Klage nr:
074/10

Avgjort:
02.09.2010

Saken gjelder:
Ny prisantydning

Foretakets navn:
IHus avdeling Grønland Komplett Eiendomsmegling AS
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 2. september 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren har kjøpt en leilighet gjennom innklagede. Klageren la inn et bud på kr 1 700 000, som var kr 20 000 lavere en prisantydning i salgsoppgaven. Budet ble akseptert, uten andre konkurrerende bud. Klageren ble siden oppmerksom på at prisantydningen i annonsen på internett var satt ned til kr 1 650 000. Han mener at innklagede burde ha opplyst om dette, og krever erstatning fordi han la inn sitt bud for høyt i forhold til ny prisantydning.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte en leilighet gjennom innklagede 22. mars 2010. Klageren mener at han ble lurt til å legge inn bud i forhold til feilprisantydning. Denne prisantydningen var kr 70 000 over riktig prisantydning. Selgeren godtok da budet uten budrunde.

I månedsskifte februar/ mars var klagerens mor og søster på visning i leiligheten. Klageren selv kunne ikke delta. Leiligheten ble ikke solgt etter denne visningsrunden, og det ble satt opp ny visning 20. mars 2010. Klageren bestemte seg for å dra på visningen selv, ettersom hans mor og søster hadde likt leiligheten.

På visningen fikk klageren salgsoppgave, og leste nøye gjennom denne. Det sto at leiligheten hadde en prisantydning på kr 1 720 000. Klageren ble oppringt av innklagede mandag 22. mars 2010 kl. 16.30, og det ble spurt om han ville legge inn et bud på leiligheten. Klageren fikk opplyst at han kunne sende inn bud. Klageren la inn et bud på
kr 1 700 000, som var kr 20 000 under prisantydningen og takst. Selgeren aksepterte dette uten videre budrunde.

Dagen etter ville klageren vise frem leiligheten. Han fant den annonsert på Finn.no og på innklagedes hjemmeside. Der sto det at leiligheten hadde en prisantydning på kr 1 650 000.

Klageren trodde først at dette var en feil, men oppdaget at den var lik ved alle annonsene. Etter litt graving, konkluderte klageren at prisantydningen måtte ha blitt senket etter tidligere visningsrunder.

Klageren ble ikke opplyst om denne nye prisantydningen. Det ble heller ikke nevnt at prisantydningen som sto i salgsoppgaven han fikk utlevert, var kr 70 000 over ny prisantydning.

Klageren ble anbefalt å ta kontakt med innklagede. I korrespondanse med innklagede har innklagede innrømmet at det ikke ble opplyst om ny prisantydning. Innklagede prøver i stedet å vri oppmerksomheten over på leilighetens verditakst. Verditaksten har klageren aldri stilt spørsmålstegn ved. Det er prisantydningen, med andre ord hva selgeren i utgangspunktet har sagt seg villig til å selge leiligheten for, som har blitt endret uten at klageren har blitt informert om dette.

Klageren mener at det er feil når innklagede skrev i en e-post: «Det er leilighetens verditakst som er oppgitt på prospektet, og den står uendret selv [om] prisantydning endret».

Dette mener klageren at er regelrett feil. I salgsoppgaven står det klart og tydelig at leilighetens prisantydning er
kr 1 720 000. Det var denne prisantydningen som var utgangspunktet for klagerens bud. Klageren hevder at han ville ha hatt et annet utgangspunkt for sitt bud, dersom han viste at prisantydningen var senket til kr 1 650 000. Klageren anfører videre at han potensielt kunne fått kjøpt leiligheten til denne prisantydningen.

Klagerens forståelse av ordet prisantydning er den samme som tidligere formann i Norges Eiendomsmeglingsforbund, Øivind Tandberg:

«Det er den prisen selger i utgangspunktet er villig til å selge for. Men denne oppfatningen kan jo selger endre underveis i salgsprosessen.» (sitat hentet fra http://www.hegnar.no/eiendom/article84708.ece)

Videre har innklagede sagt til klageren at hans mor burde ha opplyst han om prisantydningen, og at klageren selv burde sjekket nettannonsene. Dette mener klageren er helt urimelig. Innklagede kan ikke hevde at klagerens mor skal stå ansvarlig for å huske prisantydningen på enleilighet hun har anbefalt for sønnen sin. Klageren mener at det er innklagede som er ansatt til å gjøre den jobben. Klageren var på visning, og fikk utdelt en salgsoppgave. I denne sto alle opplysninger om leiligheten, og hvordan man skulle gå frem for å legge inn bud på denne. Klageren mener at han da ikke kan forventes å innhente mer informasjon om leiligheten på internett.

Klageren mener at man ikke kan hevde at en potensiell kjøper burde sjekke prisantydningen på internett, når innklagede holder en åpen visning og har trykte salgsoppgaver. Da må dette opplyses om. Når prisantydningen på internett ble endret, mener klageren at også prisantydningen i den trykte salgsoppgaven må endres. Klageren synes også at det hadde vært greit om innklagede opplyste dette i et vedlegg til salgsoppgaven, eller til og med muntlig ved visning. Derimot mener klageren at det er absurd å anføre at klageren burde undersøkt om annonsene på internett stemte med salgsoppgaven.

Klageren mener at han har lidt et tap, da han på grunn av uriktige opplysninger om prisantydningen innga sitt første og eneste bud på kr 50 000 over den reelle prisantydningen. Klageren mener at innklagede bør kompensere dette, siden han har drevet villedende markedsføring, og brudd på Bransjenorm for markedsføring av bolig § 3.2.1, og har unndratt viktig informasjon for klageren som kjøper.

Innklagede anfører:

Innklagede opprettholder hva han tidligere skrev i e-post til klageren.

Av innklagedes e-post til klageren fremgår det:

Innklagede synes det er beklagelig at klageren føler at hans bud på leiligheten er grunnet uriktige opplysninger. Selv om innklagede synes det er beklagelig, stiller han seg uforstående til at klageren skulle ha fått feilaktige opplysninger fra innklagede.

Leiligheten har vært vist flere ganger, og prisantydningen har vært justert fra kr 1 720 000 (som også er leilighetens verditakst) til kr 1 650 000. Leilighetens verditakst på kr 1 720 000 har aldri vært endret. Det er denne som er oppgitt i salgsoppgaven.

Første annonse ble lagt ut på Finn.no 6. februar 2010, med visning søndag 14. februar. Prisantydningen var på
kr 1 720 000. Den 23. februar ble det avholdt ny visning, uten endringer på annonsen.

Den 27. februar la innklagede ut en helt ny annonse, med visning 6. mars. Prisantydningen var satt til kr 1 650 000. Det var til denne visningen at klagerens mor kom. Visningen var for øvrig greit besøkt, med flere som sa de var interessert. Klageren ønsket også å bli fulgt opp dersom det kom inn bud eller «skjedde noe». Etter noen dager besluttet innklagede seg for å annonsere ny visning lørdag 20. mars, som var visningen klageren selv var til stede på.

Da klageren kom på visningen, hadde annonsen med prisantydningen på kr 1 650 000 ligget på internett nesten en måned. Både klageren og hans mor fant visningstider ved denne annonsen. Innklagede mener at klageren og hans mor hadde vel så gode muligheter til å oppfatte prisen i annonsen som oppgitte visningstider.

Da klageren la inn bud 22. mars, var det fem andre personer på en interessentliste, som ønsket å bli holdt oppdatert med utviklingen. Blant dem var det en jente som hadde vært tilbake i leiligheten med sin far, og absolutt vurderte den som interessant. Da klageren la inn første bud på kr 1 700 000, oppfattet innklagede det som et taktisk klokt bud for å skremme de andre fra å by.

Da innklagede ringte klageren for å bekrefte at budet var mottatt, mener innklagede å huske at klageren kommenterte noe slikt som: «jeg mener at dette varet nivå som virker greit i forhold til å vippe de andre av pinnen». Innklagede bekreftet også summen klageren hadde budt og tidsfristen på budet, slik han alltid gjør.

Innklagede ønsker også å påpeke at det aldri ble diskutert noe nivå på hva klageren skulle by, før budet ble gitt. Innklagede mener at det stemmer at det ikke ble noen budrunde, men at det ikke er det samme som at det ikke var andre interessenter. Da innklagede mottok klagerens bud, ringte han de fem andre interessentene. Ingen av dem ønsket å by over klagerens bud. Innklagede ringte så selgeren for å få aksept. Etter dette fikk innklagede avklart hva som var en passende overtakelsesdato, og deretter ble selgerens aksept formidlet.

Klageren virket meget glad over dette budskapet, og innklagede kommenterte at hans taktikk med å legge første bud på kr 1 700 000 hadde gitt ønsket effekt med å «skremme» de andre fra å komme med bud. Dette er en vanlig «taktikk», og innklagede kan ikke skjønne hvorfor det skulle ringe noen alarmklokker. Innklagede har tidligere meglet 635 boliger, og dette er første gang en kjøper mener å ha blitt misledet med prisopplysninger.

Innklagede mener videre at klageren ikke har gjort et dårlig kjøp, da denne prisen er veldig i tråd med tilsvarende boliger i området siste tiden. Prisen er også i samsvar med siste salg innklagede gjorde i gården. Innklagede synes det er synd om klageren skal være misfornøyd med et kjøp av en bra 2-roms leilighet til en riktig markedspris, og ønsker å understreke at det ikke er et dårlig kjøp.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers plikt til å opplyse om at prisantydningen oppgitt i salgsoppgaven var satt ned i en ny annonse på internett.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2010 nr. 73.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning må det gis lik opplysning i markedsføringen på nett og i den trykte salgsoppgaven. Innklagede har dermed opptrådt i strid med god meglerskikk.

Dette gir imidlertid ikke klageren krav på noen kompensasjon. Klageren er ikke sikret å få kjøpe eiendommen til den prisen som er oppgitt i salgsoppgaven.

Innklagede hevder i sitt tilsvar at det var taksten, og ikke prisantydningen som var angitt i salgsoppgaven. Dette er ikke riktig.

Konklusjon:

Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Dette gir imidlertid ikke klageren noe krav på økonomisk kompensasjon fra innklagede.