Klage nr:
134/10
Avgjort:
25.11.2010
Saken gjelder:
Meglers taushetsplikt
Foretakets navn:
Privatmegleren Prestige
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. november 2010. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Valentina Beqiri, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren har kjøpt en hytte gjennom innklagede. Klagerens kjøp ble kommentert av innklagede i en avis. Klageren mener innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler
Klageren anfører:
Klageren la inn bud på en hytte 11. november 2009. Budet ble akseptert. Hytta lå på en liten øy ute i fjorden. Klageren var klar over at innklagede kjørte en høy profil i media om disse hyttene og avtalte derfor, muntlig på telefon, at han ikke skulle gjøre noe for å få denne saken ut i media.
Den 16. november slo en stor avis opp en sak om hyttene. Salget av klagerens hytte var bakgrunnen for oppslaget. På bildet på forsiden av avisen er tatt rett ved hytta, og bildet i artikkelen viser innklagede ved hytta. I teksten kan man lese:
Kjøperen av hytte [x] er en singel mann i begynnelsen av 30 årene som har fulgt med på markedet en stund for å finne sitt fristed. Han er på jakt etter å investere en større sum penger i eiendom, av skattemessige årsaker, avslutter [innklagede].
Klageren hevder at alt i sitatet er feil.
- Klageren er i midten av 40-årene
- Klageren er i et etablert forhold
- Klageren leter ikke etter et fristed (hva som enn måtte ligge i et slikt begrep)
- Klageren gjorde ikke investeringen av skattemessige årsaker.
Klageren reagerte overfor innklagede. Noen dager senere sto det en presisering i avisen. I presiseringen skrev innklagede om den siste påstanden at det ikke er grunn til å tillegge klageren skattemessige motiv.
Klageren mener at innklagede har brutt god meglerskikk.
Innklagede gikk aktivt ut for å sikre oppslag om seg selv på tross av avtale om diskresjon. Denne avtalen var riktignok muntlig, men innklagede har ikke benektet at det var en slik avtale. Uansett avtale om diskresjon mener klageren at det er klart at innklagede ikke viste omsorg for klagerens interesser ved å reise ut til øya, la seg avbilde foran salgsobjektet og fremsette bevislig uriktige påstander.
Innklagede har ikke dementert alle de uriktige påstandene som ble fremsatt i den første avisartikkelen. Innklagede bruker ordet presisere i sitt innlegg, ikke ordet dementi. Det indikerer at han anser hovedinnholdet som riktig. Videre berørte innklagede bare en av de fire påstandene om klageren, og virket mest interessert i å fortelle lesere at han selv aldri har gjort noe galt. Klageren mener at innklagede burde dementert alle opplysningene som var gale, når han først skrev et innlegg av denne typen.
Som følge av mediaoppslaget har klagerens inntreden i hyttemiljøet blitt langt mer dramatisk enn nødvendig. Han har måttet bruk mye tid på å fortelle miljøet at oppslaget er feil, men har nok ikke nådd frem til alle om det.
For klageren virker det klart at innklagede har opptrådt i strid med eiendomsmeglingsloven §6-3 da han ikke har hatt omsorg for klagerens interesser som kjøper. Som kjøper har ikke klageren betalt honorar til innklagede, men finner det uverdig at innklagede skal berike seg på slik oppførsel. Klageren ønsker at Reklamasjonsnemnda skal treffe en avgjørelse om at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og klageren foreslår at honoraret gis bort til et veldedig formål klageren utpeker.
Innklagede anfører:
Innklagede er forundret over at klagen kommer så vidt sent. Innklagede har hatt en god dialog med klageren under en ellers utfordrende salgsprosess og har i flere samtaler med ham, beklaget oppslaget i avisen.
Innklagede har tidligere nevnt for klageren at det var avisen som tok kontakt med innklagede og ikke omvendt. Innklagede var således ikke pådriver for mediaoppslaget.
Innklagede har flere ganger gitt uttrykk for at det er beklagelig at det i oppslaget ble gitt feilaktige opplysninger. Innklagede mener imidlertid at klageren ikke ble identifisert med navn eller bilde i artikkelen. Innklagede kan derfor ikke forstå at dette skulle være så dramatisk som klageren hevder.
Innklagede kan ikke se at det foreligger noe grunnlag for at han skal avgi sitt vederlag og avviser klagen.
Klagerens ytterligere anførsler
Det er to grunner til at det har tatt så vidt lang tid å fremsette klagen. Klageren har ønsket å finne en minnelig ordning med innklagede. Klageren overtok heller ikke eiendommen før i annet kvartal i år. Klageren mener at det ikke var naturlig å sende klage før eiendommen var overtatt. Klagen ble sendt i tredje kvartal.
Innklagede har skrevet at det var avisen som tok kontakt, ikke omvendt. Klageren synes ikke det er så interessant hvem som ringte. En avtale om diskresjon skal uansett gjelde. I denne saken har innklagede også bidratt aktivt ved å ta båten ut til øya og la seg avbilde foran hytta.
Innklagede hevder at saken ikke er dramatisk da klageren ikke ble identifisert ved navn i avisen. På øya er ingen hytteeiere anonyme.
Listen over hvem som eier hvilken hytte, er slått opp på oppslagstavla som står offentlig tilgjengelig på brygga. Eksisterende eiere får tilsendt liste over alle nye eiere. Velforeningen sender ut e-post med avisutklipp til eierne når øya er i nyhetene.
Innklagede kjenner godt til disse rutinene. Klagerens inntreden i samfunnet av 180 hytteeiere ble derfor dramatisk på grunn av avisoppslaget. Klageren må fortsatt starte samtaler med en unnskyldning når han treffer nye naboer.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder om innklagede har brutt sin taushetsplikt ved å uttale seg i media om et hyttekjøp.
Meglers taushetsplikt følger av eiendomsmeglingsloven § 3-6. Megler er forpliktet til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de under utførelsen av sitt arbeid eller verv får vite om noens personlige forhold .
Etter Reklamasjonsnemndas syn er det klart at avisen er uvedkommende. Det neste spørsmålet blir således om innklagede har uttalt seg om klagerens personlige forhold.
Reklamasjonsnemnda kan for øvrig ikke se at det kan ha noen betydning om der var innklagede eller avisen som initierte avisoppslaget. Taushetsplikten er absolutt.
Innklagede og klageren har hatt en muntlig avtale om at innklagede ikke skulle uttale seg i media om handelen. Dette har klageren anført i klagen, og i e-post til innklagede 19. november 2009. Innklagede har ikke bestridt dette. En slik avtale vil etter Reklamasjonsnemndas syn skjerpe ytterligere innklagedes taushetsplikt enn hva som følger av loven.
I avisartikkelen var det oppgitt på hvilken øy hytta befant seg, hyttenummeret, og hytta var avbildet. Ut fra disse opplysningene kan enhver annen hytteeier på øya identifisere hvem innklagede uttaler seg om.
Det var oppgitt kjøpesum i avisartikkelen, og gitt opplysninger om klagerens alder, sivilstatus og motiver for handelen. Klagerens motiv for handelen faller etter Reklamasjonsnemndas syn inn under taushetsplikten om personlige forhold. Det er mer tvilsomt om klagerens alder, sivilstatus og kjøpesum faller inn under bestemmelsen, men ettersom det var inngått en avtale om at innklagede ikke skulle uttale seg om handelen i media, er det etter Reklamasjonsnemndas syn i strid med god meglerskikk å gi en slik uttalelse.
Innklagede har selv opplyst i e-post til klageren at artikkelen skulle dreie seg om at det kunne være plassert svarte penger i eiendommene på øya. Etter Reklamasjonsnemndas syn måtte innklagede derfor kunne forvente at avisartikkelen kunne så tvil om lovligheten ved klagerens transaksjon. Dette gjør innklagedes uttalelse spesielt graverende.
I tillegg har megler uttalt seg feilaktig om klagerens alder, sivilstatus og motiv for handelen. Etter Reklamasjonsnemndas syn har ikke innklagede rettet disse uttalelsene i tilstrekkelig grad ved sitt nye innlegg med presisering. En slik presisering eller dementi ville uansett ikke ha betydning for om taushetsplikten var brutt.
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren har imidlertid ikke noe krav i forhold til innklagedes rett på vederlag. Meglers vederlagskrav er et forhold mellom megler og hans oppdragsgiver.
Konklusjon:
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.