Klage nr:
036/10
Avgjort:
05.05.2010
Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen
Foretakets navn:
Skien Boligbyggelag
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 5. mai 2010. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdragsavtalen er undertegnet 5. august 2009. Klageren er misfornøyd med innklagedes arbeid og fakturering.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren klager på at leiligheten har vært markedsført med feil pris, og at han har fått manglende oppfølging og rådgivning. Leiligheten ble annonsert for kr 1 300 000, og i oppdragsavtalen er sannsynlig salgspris satt til
kr 1 200 000, dette er høyeste pris på disse rekkehusene. De fire siste leilighetene i borettslaget viser at dette var feil prissetting, og klageren anfører at hans leilighet ikke har høyere standard enn de to dyreste av disse. Han mener nå at riktig pris på hans rekkehus er kr 1 050 000.
Klageren søkte hjelp til salg av boligen hos en profesjonell eiendomsmegler og forventet at han var profesjonell og kunne vurdere riktig pris, da innklagede har solgt mange av disse rekkehusene. Men i denne saken synes klageren at innklagede har gjort et dårlig arbeid, med den følge at klageren sitter med en regning på kr 24 555 etter at rekkehuset har ligget for salg i seks måneder. De andre rekkehusene ble solgt etter kort tid.
Klageren mener at innklagede må avstå hele kravet på kr 24 555.
Av vedlegg til klageren fremgår bl.a.: Det var «ca. 3 personer» innom og så på leiligheten, men det kom aldri noe bud på leiligheten. Leiligheten som klageren ønsket å kjøpe er ikke lenger til salgs, og han har av den grunn måttet trekke salget av sin leilighet. Klageren mener at han i denne saken har fått dårlig og mangelfull rådgivning og at det er gjort et mangelfullt og misvisende arbeid fra innklagedes side.
Da klageren forsto at han måtte trekke salget av leiligheten, tok han to ganger kontakt med medhjelper på oppdraget og ba om et prisoverslag over kostnadene i forbindelse med salget. Klageren anfører at han har fått til svar at det ville koste ham kr 13 000 dersom han lot leiligheten ligge inne for salg til kontraktens utløpsdato. Han ble derfor svært overrasket da han fikk tilsendt regning på kr 24 555 i slutten av januar. Klageren mener at innklagede må ta sin del av ansvaret for at leiligheten ikke ble solgt innen rimelig tid og frafalle alle utgiftene i forbindelse med oppdraget.
Innklagede anfører:
Innklagede beklager at klageren opplever at det er utført et dårlig arbeid.
Ifølge innklagedes saksbehandler ble prisantydningen drøftet med klageren ved oppdragsinngåelsen hvor klageren skal ha gitt uttrykk for at han ikke ville selge for under kr 1 300 000. Innklagede signaliserte til klageren prisantydningen kunne være for høy i forhold til hva som var solgt i området tidligere. I oppdragsavtalen under punkt 5 har innklagede satt sannsynlig pris på boligen til kr 1 200 000. Klageren og innklagede var ifølge innklagede enige om å sette prisantydningen til kr 1 300 000 slik at det var samsvar mellom prisantydningen og hva klageren var villig til å akseptere av bud.
Innklagede tilbakeviser krav fra klagerne om å avstå fra kravet på kr 24 555 siden han mener at innklagedes saksbehandler har utført oppdraget i henhold til god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder meglers krav på dekning av utlegg og tilretteleggingsgebyr.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2009 nr 73.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I denne saken anfører klageren at innklagede har satt en prisantydning som var for høy og at dette har medført at eiendommen ikke ble solgt. Videre har innklagede satt en lavere sum i oppdragsskjemaet som grunnlag for beregning av provisjon. Innklagede på sin side hevder at klageren har gitt uttrykk for at han ikke ville selge for under kr 1 300 000. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede kan kritiseres på dette punktet.
Av vedlegg til klagen fremgår at klageren hevder at innklagede skal ha gitt uttrykk for at klageren skulle betale
kr 13 000 dersom han lot leiligheten ligge inne for salg til utløpet av oppdragsperioden. Dette forholdet er ikke nærmere utdypet eller dokumentert i klagen. Dette spørsmålet blir derfor ikke vurdert av Reklamasjonsnemnda.
Ved å sammenholde oppdragsavtalen og oppgjøret ser Reklamasjonsnemnda at innklagede har krevd kr 5 309 for annonse («hyllev.»), som ikke fremgår av oppdragsavtalen eller annen dokumentert avtale. Innklagede har dermed ikke krav på dette beløpet, som må godskrives klager.
Konklusjon:
Innklagede har ikke krav på kr 5 309. For øvrig fører klagen ikke frem.