Klage nr:
175/09

Avgjort:
18.01.2010

Saken gjelder:
Krav om nedsettelse av meglers vederlag.

Foretakets navn:
Privatmegleren Tønsberg
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 18. februar 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren kjøpte en boligeiendom som var til salgs gjennom innklagede som megler. Videre inngikk hun et honoraroppdrag med innklagede vedrørende salg av egen eiendom, som hun hadde solgt privat. Overtakelse er i kontrakten satt til 1. mai 2009. Overtakelsesprotokollen er ikke datert.

Ved en feil ble det ikke trukket fra innklagedes krav på honorar og utlegg da kjøpesummen ble utbetalt klageren. Etter to måneder ble feilen oppdaget. Innklagede innrømmer at han har gjort en feil ved utbetalingen, og har nedjustert sitt krav fra kr. 20246 til kr. 16913. Dette tilsvarer en festeavgift som klageren var ansvarlig for å betale. Klageren krever at også det resterende kravet på kr. 16913 faller bort.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klagerne anfører:

I forbindelse med utførelse av oppdrag om salg av klagerens bolig, oppfatter klageren at den opprinnelige avtalen ble brutt.

I forbindelse med at klageren solgte sin eiendom privat valgte hun å engasjere innklagede til å ta seg av de formelle finansielle rutiner vedrørende salget av eiendommen. Avtalt beløp for oppdraget var kr 20 589. I oversikt over hva som kreves i ettertid, er beløpet riktignok kr 20 246. Klageren er ikke sikker på hva dette skyldes.

Huset ble overtatt av ny eier 28. april 2009. Den 4. mai 2009 ble klagerens klientkonto avsluttet, og et restbeløp på
kr 73 928,24 ble utbetalt klagerens konto. Det har vist seg senere at innklagede ikke rettet sitt eget krav mot klagerens klientkonto før den 5. mai, altså dagen etter at kontoen var utbetalt. De krever nå dette beløpet utbetalt av klageren.

I tillegg til å glemme å fakturere seg selv, glemte innklagede å kreve inn tomteleie som klageren hadde betalt inn for 2009 i januar måned av den nye eier av eiendommen. Dette ble klageren oppmerksom på etter en samtale med den nye eierens datter. Etter å ha kontaktet innklagede om det var riktig at de ikke hadde tatt inn tomteleien for mai 2009 og ut året, innrømmet innklagede dette forholdet, men at de ved undersøkelser av denne saken også avdekket at de heller ikke hadde tatt seg betalt.

Klageren har blitt møtt med en innrømmelse på at utestående tomteleie på kr 3 333,33 ville bli gitt avkall på. Hva angår den manglende fakturabetalingen, har klageren mottatt uforbeholden beklagelser på hendelsen.

Klageren anfører at hun valgte å bruke eiendomsmegler i salgsprosessen fordi hun selv ikke hadde kunnskap om eiendomshandel, men også fordi hun hadde utestående fordringer rettet mot seg personlig, også med krav mot eiendommen. Klageren hadde derfor ingen anelse om beløpet som ble utbetalt, var for mye eller for lite. Klageren hadde ikke oversikt, og stolte på innklagede.

Klageren bestrider ikke at innklagede skulle ha hatt disse pengene. Pengene for salget var til avhenting på klagerens konto, og kontoen ble disponert av innklagede. At ikke innklagede utfører sine rutiner bedre er ikke klagerens ansvar.

Innklagede benytter seg av ord som «trygg og sikker handel», «kvalitetssikring» og «problemfri handel for selger og kjøper». Klageren mener dette er slagord som bygger opp om forventing om en bransje som ikke tillater seg feil, men som også vet å ta seg betalt for det.

Klageren er innforstått med at feil kan skje, men klageren mener en ikke skal tillate feil som å ikke fakturere seg selv.

Klageren nevner til slutt at beløp mottatt for mye er på kr 16 913 når manglende innbetalt tomteleie er trukket fra. Dette utgjør 1,49 % av den totale salgssum. Klageren mener derfor hun ikke har mottatt et beløp av en slik størrelse at hun burde visst bedre. Ettersom innklagede ikke føler noe ansvar for å redusere sitt krav, krever klageren fullt prisavslag.

Innklagede anfører:

Klageren kjøpte eiendom B gjennom innklagede foretak. I den forbindelse ble det inngått honoraroppdrag mellom innklagede og klagerens vedrørende hennes egen eiendom A. Eiendom A hadde klageren solgt privat.

Klageren anfører at hun er usikker på hvordan den totale kostnaden har blitt kr 20 246. Som det fremkommer av oppdragsavtalen, kan antall gebyrer og gebyrenes størrelse variere avhengig av eiendommens heftelsesbilde, og hvilken kommune eiendommen ligger i. Endelig beløp er medtatt i oppgjørsoppstillingen som ble sendt klageren 4. mai 2009 og 14. juli 2009.

Klageren innbetalte et beløp lik kr 61 185 i forbindelse med sitt kjøp av eiendom B. Da hun tok kontakt med innklagede for å få beløpet tilbakebetalt til sin konto, viste det seg at beløpet var blitt registrert inn på eiendom A, grunnet dårlig «merking» av beløpet fra klagerens side. Det er i forbindelse med at dette beløpet skulle returneres til klagerens konto, gjennom eiendom B at feilen oppstod. Oppgjøret for eiendom A var da allerede foretatt og sluttoppgjør til selgeren var utbetalt, i likehet med at honorar til megler var overført. For at de skulle kunne utbetales totalt kr 61 185 til selgeren gjennom eiendom B, manglet det penger lik meglers honorar og utlegg på kr 20 246. Derfor ble dette beløpet overført til eiendom B. Med andre ord hadde ikke innklagede «glemt» å fakturere seg selv. Innklagede innser selvfølgelig at han burde ha oppdaget dette i denne forbindelse og tatt opp saken på det daværende tidspunkt.

Klageren har anført at innklagede har «glemt» å kreve inn tomteleie. Oppgjørsansvarlig hos innklagede tok kontakt med grunneier den 30. april 2009 kl. 10.00 for å avklare hvorvidt det forelå restanser vedrørende festeavgiften. Restansene beløp seg totalt til kr 16 837,37 inklusive festeavgift for 2009, renter og gebyr, inklusive inkasso gebyr. Innklagede anfører at klageren med andre ord ikke hadde betalt festeavgift for 2009, men den var gått til inkasso.

Hva angår pro ogamp; contra oppgjøret i forbindelse med festeavgiften er den regulert i kontraktens § 3 pkt. 2, hvor det fremgår at partene seg i mellom skal foreta fordeling av eiendommens driftutgifter. Dette punktet ble gjennomgått på kontraktsmøtet hvor både selger og kjøper var til stede.

I brev fra innklagede til klageren forklarte innklagede at han kun foretar mellomregning når det spesifikt er bedt om dette.

Klagerens kommentar om at beløpet er uvesentlig i forhold til den totale salgssum og at hun således ikke burde oppdaget dette, gjør innklagede fristet til å «flåsete» påpeke at kr. 16.913,- tilsvarer hele 83.54 % av hans opprinnelige krav på utlegg og honorar.

Klageren har blitt oppfordret til å sette seg inn i oppgjørsoppstillingen gjennom følgebrevet, hvor det fremkommer følgende:

«Vi ber dere kontrollere at oppstillingen stemmer overens med deres egne noteringer.

Vennligst kontakt megler dersom dere har spørsmål eller kommentarer til provisjon og utlegg.»

Innklagede anfører at det ikke ble gitt noen tilbakemelding fra klageren på denne oppstillingen.

Innklagede har beklaget feilen og forsøkt å kompensere ved å ettergi et beløp lik 3.333, tilsvarende kjøperens andel av festeavgiften. Det har ikke lykkes å komme til enighet med klageren.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren har tidligere ikke nevnt forhold rundteiendom B ettersom innklagede har sagt i brev til klageren at dette er en helt annen sak som må holdes utenfor.

Dokumentavgiften for kjøp av eiendom B ble innbetalt av klageren og hennes samboer med oppsparte midler. Dette var noe de ble enige med sin bank om, for å holde lånebehovet så lavt som mulig. Den videre forklaring går over klagerens hode.

Klageren anfører at et ekstra innskudd på kr 61 815 til eiendom B forårsaker minus på klagerens konto for eiendom A, samt at fordi beløpet er splittet opp i to, et beløp på kr 40 939 og et på kr 20 246, er det ikke enkelt å forstå det endelige oppgjøret for salget av eiendom A.

Klageren ser også at innklagede påstår ikke å ha glemt å trekke kr 20 246, men at de hadde gjort en feil. Fakta sier ifølge klageren at det hadde gått to måneder fra oppgjøret ble foretatt etter salget av eiendom A til klageren gjorde innklagede oppmerksom på forhold rund festeavgiften for eiendom A. Klageren ønsker avslutningsvis å stille innklagede følgende spørsmål: Ettersom innklagede ikke hadde glemt å kreve beløpet på kr 20 246, når skulle de gjøre klageren oppmerksom på deres feil og at klageren fortsatt skyldte dem penger?

Innklagedes ytterligere anførsler:

Det medfører riktighet at innklagede informerte klageren om at eiendom B måtte holdes utenfor, grunnet hennes ønske om refusjon på eiendom A vedrørende forhold som gjaldt eiendom B (blant annet klage på det elektriske anlegget).

Grunnen til delingen av beløpet på kr 61 815 er at beløpet ble ført som innbetaling av selger på eiendom A (dårlig merking av beløpet). Innklagede trakk sitt utlegg og provisjon av denne innbetalingen pålydende kr 20 246. Det resterende som sto igjen var da kr 40 939, som var tilgjengelig til overføring til eiendom B den 29. april 2009.
Kr. 20 246 ble overført 6. mai 2009.

Innklagede vil igjen beklage feilen og gi klageren medhold i at hun burde ha blitt kontaktet på et tidligere tidspunkt.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder hvorvidt meglerens krav på vederlag og utlegg bortfaller fordi dette ikke ble trukket fra klientkonto som avtalt før sluttoppgjøret ble utbetalt klageren.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

Utgangspunktet er at klageren skal betale det beløp hun er skyldig. Her hvor kravet på full betaling er fremmet relativt kort tid etter forfall, er det ingen grunn til å gjøre unntak fra dette utgangspunktet.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.