Klage nr:
092/10

Avgjort:
04.11.2010

Saken gjelder:
Nybygg

Foretakets navn:
Privatmegleren Vikebø ogamp; Jørgensen AS

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. november 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den norske Advokatforening og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Valentina Beqiri, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Etter å ha solgt sin tidligere bolig, var klagerne interessert i en leilighet som var til salgs gjennom innklagede som megler. Boligen ble solgt til noen andre.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

Klagerne anfører at de har hatt kontakt med innklagede og vist sin interesse over lang tid. Innklagede visste at klagerne ønsket å selge sin bolig før de kjøpte noe. Så snart boligen var solgt, ringte de innklagede og sa at de var klare for leilighet nr 22 i prosjektet. Innklagede spurte om klagerne kunne komme denne fredagen, men klagerne var på landstedet og hadde ikke anledning. De fikk avtale per telefon om møtedag og -tid. Klagerne anfører at de ”var jublende glad, nå er vi i boks”. Innklagede ringte klagerne på avtaledagen for å forsikre seg om at klagerne kom. Da de møtte opp, ble de informert om at leiligheten var solgt dagen før. ”Førstemann til møllen prinsippet gikk de etter”, var svaret klagerne fikk. Klagerne spør hvorfor de ikke fikk denne informasjonen per telefon. Var det fordi innklagede ville lure dem til å kjøpe en annen leilighet isteden?

I siste brev fra innklagede sier han at han ikke må bli oppfattet som selgeren. Klagerne spør.

– Hvem er selger i denne saken?

– De klagerne har hatt kontakt med?

– De klagerne skulle ha skrevet kontrakt med?

– Utbyggeren?

– Hvor er informasjonsplikten her?

– Er ikke avtaler like bindende begge veier?

Klagerne anfører at ”De [innklagede?] sier at” klagerne ble tilbudt en lik leilighet i et annet borettslag. Det er ikke korrekt. Klagerne ble tilbudt en leilighet som ligger i en dump, har tett innsyn fra andre leiligheter, carport. Den leiligheten klagerne ønsket har ”direkte utsikt og ikke innsyn, avlukket garasje m.m.” Innklagede var ifølge klagerne enig i telefonsamtale om at det kun var størrelsen som var lik.

Klagerne ønsker at Reklamasjonsnemnda ser på saken og gir tilbakemelding på om de kunne/burde opptrådt på annen måte. Klagerne er førstegangs selgere og fikk en fantastisk oppfølging av den megleren som hadde salg av huset deres. Dette meglerforetaket selger kun brukte leiligheter.

Av brev av 10. august 2010 fra klagerne fremgår:

Klagerne føler seg lurt. De mener at innklagede burde ”stille med en annen leilighet som er helt tilsvarende, den som vi hadde avtale om eller likelydende i samme kompleks”, men dette har innklagede ikke gjort.

Innklagede anfører:

Det fremstår som noe uklart hva som er klagernes krav. Det antas at klagerne ønsker en avgjørelse på at innklagede har opptrådt i strid med krav etter lov om eiendomsmegling med tilhørende forskrifter.

Innklagede mottok den 19. mai 2009 oppdrag på salg av 47 prosjekterte eierleiligheter i byggetrinn 2. Prosjektet ble etter dette markedsført på internett og i avis. Leilighetene ble solgt fortløpende etter at skriftlige bud ble mottatt og akseptert av selgeren. Klagerne kontaktet innklagede første gang i mars 2010. Etter dette var det jevnlig kontakt mellom klagerne og innklagede. Herunder var klagerne på minimum to visninger og mottok prospekt for prosjektet. I prospektet var det vedlagt budskjema med forbrukerinformasjon om budgivning. Herav fremkommer blant annet krav om skriftlighet og at selgeren står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud.

Slikt budskjema er inngitt av samtlige kjøpere i prosjektet, og det blir alltid forlangt at budgivere fyller ut og sender slikt bud til innklagede. Dette, samt at det ikke var mulig å reservere leiligheter, ble også presisert av innklagede overfor klagerne.

I uke 18 tok klagerne kontakt med innklagede på nytt. Kontakten gjaldt da om det fremdeles var ledige leiligheter i prosjektet. Det ble da opplyst at blant annet leilighet L22 var ledig. Dog ble det påpekt at det den 9. mai var visningsdag og at leiligheten kunne bli solgt i forbindelse med dette. Innklagede anbefalte således at klagerne fikk en privatvisning på tomten før visningsdagen. Dette hadde ikke klagerne anledning til da de skulle reise på hytta. Det ble igjen presisert at leiligheten kunne bli solgt i forbindelse med visningen, men det ble likevel ikke gitt inn noe bud fra klagerne. Det ble således avtalt visning på tomten den 11. mai 2010.

Klagerne mener at de på tidspunktet før visningshelgen kjøpte leiligheten. Klagerne har imidlertid ikke inngitt noe skriftlig bud og det foreligger heller ingen aksept fra selgeren på slikt bud. Klagerne kan ikke vise til mottatt akseptbrev som alltid sendes ut fra innklagede. Det er heller ikke fremlagt noen bevis fra klagerne på at det har funnet sted en handel.

Innklagede gjennomførte fellesvisning den 9. mai 2010. Leiligheten ble solgt den 10. mai 2010 til en interessent som var til stede på fellesvisningen.

Den 11. mai møtte innklagedes saksbehandler fram til avtalt visning. Han ble særdeles overrasket over at klagerne mente at det var avtalt at kontrakt skulle underskrives i brakken. At dette ikke kan ha vært formidlet av innklagede, understøttes også av at innklagede alltid har kontraktsmøter i sine kontorlokaler og aldri i brakken.

Det er fra innklagedes side overlevert prospekt og budskjema med forbrukerinformasjon om budgivning til klagerne før klagerne mener å ha kjøpt leiligheten. Innklagede har også overfor klagerne presisert at det er et krav om skriftlig bud. Dette understøttes også av at det for samtlige andre solgte enheter i prosjektet foreligger skriftlig bud fra kjøperne. Det foreligger ikke skriftlig bud fra klagerne, og det finnes ikke noen aksept fra selgeren. Det er heller ikke fremlagt andre skriftlige bevis fra selgeren på at det er inngått en avtalt. Dette taler klart for at det ikke er inngått en bindende avtale. Det øvrige hendelsesforløpet i saken taler også, ifølge innklagede, klart for at det ikke er inngått noen avtale. Det vises til at meglere i all alminnelighet alltid er interessert i å selge eiendommer. Dersom noen ønsker å kjøpe, er dette noe som oppfattes av meglere. Videre avholdes kontraktsmøter alltid på innklagedes kontor. At det skal være avtalt å avholde dette i en brakke er ikke sannsynlig.

Innklagede finner således å ha gitt klagerne god informasjon om kravene for å inngå en avtale, og kan ikke se at det er noe ved hans handlemåte som taler for at det skal ha blitt inngått en avtale mellom klagerne og selgeren. Innklagede kan etter dette ikke se å ha brutt eiendomsmeglingsloven eller tilhørende forskrifter.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen ved klagernes interesse for kjøp av leilighet i nybygg.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har gjort noen feil i denne saken. Det er ikke dokumentert at det foreligger noen aksept. En eiendomsmegler er en mellommann som formidler en avtale – i dette tilfellet mellom en kjøper og en selger. Eiendomsmeglere er ikke selgere av eiendommer.

Konklusjon:

Klagerne gis ikke medhold.