Klage nr:
183/09
Avgjort:
04.03.2010
Saken gjelder:
Arealsvikt tomt
Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Sandnes
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. mars 2010. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte en boligtomt gjennom innklagede foretak. Bud ble akseptert den 1. april 2009, og overtagelse fant sted den 25. mai 2009. I etterkant viste det seg at det et er avvik mellom det oppgitte målekartbrevet som er hentet fra kommunens database og det fysiske målebrevet. Differansen utgjør ca 20 % av tomtens størrelse.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klagernes reklamasjon overfor innklagede med krav om erstatning ble avvist med begrunnelse at innklagede ikke hadde ansvar for å innhente opplysninger om eiendommen utover det han her hadde fått av kommunen.
I denne saken er det flere ting som har stor betydning for eiendommens areal. Salgsoppgaven utlyste en eiendom på 1127,5 m2. målebrevet tilsier en tomt på 891 m2. Altså over 20 % reduksjon av tomten. I tillegg har klagerne fått opplysninger om at det foreligger reguleringsplan for området som tilsier en ytterligere reduksjon av tomten for fortau. Dette arealet er ennå ikke oppmålt, men er estimert til 90 m2.
Klagerne hjemler klagen i eiendomsmeglingslovens § 6-7 om oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt.
Oppdragstakeren skal sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få, og som kan få betydning for avtalen. Oppdragstakeren plikter før handel sluttes å gi kjøperen en skriftlig oppgave som minst innholder følgende opplysninger:
Punkt 5, grunnarealer, punkt 10 forholdet til endelige offentlige planer.
Klagen bes behandlet med hjemmel i avhendingsloven § 3-2, § 3-3, § 3-7 og § 3-8 som omhandler mangler på eiendom ved salg.
Dette innebærer et krav om erstatning.
Innklagede anfører:
Innklagede innhentet rutinemessig opplysninger om eiendommens areal og regulering fra kommunen via Infoland. Innklagede fikk svar fra kommunen om at tomtearealet var 1127m2. Dette i henhold til «utskrift målebrevkart2, datert 28. august 2008 som var et vedlegg til salgsoppgaven. Innklagede har fått opplyst fra kommunen både muntlig og skriftlig at tomtens areal er 1127 kvm. Telefonisk ble dette bekreftet senest i januar 2010.
Innklagede hadde ikke kjennskap til det fremlagt målebrevet datert 3. desember 1979 som sier at tomtearealet er 891 m2. Dette ble ikke gitt innklagede i forbindelse med bestilling av kommunale opplysninger fra kommunen. Det er ikke tinglyst på eiendommen. Selgeren har heller ikke fremlagt dette.
Ut fra de opplysninger som forelå på salgstidspunktet har innklagede opptrådt så aktsomt som mulig ut fra de foreliggende opplysningene.
Innklagede har stolt på opplysningene de fikk fra kommunen, og han kan vanskelig se at han kan lastes for kommunens usikkerhet og manglende tydelighet.
Innklagede erkjenner intet ansvar da han mener at han har opptrådt innenfor aktsomhetsnormen i henhold til loven.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om erstatning grunnet påstand om svikt ved undersøkelses- og opplysningsplikten.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.
Etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 (1) nr. 5 har kjøperen krav på opplysning om grunnarealet. Innklagede innhentet utskrift av målebrevkart datert 28. august 2008. Her fremgår det at kartet er produsert fra kommunens digitale kartdatabaser, og kan inneholde feil og mangler.
Ved henvendelse til Infoland/Norsk eiendomsinformasjon eller liknende får meglere oversendt kopi av et digitalt målebrevskart, utarbeidet av kommunen. Kommunene har inngått avtale med leverandørene av digitale målebrevskart om at de skal gi opplysninger om eiendommer. Med mindre megler eller selger kan påvise åpenbare feil i målebrevskartet, legges dette digitale kartet til grunn ved salg. Det er derfor ikke i strid med god meglerskikk å vise til kommunens målebrevkart for angivelse av tomtens størrelse.
Klagene angir som videre ansvarsgrunnlag at innklagede ikke ga opplysninger om at det forelå en reguleringsplan for området som tilsa at deler av tomten var regulert til fortau. Klageren har imidlertid ikke dokumentert overfor Reklamasjonsnemnda at deler av tomten er regulert til fortau.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.