Klage nr:
103/10

Avgjort:
23.09.2010

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen

Foretakets navn:
Aktiv Eiendomsmegling Lillestrøm, Aure ogamp; Valskaar AS

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 23. september 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren solgte sin eiendom gjennom innklagede som megler. Det var en skade på et nedgravd avløpsrør, hvor det ved kontraktsmøtet ble fremlagt en rapport fra forsikringsselskapet. Klageren er misfornøyd med innklagedes saksbehandling når det gjelder forsikringsoppgjøret.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren føler seg overkjørt i forhold til å måtte ettergi en forsikringssum stor kr 17 000 for å få signert og avgjort salget.

Klageren fikk en utbetaling for utbedring av skaden stor kr 20 000 inkl mva. Klageren informerte innklagede på den andre visningen, og spurte hva hun burde gjøre. Det var ifølge klageren enighet om at taksten allerede dekket skade, og klageren beholdt da utbetalingen.

Så kom sjokkmeldingen på kontraktsmøtet. Kjøperne ville trekke fra hele summen for utbedringen av det nedgravde avløpsrøret – kr 34 000 (dette fordi de hadde fått vite at klageren hadde fått utbetalt en forsikringssum på denne skaden). Innklagede fortalte at han syntes dette ikke hørtes riktig ut og at han ville ta det opp med sin advokat dagen etter. Etter utsagn fra advokaten ville klageren stille svakt i saken, og klageren tilbød da motvillig å dekke en halvpart av skaden. Det ble dermed trukket fra kr 17 000 i oppgjøret. Det var her klageren føler seg overkjørt og presset.

Klagen er fremsatt fordi klageren mener at hun ikke skulle ettergitt kr 17 000 på prisen som allerede var akseptert ved budrunden og som da plutselig kom opp på kontraktsmøtet. Det ble heller ikke tatt hensyn til aldersfradrag for denne summen. Innklagede påpeker at fradraget for skaden ikke er spesifisert i taksten og at klageren som selger burde ha sett dette. Skaden er nevnt i taksten. Og skaden er også nevnt i egen rapport som har vært vedlagt taksten. Det var også en skade på en stikkontakt ute, og et kjellervindu var sprukket – disse er heller ikke spesifisert. Er det meningen at klageren også burde dekket dette i ettertid?

Klageren anfører at hun forstår loven slik at prisen er ”bindende” ved budgivning – og at dette gjelder begge veier i en budrunde. Innklagede påpekte i sitt brev av det er selgerens ansvar å gå igjennom og godkjenne en takst og at loven er klar på dette. Klagerne hadde kontrollert at skaden var nevnt i taksten (s. 2) og her blir også skaderapporten nevnt. Skaden er også nevnt på s. 3 under punktet ”Dokumentkontroll” og under ”Vedlegg”. Det ble også påpekt av innklagede at klageren burde snakket med ham før selve overtakelsen – noe som ble umulig da han ikke var til stede. Han var heller ikke til stede ved overtakelsen.

Klageren krever at innklagede dekker hennes tap stort kr 17 000.

Innklagede anfører:

Kjøperen presenterte på kontraktsmøtet et krav overfor selgeren (klageren) stort kr 34 000 for utbedring av avløpsrøret. Som mellommann er det ikke under innklagedes myndighet å ta stilling til hvorvidt kravet var berettiget eller ikke, imidlertid syntes det fornuftig for begge parter å forlike saken med en utbetaling fra klageren på kr 17 000. Dette beløpet var 50 % av forsikringsutbetalingen som klageren hadde fått fra forsikringsselskapet på en skade hun ikke hadde utgifter på å utbedre.

Forliksforhandlingene var ifølge innklagede svært raskt overstått, og klageren valgte uten videre argumentasjon å akseptere løsningen. At hun nå velger å kreve innklagede for beløpet, stiller han seg undrende til.

Av vedlegg til tilsvaret fremgår:

På kontraktsmøtet kom kjøperne med et krav til klageren på kr 34 000. Dette fordi de mente utbetalingen fra forsikringsselskapet skulle tilfalt dem. Det var ingen forbehold om dette fra kjøperne i løpet av budrunden, men kjøperne mente uansett å ha krav på dette da skaden ikke var utbedret og selgeren (klageren) hadde fått utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet.

Kontraktsmøtet ble avsluttet uten signerte dokumenter. Innklagede ringte deretter kvalitetssjefen i sin kjede for å få en anbefaling på videre rådgivning overfor selgeren. Her ble han anbefalt å råde klageren til at saken skulle løses i minnelighet ved den deling på 50/50 av erstatningen.

Løsningen ble presentert som en mulig løsning for partene, og klageren aksepterte uten innvendinger. Kontraktene ble deretter signert og boligen overtatt, fortsatt uten noen innvendinger fra klageren.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet til meglerforetaket. Forholdet mellom kjøperne og klageren blir ikke vurdert.

I denne saken har Nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, Kåre Mæland og Ingebjørg Kiil, bemerker følgende:

I denne saken er skaden omtalt og hensyn tatt i verdi- og lånetaksten. Det fremgår også av selgerens egenerklæring under punkt 14: ”Kjenner du til om det foreligger skaderapporter/tilstandsrapporter utarbeidet de siste 5 år?” Her har selgeren krysset av for Ja og under kommentarer skrevet ”avløp”. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning må megleren lese taksten og egenerklæringen og viderebringe denne type viktig informasjon til salgsoppgaven. Dersom slik informasjon ikke fremgår av salgsoppgaven, er dette kritikkverdig og i strid med god meglerskikk. Det er også kritikkverdig at innklagede under kontraktsforhandlingene anbefalte klageren (selgeren) til å godta en deling av erstatningsbeløpet med kjøperen når kjøperen ikke hadde tatt noe forbehold i sitt bud om at denne erstatningssummen skulle gå til fradrag i kjøpesummen. Innklagede blir dermed ansvarlig for klagerens tap på kr 17 000.

Mindretallet, Tore Bråthen, peker på at Reklamasjonsnemnda må bygge på det som er dokumentert gjennom partenes skriftlige innlegg i saken. Det kan synes som om innklagede har gitt klageren et dårlig råd ved å anbefale en deling av erstatningsbeløpet. Uten bedre kjennskap til hva som ligger bak innklagedes anbefaling, noe som typisk kunne la seg avdekke gjennom avhør av parter og vitner, finner mindretallet det likevel vanskelig å ta stilling til om innklagede ga et uforsvarlig råd. Det er verken ulovlig eller uvanlig å inngå avtaler som endrer de opprinnelige vilkår dersom partene ser seg tjent med dette for å få gjennomført en handel. Fordi saksforholdet etter mindretallets oppfatning ikke lar seg fastslå med tilstrekkelig sikkerhet ut fra de skriftlige dokumentene i saken, mener mindretallet at klagen må avvises.

Konklusjon i henhold til flertallets syn:

Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og må dekke klagerens tap, kr 17 000.