Klage nr:
075/10

Avgjort:
02.09.2010

Saken gjelder:
Meglers utlegg og vederlag, misnøye med saksbehandlingen

Foretakets navn:
Hamborg Eiendomsmegling AS
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 2. september 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann Knut Kopstad, oppnevnt av Den norske Advokatforening og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede 13. oktober 2009. Eiendommen ble ikke solgt i oppdragstiden.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

Innklagedes daglige leder/eiendomsrådgiver presenterte seg som leder i en kjede i byen. Han stilte opp med mappe, skilt og papirer med kjedens logo, og klagerne gikk ut fra at det var det firmaet de hadde skrevet kontrakt med. Under møtet gikk innklagede ifølge klagerne veldig overbevisende og hurtig gjennom hvert punkt. Når klagerne lurte på noe, var det ifølge ham punker som ikke var av betydning. Innklagede skal også ha sagt «dette blir hysj hysj, og bare mellom oss … «. Klagerne lurte på mye, bl.a. hvordan de skulle gå frem, om de ikke hadde råd til å betale noe før boligen var solgt. Det skulle ikke by på noen problemer på grunn av avtalen de skrev under på var kr 64 000 ved et eventuelt salg og ca kr 8 000 om de trakk avtalen før kontraktstidens utløp. Det skulle heller ikke by på større problemer å få solgt boligen fordi den lå i et ettertraktet område. Oppdragsavtalen ble underskrevet 13. oktober 2009.

Den 25. november 2009 kom det en regning fra innklagede på kr 8 298,50 med forfall 9. desember 2009. Det skulle være for foreløpig utført jobb. Klagerne tok umiddelbart kontakt med innklagede, men det oppsto kun en heftig diskusjon, beskyldninger og krangel. Det virket plutselig som om klagerne hadde skrevet under på en type avtale og innklagede en annen.

Klagerne oppsøkte etter dette Forbrukerrådet som tolket avtalen slik klagerne hadde forklart den. Saksbehandleren der mente ifølge klagerne at de bare skulle bestride regningen og at det var en «fiksert regning fra meglers side». Han skal også ha satt et stort spørsmål ved logobruken, da det var noe rart at foretaket reklamerte med kjedenavnet, men at regningen kom fra AS-et. Klagerne fulgte rådet og sendte e-post om at regningen ble bestridt.

Innklagede ble etter dette ifølge klagerne svært ufin. En bekjent forsøkte å megle over telefon, men resultatet ble at innklagede ropte og skrek i over 40 minutter. Det forekom ifølge klagerne ulike typer trusler og beskyldninger om hva han kunne gjøre for å sette klagerne i dårlig lys og gi et økonomisk tap. Klagerne skulle bli fremstilt og satt i et dårlig lys for eventuelle andre meglere. Den ene av klagerne har etter dette ikke turt å møte innklagedeansikt til ansikt. Klagerne sa at dersom dette var måten han valgte å gå frem på, var avisen neste utveg. Han sa da at han skulle gå etter journalisten og anmeldte ham, for det hadde han gjort før. Klagerne turte derfor heller ikke kontakte avisen. Da klagerne sa at de ville kontakte Reklamasjonsnemnda, fikk de en ekstra sterk reaksjon fra innklagede. På grunn av innklagedes trusler, også om at de skulle måtte betale ham kr «64 000 +++» fant de det tryggest å vente til oppdragsavtalen var utløpt 13. april.

Noen uker før tiden var ute, opplevde klagerne en form for panikk hos innklagede. Mye stress om ekstra visninger, de ble fortalt at de måtte underskrive et skjema når kontrakten utløp osv. Deretter fikk de en merkelig sms om logobyte. Dagen etter sto innklagede på førstesiden i lokalavisen for svindel med logobruk.

Klagerne føler seg skikkelig ført bak lyset.

Klagerne ønsker å få annullert hele avtalen med innklagede. De ønsker å oppnå rettferdighet og at innklagede skal få vite at man farer ikke frem slik.

Innklagede anfører:

Tvisten mellom klagerne og innklagede omhandler manglende betaling for utlegg i saken vedrørende salg av klagernes bolig. Utleggene er rekvirert skriftlig av klagerne i forbindelse med salgsoppdraget. Det er aldri sendt faktura på
kr 64 000, eller gjort forsøk på å inndrive en slik sum. Dette fremgår klart av skriftlig materiale. Av oppdragsskjemaet går det frem at det kan kreves vederlag ved trukket oppdrag. Vederlaget er omhandlet skriftlig i skjemaet. Innklagede mener det er rimelig å kunne kreve inn vederlag basert på utført jobb. Han presiserer at vederlag ikke er forsøkt innkrevd og ikke vil bli innkrevd, kun for dekning av utlegg.

Oppdrag ble undertegnet 13. oktober 2009 på klagernes bopel. Klagerne og innklagede møttes flere ganger over tid (mellom ett og to år) da de hadde vært på andre visninger som innklagedehadde. De snakket sammen flere ganger på telefon i forkant av underskrevet klageskjema. Det var ifølge innklagede viktig for klagerne å bruke innklagede, da de hadde fulgt ham og mente han gjorde en god salgsjobb. Under samtalen ble klagerne orientert om at innklagede brukte kjedens franchise, mens det ble vurdert å bruke egen logo som salgskanal etter hvert. Det som også ble sagt fra innklagedes side var at boligen ville bli presentert i samme salgskanaler om det ble byttet logo, altså ingen dårligere presentasjon av boligen. Bytte av salgskanal skjedde ikke før ved avslutning av dette oppdraget. Klagerne har således blitt forespeilet kjeden og fått boligen presentert under kjedens logo under hele oppdragstiden. Klagerne har således ifølge innklagede ingenting å klage over – de har fått tjenesten/produktet de har vært forespeilet.

Utgifter i saken var grundig omtalt før underskrift. Klagerne ble forklart at utlegg måtte betales underveis i salget. Det ble forklart før underskrift at utlegg betalt under salget ville bli trukket fra totalsum på kr 64 000 som var avtalt. Klagerne gjennomgikk oppdragsskjemaet nøye og fikk som eneste kunde hos innklagede strøket punktet som sa at oppdragsgiveren skal betale eierskiftegebyr på kr 3 440 til boligbyggelaget. Oppdragsavtale ble deretter underskrevet av oppdragsgiveren på alle sider, noe som skal vise at kunden har lest og forstått innholdet.

Faktura på utlegg ble sendt klagerne 25. november 2010 etter at bestillingene var utført og betalt av innklagede. Dette var i henhold til oppdragsavtalen. Faktura ble etter en del korrespondanse bestridt.

Innklagede ønsket å minimalisere tvisten ved å fortsette salgsarbeidet, samtidig som tvist vedrørende faktura og innkreving ble utsatt. Ble boligen solgt, ville tvistegrunnlaget i saken være borte. Det er ikke sendt faktura på vederlag, kun utlegg. Det vil ikke bli sendt faktura for vederlag, enda dette er omtalt i oppdragsskjema og nok kan anses som rimelig ut fra tidsbruk på saken. Faktura er planlagt sendt til forliksrådet for innkreving. Dette er foreløpig ikke gjort grunnet tidspress.

Innklagede anfører at det er vanskelig å følge saken på fornuftig måte via sakspapirer mottatt fra Reklamasjonsnemnda. Det er mange påstander og injurier som er blandet sammen til en usammenhengende historiefortelling. Samme påstander om trusler er referert i avisen, der den ene av klagerne påstår at innklagede har truet henne. Det er lovlig ognormal saksgang å varsle med juridisk forfølgelse av saken dersom faktura bestrides. Det er videre mange sterkt urimelig påstander, som forsøker å vri saken vekk fra hva den egentlig er – en tvist om faktura bunnet i en skriftlig avtale.

Klagerne ønsker å få annullert hele avtalen. Det er opplagt ut fra korrespondansen. Innklagede har aldri forsøkt å nekte sine kunder å kontakte noen offentlige etater, heller ikke denne kunden. Henvisningen til hva forbrukerrådet skulle ha sagt er udokumentert.

Innklagede viser til lokalavisens påstand om falsk bruk av kjedens logo, og klagernes oppslag om sin sak i avisen. Avisartiklene som bevis er usakelig. Saken blir ikke mer sannferdig av at den havner i avisen.

Når det gjelder punket om «hysj-hysj» er dette diktet opp av klagerne. Innklagede anfører at han sikkert kan få alle sine oppdragsgivere til å bevitne hans versjon av hvordan han presenterer seg.

Hele klagen er spunnet rundt usaklige og tullete tema som forsøker å vri fakta bort fra det skriftlige. Det skriftlige er vedlagt og er det eneste innklagede ønsker å forholde seg til. Innlagede forholder seg ikke til klagernes uttalelser, da dette er oppspinn. Innlagede forholder seg ikke til klagernes uttalelser, da dette er oppspinn.

En del av klagernes skriftlige uttalelser er alvorlige og oppfattes injurierende. Han vurderer om han skal anmelde klagerne for falske påstander.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne kontaktet ikke innklagede fordi de var fornøyd ogtilfreds med salgstall og priser oppnådd, men fordi de hadde gitt sitt løfte om å kontakte ham få år tidligere dersom de skulle selge leiligheten.

Innklagede sa aldri noe om at det skulle skiftes navn/logo. Dette var ukjent frem til mottatt sms dagen før avisoppslaget.

Innklagede har presentert seg som «megler» hele tiden, og ikke bare «eiendomsrådgiver».

Klagerne anfører at det nok kan stemme at de ikke maste like mye på telefonen om salget som de gjorde helt i starten. Dette har ingenting å gjøre med salget av søsterens leilighet. Den ene av klagerne ble akutt sykere og måtte starte med to cellegiftkurer i begynnelsen av januar 2010. Innklagede ble nøye orientert om dette.

Ved kontraktsskrivingen ble det såkalte «hysj hysj» ordet absolutt brukt, og da som nevnt i klagen.

Avtalen var at innklagede skulle ha kr 64 000 for å selge boligen – ingenting verken før eller undervis. Klagerne har ikke vært borti at meglere har en slik praksis, dette var nytt for dem begge. Dersom de hadde blitt informert tidligere, ville oppdragsavtale ikke vært inngått med innklagede.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Det var ingen meglerforetak i byen som i 2009 praktiserte «No cure – no pay».

Klagerne kan få kopi av innhentede dokumenter i saken etter at faktura er betalt.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på dekning av utlegg når handel ikke er kommet i stand.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som er dokumentert skriftlig. Der partene forklarer seg ulikt, og forholdet ikke er skriftlig dokumentert, kan Nemnda ikke ta stilling til forholdet. Når det gjelder klagernes påstander om at innklagede skal ha sagt at han ikke skulle ha noe for å selge boligen, verken før eller underveis, er dette ikke dokumentert. Nemnda må derfor legge oppdragsavtalen til grunn. Der fremgår bl.a. at

«Mindre utlegg forfaller til betaling ved kreditors forfall. Annonser forfaller med avisens fakturaforfall.»

Oppdragsavtalen er uklar, bl.a. ved at det i punkt 5 ikke er avkrysset i tekstboksen i tilknytning til de forskjellige utlegg. Det fremgår imidlertid av punktet «diverse» at utlegg skal dekkes. Spørsmålet er hvilke utlegg det dreier seg om. Det eneste som fremgår tydelig, er at klageren må dekke eierskifterapport (kr 3215), jf. oppdragsskjemaets punkt «Diverse» første avsnitt siste punktum. Formuleringen «mindre utlegg» er ikke tilstrekkeligspesifikasjon av de utlegg som skal kreves dekket, jf. bl.a. eiendomsmeglingsloven § 6-4 (1) nr. 6.

Konklusjon:

Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk ved manglende avkrysning i tekstboksen under utlegg. Innklagede må frafalle krav for utlegg som ikke er krysset av i tekstboksen.