Klage nr:
108/10

Avgjort:
21.10.2010

Saken gjelder:
Meglers krav på vederlag

Foretakets navn:
Terra Eiendomsmegling Røros AS

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 21. oktober 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforeningen og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren har solgt en leilighet gjennom innklagede. Salget ble gjennomført raskere enn forventet. Klageren mener at hun derfor bør betale lavere vederlag til innklagede.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

Klageren solgte leilighet gjennom innklagede. Dette var en leilighet i ny tomannsbolig fra 2007 som lå sentralt til. Innklagede ble valgt som megler, fordi han hadde mye erfaring med salg i området. Innklagede advarte om at leiligheten kom til å bli vanskelig å selge ved det første møtet. Klageren fulgte innklagedes råd om å avtale provisjon ved salget.

Begrunnelsen for at leiligheten ville kunne bli vanskelig å selge, var at den sto nokså lenge på markedet før den ble solgt for tre år siden, samt at lignende leiligheter i området for tiden var vanskelige å selge. Klageren hevder at disse leilighetene som innklagede viste til ikke lå i sentrum av byen slik som klagerens leilighet, og at det er svært attraktivt å bo i sentrum. Klagerne mener dessuten at et marked forandrer seg over år, og at man ikke kan sammenligne direkte med hvordan det var for tre år siden. Klageren spør derfor om dette var gode råd?

Leiligheten ble solgt fort. Det tok under en uke å oppnå ønsket pris kr1775000. Klageren mener hun fikk dårlig råd i forhold til valget mellom timepris eller provisjon. Videre mener klageren at innklagede burde kjenne markedet bedre. Han har formidlet mange leiligheter i dette lille lokalsamfunnet. Dersom klagerne hadde visst at leiligheten ville blitt solgt så fort ville de ha valgt timepris, og spart penger på dette.

Innklagede tilbød klageren å bytte til timepris. Dette sa klageren nei til. Klageren mener at innklagede oppga for mange timer og prisen ble bare kr 4 000 lavere. Det synes klageren er rart.

Klageren lurer på hvorfor det opereres med to typer kontrakter, og om det ikke er noen fordeler med å velge timepris når leiligheten selges fort. Klageren mener at hun har betalt for mye for oppdraget, og krever prisavslag.

Innklagede anfører:

Innklagede har svart klageren på e-post 15. mai 2010. Innklagede opprettholder sitt syn på forholdet det klages over. Av denne e-posten fremgår:

Før klageren tok stilling til hvorvidt innklagedes godtgjørelse skulle være provisjonsbasert eller timebasert ble det fra innklagedes side sagt at man kunne risikere at det ville ta tid å få solgt eiendommen. Da leiligheten var nybygd, lå den lenge for salg, og utbygger måtte gå ned i pris for å selge den. Andre leiligheter i byen lå til salgs i over ett år uten at tilfredsstillende bud kom inn.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på vederlag.

Meglers krav på vederlag kan kreves nedsatt dersom det foreligger en ”ikke ubetydelig pliktforsømmelse” ved utføringen av oppdraget, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det var kritikkverdig av innklagede å si til klageren at salget av leiligheten kunne drøye ut i tid. Det fremkommer ikke opplysninger i saken som tilsier at dette ikke er en forsvarlig faglig vurdering.

Reklamasjonsnemnda har ikke mottatt noen dokumentasjon eller fått opplysninger som kan tilsi at innklagede ikke brukte så mange timer på oppdraget som innklagede har oppgitt.

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-2 (2) at megler har plikt til å fremlegge tilbud om timebetaling. Det er ikke forbud mot, og dessuten helt vanlig, at megler også tilbyr avtale om provisjon.

Innklagede har ikke forsømt sine plikter etter oppdraget. Klageren har til og med blitt tilbudt å endre avtalen til timebetaling, men dette har klageren ikke akseptert. Klageren må betale meglers vederlag i henhold til oppdragsavtalen.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.