Klage nr:
031/10

Avgjort:
05.05.2010

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen. Krav om bortfall av annonsekostnad

Foretakets navn:
EiendomsMegler 1 Oslo Vest AS
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 5. mai 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdragsavtale er undertegnet 3. mars 2009. Den siste annonserte visningsrunden ble ikke avholdt da døren til leiligheten var gått i vranglås.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren prøvde gjennom en periode i 2009 å selge sin leilighet. Da han skulle ha ny visningsrunde søndag 11. oktober og mandag 12. oktober 2009, ble han anbefalt av innklagede å rykke innen annonse i Aftenposten lørdag 10. oktober 2009 for kr 10 100. Dette var klageren enig i og sa derfor ja til å gjøre dette for å få flere inn på visningen. Da klageren låste seg inn i leiligheten etter at visningen skulle vært gjennomført den søndagen, merket han seg at leiligheten så urørt ut og det virket ikke som om noen hadde vært der inne. Klageren ringte derfor innklagede og spurte hvordan visningen var gått. Klageren fikk til svar at visningen hadde gått bra, men at ingen hadde fått mulighet til å se leiligheten. Innklagede skal ha sagt at han hadde vært ved leiligheten, men ikke hadde klart å åpne den ene av de to låsene til leiligheten. Ingen av de som kom på visningen, fikk derfor anledning til å se leiligheten den dagen.

Klageren forstår ikke hvordan innklagede kunne unngå å ringe klageren for hjelp da denne situasjonen oppsto. Klageren befant seg kun fem minutter unna og dersom innklagede hadde møtt opp litt før visning, kunne de enkelt ordnet med låsen før visningen hadde startet. Da klageren konfronterte ham med dette, skal han ha sagt at han hadde glemt/ikke kommet på at det var en mulighet. Klageren anfører at han ved enkelte tidligere anledninger hadde låst begge dører og at innklagede da hadde kommet seg inn og at klageren ikke har fått noen tilbakemelding om at dette var vanskelig. Klageren kom selv uproblematisk inn i leiligheten da han skulle hjem etter visningen.

Klageren kjøpte annonsen i Aftenposten for å få flest mulig til å se leiligheten på visning første dagen etter annonsering. Når ingen av dem som møtte opp på søndag fikk anledning til å se leiligheten ved fremmøte til visning, mener klageren at han hadde annonsen uten nytte. Han mener derfor at innklagede enten må dekke kostnaden til annonsen eller trekke fra et tilsvarende beløp i kostnadene. Innklagede var ikke villig til det.

Klageren synes det er feil at han skal bli skadelidende for visningen som ikke ble gjennomført uten at innklagede skal ta noe ansvar for det. Det eneste innklagede går med på er å ikke fakturere visningen som ikke ble gjennomført. Ettersom ingen fikk se leiligheten, fikk klageren heller ikke noe ut av annonsen. Dagene etter visningen på mandag 12. oktober 2009 var klageren redd for å få inn bud, fordi han alltid ville være usikker på hva han eventuelt kunne fått dersom alle som ville se leiligheten hadde fått anledning til å se den. Klageren mener det er en vesentlig mangel ved saksbehandlingen at innklagede ikke tok kontakt med ham da problemet oppsto. Problemet kunne enkelt vært løst dersom klageren var blitt kontaktet. Klageren mener derfor det er riktig at han blir tilsvarende kompensert for dette.

Innklagede anfører:

Klagerens fremstilling av hendelsesforløpet er for så vidt riktig. Det var bestilt annonse i Aftenposten, som sto på trykk riktig dag, med riktig tekst og med riktige tidspunktet. Det er derved ikke selve annonsen og innklagedes leverandør det reklameres på.

Innklagede hadde nøklene til leiligheten og det var avtalt at han skulle ha visningen alene. Da han kom til visningen, klarte han ikke å låse opp døren. Innklagede ser at klageren ikke har kommentert dette ytterligere og han antar derfor at det har vært problemer med dette tidligere og at dette var et kjent problem for klagerne.

Til tross for iherdige forsøk, fikk innklagede ikke låsen opp. Han gikk derfor ned i inngangspartiet, forklarte problemet for de besøkende og tilbød interessentene ny visning dagen etter, da dette var annonsert.

Klagerne anfører at innklagede burde tatt kontakt, slik at han selv kunne ha returnert for å låse opp døren. Til dette nevner innklagede at det har vært avholdt ni annonserte visninger og tre privatvisninger. Klageren har ikke vært til stede på de fleste visningene og innklagede har fått inntrykk av at klageren har vært hos foreldrene som bodde utenbys. Innklagede ser i ettertid at det hadde vært en mulighet for å ringe til klageren, men han kom ikke på dette når situasjonen oppsto. Innklagede kan vanskelig se at han kan kritiseres for dette eller at dette er erstatningsbetingende.

Klageren krever dekket annonsekostnaden som følge av at annonsert visning ikke ble holdt denne dagen. Innklagede mener ikke at hans saksbehandler kan lastes for det som skjedde med låsen. Likevel har han allerede bekreftet overfor klageren at det ikke vil bli belastet for visningen på tross av oppmøte og tidsbruk.

Innklagedemener at han ikke kan lastes for at låsen var gått i vranglås. Alle interessentene fikk tilbud om ny visning dagen etter og innklagede har strøket visningskostnaden. Klageren bør derfor ikke få medhold i sin klage.

Klagerens ytterligere anførsler:

Det er vanskelig for klageren å forstå hvordan innklagede kan skrive at han antar at låsproblemet er et kjent problem for klagerne og at det har vært problemer med dette, når innklagede selv har åpnet samme lås tidligere uten å gi noen tilbakemelding til klageren. Klageren bruker denne låsen daglig og har overhodet ingen problemer med den.

Det er korrekt at klageren har bodd hos sine foreldre under visningsrunder. Det er ikke korrekt at de bor utenbys, og innklagede forstår ikke hvorfor det er nødvendig av innklagede å gjøre slike antakelser. Foreldrene bor ca fire kilometer fra leiligheten. Det hadde med andre ord vært enkelt for klageren å komme til leiligheten dersom innklagede hadde tatt kontakt og ønsket det.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder klagerens misnøye med saksbehandlingen ved at klageren ikke ble kontaktet da døren angivelig gikk i vranglås, og krav om at innklagede dekker annonsekostnaden.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Partene er i hovedsak enige om hendelsesforløpet. Reklamasjonsnemnda er av den oppfatning at innklagede burde kontaktet klageren da døren ikke lot seg åpne. Som utgangspunkt har klageren imidlertid selv risikoen for at inngangsdøren lar seg åpne. Visningen ble avholdt som planlagt mandag og de som møtte forgjeves søndagen, fikk informasjon om neste visning. Når innklagede ikke har fakturert klageren for visningsgebyret, må dette utgjøre en passende kompensasjon for at innklagede ikke kontaktet klageren.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.