Klage nr:
119/10

Avgjort:
21.10.2010

Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag

Foretakets navn:
EiendomsMegler 1 Oslo AS avd. Lillestrøm

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 21. oktober 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdragsavtalen er inngått 16. februar 2010. Det har i ettertid oppstått uenighet mellom partene om hvorvidt annonse i boligmagasinet var bestilt av klageren.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Første besøk av innklagede var i februar, planen for salget var at innklagede ikke anbefalte å annonsere i lokalavisen. Klagerne fikk oversendt oppdragsskjema per e-post og levert hjem i postkassen, hvor de skulle krysse av for valgt annonsering. De krysset av ”nei” for annonsering i lokalavisen. Skjemaet ble levert innklagede.

Noen dager senere ringte innklagede og lurte igjen på annonsering i lokalavisen. Klagerne lurer på hvorfor, de hadde jo en avtale. Det var enighet om å vente med annonsering til etter første visning for å se an responsen. Innklagede satte i gang salget med annonsering i avisen.

Det ble utført visninger hvor leiligheten ble solgt etter første visningsrunde.

På kontraktsmøtet for salget av leiligheten, ble klagerne trukket til siden, og den ene av klagerne (A) måtte signere på noen papirer som innklagede ikke hadde fått underskrift på, da innklagede sa at han ikke hadde lov til å utføre salget uten denne signaturen.

Klagerne hevder at innklagede ikke har tatt kontakt med A under hele salgsprosessen og heller ikke ved endringer. A føler seg ”overkjørt av innklagede”, da klagerne eide en halvpart hver og ingen hadde levert fullmakt for den andre. A har regnet med at kontrakten er bindende for begge parter og at det er det som står i denne som gjelder.

Klagerne ble oppmerksomme på at de var trukket for annonsering etter at oppgjøret var gjennomført. Klagerne v/A ringte innklagede, men innklagede var fast bestemt på at han ikke hadde gjort noen feil i saken. Det er A som har forsøkt å ha en dialog med innklagede angående denne saken, men innklagede har fremdeles ikke kontaktet A, kun samboeren. Klagerne anfører også at innklagede blander sammen den andre klagerens (Bs) yrke som takstmann og hans kjøp av innklagedes tjenester. Innklagede skal ha ment at det ikke var nødvendig med As godkjennelse, da innklagede kjenner B så pass godt i jobbsammenheng at det ikke ville være nødvendig med den andre eierens godkjennelse. Innklagede skal være den profesjonelle parten til å selge bolig. Klagerne har kjøpt en tjeneste av ham og ønsker at den skulle utføres etter avtale og signert kontrakt.

Klagerne ønsker å få refundert beløpet de er trukket for, kr 8 579.

Av klagernes brev av 18. juli 2010 fremgår:

Innklagede hadde møte alene med den ene av klagerne (B) for å legge plan for salget. Klagerne hadde god tid til å selge. Innklagedes saksbehandler og andre meglere anbefalte klagerne ikke å annonsere i lokalavisen. De krysset derfor av på NEI på oppdragsskjemaet. Klagerne abonnerer selv på lokalavisen og ble overrasket over likevel å se annonsen på trykk før første visning og trodde dette var en ren profilering fra innklagede.

Avtalen var at annonsen ikke skulle rykkes inn før første visningsrunde var over. Det står ingenting i e-postkorrespondansen om at det gjelder annonse i lokalavisen før første visning.

I tillegg ser klagerne en del feil som for eksempel:

– det mangler signatur fra B på oppdragsskjemaet og mener på den bakgrunn at innklagede egentlig ikke hadde lov til å selge boligen

– Klokkeslettet i den omstridte annonsen og Finn annonsen måtte rettes to ganger

– I brev sendt klagerne 2. juli refereres til en telefonsamtale 9. mars, hvor det opplyses om at det skal annonseres 8. mars. Dette er ukjent for klagerne

– vedrørende vedlegg 2, skriver innklagede at klokkeslettet er rettet og at boligen nå ligger ”ute”. Klagerne tok det som en selvfølge at dette gjaldt annonsen på Finn

Innklagede anfører:

Innklagede mener å ha utført sitt arbeid i samarbeid med klager B. I salgsprosessen har det kun vært kontakt med ham og ikke med A. Innklagede informerer om at det er mye kontakt med B da han er en av kontorets lokale takstmenn.

Innklagede ringte B i starten på uke 9, dvs. ca 2. mars og hørte med ham om klagerne skulle ha en annonse i boligmagasinet til mandag den 8. mars, to dager før første visning. B svarte umiddelbart at det går vi for. Innklagede satte i gang med utarbeidelse av annonseforslag. Korrektur ble sendt B. I utkastet skrev innklagede feil visningstid, noe B ba rettet. Dette ordnet innklagede opp i og sendte deretter annonsen med innrykk mandag 8. mars. Innklagede har ikke all e-postkorrespondanse lagret på saken, men siste godkjennelse fra klager B er lagret og ble vedlagt tilsvaret. Innklagede mener dette er en bekreftelse på at han selv har godkjent og korrigert annonsen.

Det er riktig at det i oppdragsavtalen er krysset av for ”ikke annonse”, men ofte endrer denne posten seg underveis i salgsprosessen. Innklagede hører med sine kunder når visning nærmere seg om de skulle ønske annonse av boligen uavhengig av oppdragsavtalen. Torsdag 4. mars, hvor siste korrektur skulle foretas, ringte innklagede til B opptil flere ganger før det ble oppnådd kontakt. Innklagede var redd for å oversitte fristen for godkjennelse/korrektur.

Innklagedes saksbehandler var selv til stede på første visning sammen med B. Han nevnte aldri noe om at annonsen i avisen var feil rykket inn. Dette kom innklagede for øret etter oppgjør og overtakelse. Det var medio juni klagerne kontaktet innklagede, dvs. ca tre måneder etter at annonsen sto i avisen. Innklagede informerer om at han aldri rykker inn en annonse uten kundens samtykke. Det koster innklagede dyrt.

Innklagedes konklusjon er at han har utført sitt arbeid i samarbeid med B.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne anfører at det er feil av innklagede som skal være den profesjonelle parten i saken, at han blander jobb og privat. Klager A har ikke noe med hva hennes samboer gjør eller hvem han har kontakt med når han er på jobb. Hun eide 50 % av boligen. Når klagerne kjøpte en tjeneste av innklagede, skal denne utføres på lik linje som med alle andre. Innklagede skriver at B og innklagede har mye kontakt, noe som faktisk ikke stemmer. B har kun utført noen få takster, så denne kontakten er ganske liten.

Klagerne finner det også merkelig at innklagede opplyser å ha ringt B for å høre om klagerne skulle annonsere i avisen likevel, da det var innklagede som anbefalte dem å vente til etter første visning med dette. Godkjennelsen fra B viser ikke til at dette er en annonse som skal inn i lokalavisen, det kan også tyde på at innklagede selv er usikker da han skriver ”jeg mener dette er en bekreftelse på …”.

Klagerne finner det uheldig at innklagede bruker Bs yrke som takstmann og refererer til tett kontakt, noe som ikke har vært tilfellet da det kanskje har vært utført 8 -12 takster over en toårs periode.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Innklagede er uenig i fremstillingen av saken. Det er korrekt at B hadde glemt å undertegne avtalen ved innlevering av oppdraget. Innklagede mener å huske at B kom innom kontoret og signerte noen dager senere. Innklagedes sterke jobbrelasjoner til B gjorde at innklagede stolte på ham. I tillegg presiserer innklagede igjen at kontaktpersonen i hele salgsprosessen kun var B. Bs godkjennelse og korrektur bør være bevis nok til at han i samråd med innklagede bestilte annonsen.

Klagerens atter ytterligere anførsler:

Det stemmer ikke at B kom innom og signerte oppdragsavtalen. Den kopien som klagerne har mottatt fra innklagede, er ikke signert av B.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på dekning av annonsekostnad.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Klagerne har hevdet at det mangler signatur fra B på oppdragsskjemaet og de mener på den bakgrunn at innklagede egentlig ikke hadde lov til å selge boligen. En eiendomsmegler selger imidlertid ikke boliger; dette er det eieren selv som gjør. Eiendomsmegler er en mellommann.

Det er ikke tvilsomt at innklagede hadde et oppdrag. At kun en av partene har skrevet under på oppdragavtalen gjør ikke oppdragsavtalen ugyldig.

Etter Reklamasjonsnemndas praksis kreves det at eiendomsmegleren kan dokumentere at det er avtalt at han skal bestille avisannonser på oppdragsgiverens vegne. Normalt kreves det en skriftlig avtale eller annen form for tydelig skriftlig dokumentasjon for at annonsering er avtalt. Ellers kan megler ikke kreve utlegget dekket av oppdragsgiveren.

I dette tilfellet, bl.a. basert på at klageren selv etter oversendelse fra innklagede har lest korrektur på avisannonsen herunder rettet klokkeslettet, må det legges til grunn at klageren har godkjent annonsen og også er bundet til å betale for denne. Det legges også vekt på at klageren innrømmer å ha sett avisannonsen i lokalavisen uten å ta opp spørsmålet om betaling for annonsen. At det er krysset av for ”ikke annonse” i oppdragsavtalen, utelukker ikke senere endringsavtaler.

Reklamasjonsnemnda ser at innklagede med fordel kunne gitt tydeligere uttrykk for at det var inngått tilleggsavtale om annonsering, uten at det får noen betydning for innklagedes krav.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er i hvert fall klager B ansvarlig for annonsekostnadene. Reklamasjonsnemnda går ikke inn på spørsmålet om også klager A er ansvarlig for annonsekostnadene.

Konklusjon:

Klagerne gis ikke medhold.