Klage nr:
107/10

Avgjort:
25.11.2010

Saken gjelder:
Meglers krav på vederlag

Foretakets navn:
Terra Eiendomsmegling Stathelle

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. november 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Valentina Beqiri, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Innklagede har hatt i oppdrag å selge klagernes fritidsbolig. Klagerne sa opp oppdraget fordi de hadde solgt eiendommen innad i familien. Tvisten gjelder innklagedes krav på vederlag.

Innklagede har vært bistått av advokat i forbindelse med tilsvaret. Innklagede og advokaten vil i den videre fremstillingen betegnes som ”innklagede”.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler

Klagerne anfører:

Innklagede hadde i oppdrag å selge en hytte for klagerne. Oppdraget er datert 23. mars 2010. Klagerne sa opp oppdraget via SMS 1. april 2010 og telefonsamtale 3. april 2010. Årsaken var at hytten ble solgt innad i familien. Klagerne solgte til sin datter og svigersønn, og de ble enige om at salget skulle håndteres uten bruk av eiendomsmegler. Oppdragsavtalen ble sagt opp.

Klagerne overlot til svigersønnen å håndtere saken videre med innklagede. I et møte med innklagede 7. april 2010 redegjorde svigersønnen for oppsigelsen og ba om en oversikt over faktiske kostnader som innklagede hadde hatt. Disse skulle klagerne betale. Innklagede hevdet at oppdragsavtalen måtte gjennomføres når hytten var solgt. Svigersønnen presiserte at salget av hytten var gjort innad i familien og de praktiske ordningene rundt dette skulle partene ordne uten bruk av innklagede. Innklagede nektet å gi salgsoppgaven til svigersønnen.

Klagerne var dagen etter selv innom innklagede og fikk utlevert salgsoppgaven og signerte et dokument som bekreftet at oppdragsavtalen var avsluttet.

Klagerne mottok en faktura fra megler, og kr 24 600 ble krevd i provisjon for salget. Klagerne mente at salg ikke var gjennomført og oppdragsavtalen sagt opp. Svigersønnen sendte så en e-post til innklagede og klagde på fakturaen til klagerne.

Innklagede svarte til svigersønnen den 16. april 2010. Innklagede opplyste at han forholdt seg til selgerne, og i dag hadde sendt faktura etter utført arbeid i henhold til oppdragsskjema 7.6.1 samt utlegg etter eiendomsmeglingsloven § 6-4.

Svigersønnen besvarte klagernes mottatte brev med faktura og fakturagrunnlag 22. april. Innklagede hadde redusert faktura med kr 800,- og endret ”provisjon” til en oppstilling av forbrukt tid. Resultatet var tilnærmet likt med 23 timer a kr 1 000. Svigersønnen foreslo å betale kr 8722,80 for oppdraget.

Innklagede svarte dagen etter at dette var det mest provoserende og usaklige svar og uttalelser han i sine 12 år som eiendomsmegler hadde mottatt og varslet at de ville høre fra ham.

Innklagedes advokat sendte et brev til klagerne med kopi til svigersønnen 21. mai 2010. Kravet på kr 35 966 ble opprettholdt og betalingsfrist var 1. juni.

Klagerne har derfor brakt saken inn for Reklamasjonsnemnda. Klagerne mener meglers vederlagskrav ikke er hjemlet i oppdragsavtalen. Klagerne synes det er underlig at vederlagskrav etter antall timer tilsvarte provisjonskravet.

Innklagede anfører:

Klagerne ga innklagede i oppdrag å selge deres fritidsbolig. Oppdragsavtalen er datert 23. mars 2010.

Innklagede foretok befaring av eiendommen og gikk straks i gang med forberedelser og klargjøring for salg. Frem til den 1. april 2010, da det ble gitt beskjed om at eiendommen skulle selges innen familien, hadde innklagede arbeidet 17 timer med oppdraget.

Etter at det var gitt beskjed om salg innen familien, ble det arbeidet ytterligere seks timer. Eiendommen hadde en meget god respons i markedet, hvilket innebar omfattende arbeid med å svare på et stort antall telefoner fra kunder som tidligere hadde sett den med annonsert visning i tillegg til å kontakte de som hadde henvendt seg via nett og allerede fått salgsoppgaven.

Etter at faktura var utferdiget og oversendt klagerne, ble innklagede fortalt at betaling skulle foretas av svigersønnen. På vegne av klagerne protesterte han på fakturaen.

Etter klagerens protest ble det fremlagt timeliste over utført arbeid og utarbeidet ny faktura basert på medgått tid til erstatning for tidligere faktura basert på provisjonsbetaling. Det ble samtidig vist til oppdragsavtalens punkt 7.6.1 hvor det står at eiendomsmegleren har krav på et rimelig vederlag for utført arbeid dersom oppdraget sies opp av kunden. Inkludert diverse utlegg lød fakturaen på kr 35 966 inkl mva med forfall 30. april 2010.

Utleggene som samlet beløp seg til kr 7 216 inkl mva ble først betalt 1. juni 2010. Klagerens svigersønn tilbakeviste det fremsatte krav om betaling av arbeidet som var utført av innklagede.

I en relativt nedlatende e-post av 22. april 2010 forslo svigersønnen at han skulle betale kr2950 for de 23 timene innklagede hadde arbeidet med oppdraget. Sammenholdt med tidligere uttalelser fra svigersønnen reagerte innklagede kraftig på dette forslaget, og overlot saken til sin advokat.

I brev til klagerne datert 21. mai 2010 har innklagede redegjort for kravet om betaling av et beløp kr 35 966 og fasthold at dette skal betales innen 1. juni 2010. Det ble samtidig varslet krav om forsinkelsesrente og krav om saksomkostninger ved uteblitt betaling. Klagerne har fortsatt ikke betalt innklagedes vederlag for de 23 timene arbeid for oppdraget.

Innklagede anfører at partene har inngått en rettslig bindende avtale med bestemmelser om oppdraget, herunder bestemmelser om avregning av oppdraget ved kundens oppsigelse. Det var avtalt provisjonsbetaling, og ved oppdragsgivers oppsigelse var det avtalt at innklagede hadde krav på et rimelig vederlag for utført arbeid. Videre er det avtalt at krav på utlegg kan kreves i samsvar med avtalen uten hensyn til oppsigelsen.

I vurdering av hva som er rimelig vederlag mener innklagede at det åpenbart må tas utgangspunkt i den tidsbruk som har funnet sted. Det fremgår av timeliste at det er registrert 23 timer på oppdraget.

Innklagede bemerker at det ikke foreligger kritikk av kvaliteten på utført arbeid og at oppdragsavtalen ble sagt opp utelukkende fordi klagerne hadde funnet sin kjøper. Innklagede mener det må anses rimelig å avregne det registrerte tidsforbruket med en timepris kr 1 000 eks mva.

Innklagede opprettholder sitt krav på betaling av 23 timer med en timepris på kr 1 000 eks mva. Dette utgjør et vederlagskrav på kr 28 750 inkl mva.

Med henvisning til fakturaen krever innklagede forsinkelsesrenter for skyldig vederlagskrav regnet 30. april 2010 til betaling finner sted.

Innklagede krever videre dekning av saksomkostninger, herunder kr 3 750 til reklamasjonsnemnda og kr 6 250 i utgifter til advokat. Til sammen utgjør dette kr 10 000.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på vederlag ved oppsigelse av oppdraget.

Ved oppsigelse av oppdraget har megler krav på et rimelig vederlag, jf eiendomsmeglingsloven § 6-5 (3). Dette er også avtalt i den skriftlige oppdragsavtalen punkt 7.6.1.

Reklamasjonsnemnda vil også påpeke at innklagede, etter den fremlagte dokumentasjon fra partene, hadde krav på fullt vederlag i denne saken, jf eiendomsmeglingsloven § 7-3 (1). som lyder:

”Oppdragstakeren har krav på vederlag dersom handel kommer i stand i oppdragstiden. Dette gjelder selv om det ikke skyldes oppdragstakerens innsats at handel er kommet i stand. Handel er kommet i stand når partene er endelig bundet.”

Innklagede har krevet betaling for medgått tid. Timebetalingen er lavere enn den som følger tilbud om timepris i oppdragsavtalen. Etter Reklamasjonsnemndas syn er innklagedes fremsatte vederlagskrav rimelig.

Det foreligger ingen holdepunkter for at innklagede ikke har utført et så stort antall timer som det fremgår av timelisten.

Innklagede har videre krav på forsinkelsesrente fra kravets forfall, jf. forsinkelsesrenteloven 2. Forfallsdatoen er i dette tilfellet endret til 1. juni, og forsinkelsesrente skal regnes fra denne datoen.

Klageren må også dekke innklagedes advokatutgifter i anledning inndrivelsen av sitt tilgodehavende i den grad advokatutgiftene kan regnes som et alminnelig erstatningskrav.

Reklamasjonsnemnda har ikke som praksis å tilkjenne noen av partene saksomkostninger for nemnda.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.