Klage nr:
077/10

Avgjort:
02.09.2010

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen

Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Ullevål Stadion
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 2. september 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin eiendom. Oppdragsavtalen er datert 2. september 2008. Klageren er misfornøyd med innklagedes saksbehandling og den faktura hun har mottatt.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne valgte av helsemessige grunner å legge ut sin eiendom for salg høsten 2008.Valget av meglerforetak var naturlig, da klageren hadde brukt banken de siste år. Klageren tok kontakt med innklagede og fikk et positivt inntrykk av saksbehandleren i et møte hos ham, og saksbehandleren var på befaring på eiendommen og det ble deretter skrevet under på oppdragsavtalen.

På dette tidspunktet så det lyst ut for klageren og hun så for seg en snarlig salgsprosess, blant annet på bakgrunn av tilbudsteksten «alle utlegg, annonsekostnader og provisjon betales når eiendommen er solgt og oppgjøret fra kjøper er kommet inn».

Kort tid etter sluttet saksbehandleren i sin jobb og etter denne tid har det vært flere uheldigeomstendigheter omkring innklagedes håndtering av salget. Stikkord er dårlig kontinuitet og progresjon i arbeidet med salget. Ved opphør av oppdragsavtalen var det megler nr tre som var inne i prosessen med å selge, der klagerens rolle ble mer og mer å svare på spørsmål fra innklagedes saksbehandlere og hun følte at oppdraget var «inne på helt ville veier.»

Da klageren berettiget kom med innsigelser til fakturaen, ble hun møtt med inkassokrav på denne og senere avslag på kr 10 000 uten nærmere begrunnelse. Hun spør hvorfor hun fikk denne reduksjonen.

Hensikten med klagen er at innklagede trekker kravet mot klageren, med bakgrunn i den skade og badwill som dette har avstedkommet for klagerne. Eiendommen er ikke solgt og klageren viser til reaksjoner fra kunder og nærmiljø for eiendommen.

Klageren ba 13. oktober 2009 om et møte med innklagede for gjennomgang av status. Møtet 20. april 2010 kunne ha vært avholdt langt tidligere. Det kom heller ikke noe ut av dette møtet. Klageren fikk ogsåopplyst at megler nr tre hadde sluttet og at daglig leder som hun hadde møtet med skulle slutte 1. mai 2010. Det vil si at fire meglere som skulle selge klagerens eiendom, har sluttet uten at salg av eiendommen har vært prioritert. Klageren finner det særdeles vondt at innklagede ikke tok henne på alvor.

Klageren anfører også at hennes brev av 20. april 2010 som skulle danne grunnlag for møtet, overhodet ikke ble gjennomgått i møtet, da daglig leder skulle slutte. Klageren anfører også at daglig leder var svært dårlig forberedt til møtet, der hun ved flere anledninger gikk fra møtet i forbindelse med budrunde på telefon.

Av klagerens brev av 10. juni 2010 fremgår:

Kontinuiteten og fremdriften i saken har vært totalt fraværende. Det har vært fire saksbehandlere på saken som har sluttet fortløpende, og klageren anfører at denne «turnoveren» har vært svært skadelig for henne vis a vis interessenter og naboer på stedet. Dette har medført at oppdraget ikke har vært utført slik som forutsatt. Videre fremkommer det at en avdeling innad hos innklagede har krevd betaling for å gi fra seg opplysninger om aktuelle interessenter til klagerens saksbehandler.

Avslutningsvis konkluderer klageren med at intensjonen som den første saksbehandleren og klageren hadde kunne ført til at eiendommen hadde blitt solgt og ikke at klageren som nå sitter igjen med «trøbbel og usikkerhet» rundt et meglerforetak som er en stor aktor. Situasjonen er fortvilet for klageren og hun bruker all sin energi på innklagede. Hun spør også om hva som skjer dersom hun engasjerer en ny eiendomsmegler og hvem hun kan bruke.

Innklagede anfører:

Innklagede beklager at klageren har hatt en negativ opplevelse av foretaket. Innklagede forstår at det har vært uheldig for klageren og bidratt til en negativ opplevelse at hun har måttet forholde seg til flere saksbehandlere. Dette har innklagede vært villig til å ta hensyn til. Kravet som ble sendt klageren, dekker kun kostnader til markedsføring og deler av direkte utlegg i saken. Det er ikke beregnet vederlag for utførtarbeid.

Innklagede fikk i oppdrag å selge eiendommen i september 2008. Klageren kjøpte denne eiendommen høsten 2004 for kr 1 400 000. Eiendommen ble lagt ut for salg den 26. september 2008. Da var all relevant informasjon innhentet i saken. Det ble gjort en prisendring den 8. januar 2009 fra kr 4 200 000 til kr 3 650 000. I mars 2009 undertegnet klageren på fornyelse av oppdraget.

Første bud på eiendommen ble mottatt 16. april 2009. Budet lød på kr 1 800 000. Dette ble etter hvert forhøyet til
kr 2 300 000. Budet ble avslått. Alle saksbehandlerne som har jobbet med oppdraget, har gitt den sammen tilbakemeldingen; eiendommen er salgbar, men til en langt lavere pris enn taksten på kr 4 200 000. Dette har også samtlige interessenter på eiendommen gitt en tilbakemelding på. Innklagede har i sin salgsmappe eksempler på lignende eiendommer i området som har blitt solgt for kr 1 800 000. I mai 2009 ble det gjort en ytterligere prisreduksjon fra
kr 3 650 000 til kr 3 400 000. Dette ga ikke resultater.

Oppdraget ble sagt opp i juni 2009. Den 15. juli 2009 ble det sendt en faktura fra innklagede på kostnadene, pålydende kr 62 432.

Ved oppstart av salget undertegnet klageren en markedsavtale vedrørende avisannonsering. Hun har totalt hatt fire innrykk i Aftenposten og ett innrykk i Dagens Næringsliv i tillegg til internettannonsering. Dette er kostnadene innklagede ber klageren betale for.

Etter oppsigelse av oppdraget har det vært utstrakt brevveksling med klageren. For å få saken ut av verden, har innklagede i flere omganger tilbudt klageren en rabatt. Innklagedes seneste tilbud til klageren var at saken ville bli avsluttet dersom klageren innbetalte kr 40 000 av innklagedes tilgodehavende, eventuelt med betaling i rater dersom hun ønsket det. Tilbudet ville ikke senere kunne påberopes. Også dette tilbudet ble avvist, da klageren mente at hun ikke skulle betale noe for utført arbeid og markedsføring.

Innklagede fastholder sitt krav på tilretteleggingsgebyr, direkte utlegg, kostnader til markedsføring og at faktura stor
kr 52 432 betales av klageren omgående.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren har merket seg at innklagede innrømmer det hun klager på. Spørsmålet er ifølge klageren om innklagede også innrømmer hvilken fortvilt situasjon han har satt henne i og om innklagede vil høre på Reklamasjonsnemndas råd i saken.

Klageren anfører at størrelsen på budene på eiendommen ikke har relevans da innklagede ikke har utført den innsatsen som var forutsatt. Klageren ber om at innklagedes eksempel på salgssummer på lignende eiendommer ikke tillegges vekt. Klageren viser også til oppdragsavtalens informasjon om at alle utlegg, annonsekostnader og provisjon betales når eiendommen er solgt og oppgjøret fra kjøperen er kommet inn.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Reklamasjonsnemnda har en utelukkende skriftlig saksbehandling, og kan kun ta stilling til forhold som er skriftlig dokumentert eller hvor det er enighet mellom partene om saksforløpet.

Reklamasjonsnemnda ser at det er uheldig at det har vært så mange saksbehandlere på dette salgsoppdraget. Klageren har anført at oppdraget ikke er utført på en tilfredsstillende måte for henne. Innklagede har selv innrømmet at saksbehandlingen ikke har vært tilfredsstillende og frafalt sitt vederlag på kr 10 000 på grunnlag av dette. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning må også kravet på tilretteleggingsgebyret som må anses som vederlag på kr 7900 frafalles.

Av oppdragets punkt 5 fremgår at megleren har krav på vederlag for tilrettelegging, visninger og annonsepakke/markedsføringstiltak dersom handel ikke kommer i stand. Reklamasjonsnemnda har imidlertid ikke mottatt dokumentasjon for at det er avtalt annonsering i Finansavisen. Er dette ikke avtalt, har innklagede heller ikke krav på dekning av utlegg for annonseringen i Finansavisen på kr 10 000.

Konklusjon:

Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og må frafalle krav i henhold til bemerkningene ovenfor.