge av at megleren ikke svarte. Interessentene møtte opp uanmeldt for å se på boligen, noe klagerens sønn ga uttrykk for at han mislikte.

Klagerens sønn har noe selektiv hukommelse av budgivningen og de budene som ble mottatt. Den 2. juni 2025 innga de to interessentene et lukket bud på 18 500 000 kroner, som ble avvist av klageren. Megleren fortsatte deretter å forhandle med interessentene, og 12. juni 2025 orienterte han sønnen om den pågående dialogen. Sønnen spurte da om megleren kunne få interessentene til å legge inn et åpent bud på 21 000 000 kroner. Dagen etter ble det mottatt et åpent bud på dette beløpet, og budet ble fire minutter senere formidlet pr. SMS til klageren, hennes barn og øvrige interessenter. Det vises til skjermbilder fra meglerforetakets system.

Senere samme dag ble det avholdt et telefonmøte med klageren og flere av hennes barn. Det ble da diskutert om det skulle inngis et motbud på 24 000 000 kroner, men dette ble ikke fulgt opp. Klageren var i liten grad villig til å forhandle om pris, og de to interessentene tok i ettertid kontakt flere ganger for å få til en avtale.

Da eiendommen ble trukket fra markedet i slutten av juni, var det enighet om å gjenoppta kontakten i begynnelsen av august for å legge en plan for relansering. Det ble ikke avtalt at dette skulle skje på et tidligere tidspunkt.

Den 10. juli 2025 ble oppdraget sagt opp, og det ble samme dag inngått oppdragsavtale med et annet meglerforetak. I forbindelse med oppsigelsen ga klageren ikke uttrykk for misnøye med salgsprosessen, snarere tvert imot:

Vi vil gjerne takke [megleren] for et veldig hyggelig samarbeid!

I anledning oppsigelsen sørget meglerforetaket for oversendelse av all informasjon til det nye meglerforetaket, og bistod med koordinering av oversendelser fra fotograf og takstmann.

I begynnelsen av august var klagerens sønn innom meglerforetakets kontor for å hente nøkkelen til boligen. Både han og megleren uttrykte da at det trolig bare var de to interessentene som var potensielle kjøpere, og at det derfor var viktig at disse ble fulgt opp videre i salgsprosessen. Det ble også nevnt at det kunne oppstå et mulig provisjonskrav, men sønnen opplyste da at dette var avklart med den nye megleren.

Meglerforetakets krav på betaling ble sendt klageren 5. oktober 2025, fem dager etter at eiendommen ble tinglyst over på kjøperne. Kravet kunne ikke ha blitt sendt tidligere, og det var heller ikke naturlig å ta kontakt med klageren etter at oppdraget var avsluttet.

Megleren er kjent med kjøpernes opplevelse av salgsprosessen, og har snakket med dem utallige ganger. Klageren ønsket verken å komme med et konkret motbud eller et tilbud.

Det bemerkes at klagerens sønn i hovedsak kommuniserte pr. SMS, mens megleren normalt besvarte henvendelsene ved å ringe tilbake. Dette fremgår av SMS-korrespondansen mellom dem.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder hvorvidt innklagede har krav på vederlag etter oppdragsavtalen, til tross for at oppdraget ble sagt opp før salg fant sted, samt om det foreligger pliktforsømmelser som kan gi grunnlag for nedsettelse eller bortfall av vederlaget.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Etter oppdragsavtalen punkt 5 har oppdragstaker rett til vederlag og dekning av utlegg for handel sluttet gjennom andre eller uten megler i henhold til lov om eiendomsmegling, kapittel 7. Eiendomsmeglingsloven § 7-3 andre ledd, som dermed kommer til anvendelse, bestemmer følgende:

Oppdragstakeren har også krav på vederlag dersom handel er kommet i stand innen tre måneder etter at oppdragstiden er ute med noen

  1. som oppdragstakeren har forhandlet med i oppdragstiden, eller
  2. som etter forespørsel har fått opplysninger om eiendommen fra oppdragstakeren i oppdragstiden.

Nemnda legger til grunn at de aktuelle kjøperne fikk kjennskap til eiendommen gjennom innklagedes markedsføring, samt etterfølgende befaring og budgivning med påfølgende forhandlinger i oppdragstiden. Det er videre ubestridt at de samme interessentene senere kjøpte eiendommen etter at nytt meglerforetak ble engasjert.

Nemnda finner det sannsynliggjort at det foreligger slik tilknytning mellom innklagedes arbeid og det senere salget at vilkårene for etterprovisjon er oppfylt. At klageren selv gjennomførte visninger for de aktuelle interessentene, endrer ikke nemndas vurdering.

Nemnda går deretter over til å vurdere om det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse som kan gi grunnlag for nedsettelse av vederlaget, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

Klageren har særlig anført mangelfull oppfølging av interessenter, svak fremdrift og utilstrekkelig rådgivning knyttet til budprosessen. Nemnda bemerker at det foreligger motstridende forklaringer om kontakt og oppfølging. Det er imidlertid dokumentert at det var dialog med interessentene, og at det ble gjennomført en budrunde hvor bud ble formidlet til selger og øvrige interessenter.

Når det gjelder rådgivningen knyttet til å akseptere eller fremsette motbud, finner nemnda at megler må ha et visst handlingsrom for faglige vurderinger. At megler anbefalte å vurdere et bud under prisantydning, kan i en situasjon med svak interesse ikke i seg selv anses som kritikkverdig.

Nemnda kan heller ikke se at det er dokumentert klare eller vesentlige forsømmelser i oppfølgingen som når opp til terskelen for «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Det tilføyes at det senere salget skjedde til en pris som fortsatt lå godt under opprinnelig prisantydning.

Etter en samlet vurdering finner nemnda således at det ikke er grunnlag for å sette ned vederlaget.

At kravet først ble fremsatt etter at salget var gjennomført og tinglyst, kan etter nemndas syn ikke føre til et annet resultat, da kravet først materialiserte seg på dette tidspunktet.

Etter dette fører klagen ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Konklusjon

 Klageren gis ikke medhold.