Klage nr:
117/10

Avgjort:
21.10.2010

Saken gjelder:
Meglers krav på vederlag og dekning av utlegg

Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Strømmen

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 21. oktober 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede 28. januar 2010, samt tilleggsavtale vedrørende markedsføring. Leiligheten ble ikke solgt i oppdragstiden. Klagerne er uenig i innklagedes krav på dekning av utlegg og vederlag.

Klageren er bistått ved sin sønn. Klageren og hennes sønn blir i det følgende betegnet som ”klageren”.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren vurderte salg av sin leilighet 11. februar 2009. Hun la salget på is etter at innklagede hadde foretatt en verdivurdering. Vinteren 2009/2010 ble klageren kontakten av innklagede som lurte på om hun fortsatt var interessert i å selge. De ble enige om å sette i gang en salgsprosess. Klageren mener det var kritikkverdig å igangsette salget.

Grunnen til at klageren ønsket å selge sin leilighet var at hun ønsket å komme ut bedre økonomisk fordi hun hadde dårlig økonomi som minstepensjonist. Dette ble sagt klart. Samtidig ønsket klageren å slippe arbeidsoppgaver som hagestell, snømåking etc.

Klageren mener at oppdragsavtalen som ble inngått, er vanskelig å forstå for en eldre dame, og at innklagede ikke i tilstrekkelig grad har gjort oppmerksom på at et slikt oppdrag vil koste kr48000.

Klageren forstår at innklagede er et annet juridisk selskap enn banken fra samme konsern, som har kontorlokaler i samme bygning. På bakgrunn av dårlig økonomi, stor fellesgjeld på leieligheten og i tillegg gjeld på ca kr 300 000 hos banken fra samme konsern, synes klageren at det er dårlig meglerskikk å inngå en slik avtale.

Klageren har liten kommersiell erfaring og forståelse for slike kompliserte kontrakter som hun her har inngått med innklagede.

Da salgsoppdraget ble innledet, ble leiligheten taksert. Klageren hadde ikke kr 4 000,- å betale takstmannen med. Ingen reagerte på dette. Klageren lurer på hvordan man kan sette i gang med et oppdrag som koster kr 48 000 når klageren ikke engang kunne betale kr 4 000 for en takst?

Leiligheten ble ikke solgt, og klageren sitter igjen med kostnader på kr 48 000.

Klageren mener at innklagede burde ha sett nøyere på de økonomiske forholdene ved kjøp og salg av bolig. Denne leiligheten var dessuten gammel og trengte oppussing, og at dette burde talt for at man måtte forvente vesentlig lavere pris enn hva taksten er satt til. En mer realistisk markedspris for leiligheten ville kunne indikere at klageren kanskje ikke hadde råd til å kjøpe en slik leilighet hun ønsket seg. Dette mener klageren at innklagede kunne sagt noe om på et tidlig tidspunkt.

Klageren mener innklagedes krav derfor bør reduseres.

Innklagede anfører:

Klageren inngikk salgsoppdrag med innklagede 28. januar 2010 og det ble samtidig inngått tilleggsavtale om markedsføring.

Innklagede rekvirerte informasjon om leiligheten, det ble avholdt takst og fotograf tok bilder. Innklagede utarbeidet salgsoppgave som ble godkjent av selgeren. Leiligheten ble markedsført på internett og i avis, med første visning 14. februar 2010.

Eiendommen ble annonsert på internett på flere store nettsider, tolv ganger i Aftenposten og Eiendomsmarkedet og det ble avholdt elleve visninger. I perioden salgsarbeidet pågikk var det registrert syv interessenter. Ingen bud ble mottatt på eiendommen.

Innklagedes utlegg i forbindelse med oppdraget er i henhold til inngått oppdragsavtale og annonseavtale. Vedrørende utlegg til takst, er det redegjort for i brev til klageren 8. juli 2010. Av brevet fremgår:

Etter besøk av takstmann og fotograf ringte klageren til innklagede og sa hun hadde fått faktura av takstmannen som hun ikke kunne betale. Innklagede hadde tidligere presisert at dette var en kostnad som ville komme før salg og det sto også oppført i tilbudsbrevet som var sendt henne tidligere. Klageren har fortalt at sønnen hadde sett på tilbudsbrevet, og snakket med en venn av seg som var eiendomsmegler. Innklagede kontaktet daglig leder, og de ble enige om å legge ut for denne kostnaden da salgsarbeidet allerede var i gang og utlegg i saken påløpt.

Videre har innklagede anført i tilsvaret at det foruten de øvrige utleggene, er det avhold to visninger av innklagede i tillegg til de tre som er inntatt i oppdragsskjema. Videre ble det også av fotograf tatt nye bilder av eiendommen på våren, men disse ble ikke benyttet da klageren ikke ønsket å fornye oppdraget.

Gebyr for forkjøpsrett er fakturert, men ikke medtatt i oppdragsavtale. Klagerens leilighet er en borettslagsleilighet, og det hviler forkjøpsrett tilknyttet boligbyggelaget. Leiligheten ble parallellutlyst for avklaring av forkjøpsrett. Ingen meldte forkjøpsberettigede meldte seg. Gebyret for parallellutlysning betales av kjøper ved salg, og er således ikke medtatt av innklagede i oppdragsskjema. Gebyret er inntatt i salgsoppgaven som en omkostning for kjøper.

Ved ny gjennomgang av saken ser innklagede at han ikke har hjemmel til å få dekket dette utlegget vedrørende parallellutlysning for avklaring av forkjøpsrett. Kr 4 300,- er tilbakebetalt klageren 21. september 2010.

Til orientering er innklagedes fakturerte utestående kr 48 096 innbetalt av klageren.

Innklagede har tilbudt klageren å fornye oppdraget for fire nye måneder uten kostnader for markedsføring på nett og avis, og utsette betalingen til leiligheten ble solgt. Dette ønsket ikke klageren.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på vederlag og dekning av utlegg.

Innklagede har krevd betaling for vederlag kr 9 900 for tilrettelegging. Dette er i henhold til oppdragsavtalens punkt 5.

Videre har innklagede krevd dekning av utlegg i henhold til oppdragsavtalen:

• Grunnboksutskrift kr 202
• Innhenting av opplysninger kommune kr 1 341
• Innhenting av opplysninger forretningsfører kr 2 553

I henhold til tilleggsavtalen om annonsering, har innklagede krevd:

• Markedspakke avis kr 17 900
• Grunnpakke markedsføring kr 7 900

Alle disse utleggene er i samsvar med hva som er avtalt skriftlig mellom partene. Videre har innklagede krevd dekning av utlegg for parallellutlysing av forkjøpsrett. Dette er ikke skriftlig avtalt, og innklagede har frafalt kravet.

Innklagede har opplyst at det ble muntlig avtalt at innklagede la ut for takst for klageren, fordi klageren hadde betalingsproblemer. Dette har ikke klageren bestridt.

Reklamasjonsnemnda ser at oppdragsavtalen er noe uoversiktlig og det er ikke summert totalt kostnadsoverslag. Det kan også virke forvirrende at annonsekostnadene er i egen avtale, og således ikke kommer inn i oppdragsavtalens oppsummerte kostnadsoverslag. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for å fravike oppdragsavtalen. Reklamasjonsnemnda kan heller ikke se at det har vært kritikkverdig av innklagede å inngå oppdraget. Reklamasjonsnemnda har også merket seg at innklagede i ettertid har tilbudt å forlenge oppdraget i tre måneder uten tilleggskostnader, noe klageren ikke har akseptert uten at det overfor Reklamasjonsnemnda er angitt noen grunn for dette.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.