Klage nr:
143/10

Avgjort:
08.12.2010

Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag

Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Bergen Sentrum

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 8. desember 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Valentina Beqiri, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin boligeiendom. Oppdragsavtale ble undertegnet 19. mai 2010. Det var avtalt timepris på oppdraget.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren anfører at det synes klart at megleren har ført opp langt flere timer enn det som er realistisk for å selge en bolig hvor det kun var én visning. I stedet for samvittighetsfullt å regne de timene som har gått med, har innklagede ført opp alle e-poster og telefonsamtaler med en helt urealistisk varighet på 20, 15 eller 10 minutter og på denne måten kommet opp i 46 timer, som altså er seks hele arbeidsdager, på å ordne noen papirer og ta noen telefoner. En advokat klageren snakket med ville selge huset til klageren for kr 8 – 10 000. En timepris på kr 2 100 for en megler uten utdannelse, burde ifølge klageren mane til ydmykhet, men han anfører at det føles mer som et forsøk på ”svindel”.

Klageren viser til en telefonsamtale innklagede hadde med kjøperen 1. juli. Innklagede oppga at samtalen varte i 15 minutter. Klageren fikk kjøperen til å sjekke bloggen på mobilen, og den viste at samtalen varte i under ett minutt.

Klageren kom hjem 30. juni, dagen etter visningen, og fikk telefon fra innklagede ca kl 1730 og innklagede forklarte da at han skulle begynne å ringe interessentene. Klokken 2030, altså tre timer senere, var huset solgt og oppdraget fullført. Men fordi innklagede ikke har regnet på tiden, men kun stipulert systematisk at alle samtalene varte i 15 og 10 minutter, påstår innklagede at han mellom klokken 1730 og 2030 har brukt syv og en halv time.

Klageren finner timeutregningen så useriøs og provoserende at den bør få følger for innklagede. Innklagede står på sitt og vil også ha betaling for den tiden det tar å behandle klagen.

Klageren har sagt seg villig til å betale kr 45 000, som er ca 24 timer og sannsynligvis også i overkant av hva innklagede ville hatt krav på ved korrekt timeføring.

I sitt brev av 11. oktober 2010 anfører klageren at han selv skrev teksten til informasjon om eiendommen, noe innklagede sparte tid på. Klageren lurer også på innklagedes timepris ved timebaserte oppdrag, den er kr 2 100, som er mer enn byens dyreste advokat tar. Advokaten har lang utdannelse, men det har ikke alle meglere. Kan en slik timepris brukes av meglere uten utdannelse?

Innklagede anfører:

Innklagede var på befaring på eiendommen 19. mai 2010, og det ble inngått en oppdragsavtale med 2,8 % provisjon. Etter inngåelsen av oppdraget og etter at salgsforberedogshy;elsene var i gang, uttrykte klageren misnøye med avtalen, noe som resulterte i at innklagede den 14. juni 2010 på nytt hadde møte med klageren på eiendommen. Han la da fram et nytt tilbud til klageren enten provisjon 2,4 % eller standard timepris kr 2 100. Her ble det stipulert timeforbruk på til sammen 40 timer. Klageren satt på oppdragsavtalen i seks dager før han den 20. juni 2010 returnerte avtalen med avkrysset for alternativ B, altså timepris. Begge oppdragsavtalene er fremlagt for Reklamasjonsnemnda. Valg av timepris ble i tillegg presisert av klageren per e-post 23. juni 2010.

Tidslinje for oppdraget:

19. mai Provisjonsavtale

20. juni| Oppdragsavtale på timer

23. juni Klagerne bekreftet per e-post at han hadde valgt timepris

24. juni Salgsklart

28. juni Privat – + fellesvisning

30. juni Kl 2029 aksept av bud

2. juli Varsel om timeoverskridelse, sendt per e-post

13. august Kontraktsmøte – klageren møtte ikke

16. august Nytt kontraktsmøte

30. august Møte med klageren

1. september Overtakelse

7. oktober Siste dokumentasjon fra klageren ble mottatt slik at oppgjør kunne foretas

Fra 7. juni til 24. juni ble det arbeidet med tilrettelegging av eiendommen for salg. Det medgikk til sammen 22 ½ time til dette arbeidet.

Det ble den 28. juni 2010 avholdt en privat visning med to interessenter på eiendommen, samt en fellesvisning senere samme dag. Det var mange interessenter på eiendommen, og til sammen skrev 21 interessenter seg opp på visningslisten. Det gikk med fire timer til forberedelse av visning og selve visningene.

Fra eiendommen ble avertert ble interessenter fulgt opp fortløpende. Dagen etter visning, den 29. juni, gikk store deler av dagen til oppfølging av 21 interessenter. Det gikk også med tid til blant annet spørsmål til takstmannen, samt oppfølging av andre spørsmål fra interessenter. Den 30. juni foregikk det en videre oppfølging av interessenter som resulterte i at første bud ble lagt inn 30. juni kl 1757. Klageren aksepterte høyeste bud samme kveld kl 2029 og eiendommen ble solgt for kr 3 800 000. Akseptbrev ble sendt partene påfølgende dag. Det medgikk til sammen 20 timer til oppfølging av interessenter og budrunde fra eiendommen ble lagt ut for salg 24. juni til den var solgt den 29. juni (feilskrift for 30. juni?) I timetilbudet var det stipulert tidsbruk på 40 timer. Den 2. juli 2010 sendte innklagede en e-post til selgeren (klageren) med varsel om overskredet tidsbruk. Det var da brukt 46 timer.

Etter salget har det blitt jobbet med utarbeidelse av kontrakt med tilhørende dokumenter. Det er avholdt to kontraktsmøter da klageren ikke stilte på det første avtalte møtet. I tillegg til normalt tidsforbruk har det medgått betydelig tid på klagerens oppgjørsskjema, da det ikke var avklart hvordan et av selgerens panterettsdokumenter skulle slettes, alternativt flyttes til ny eiendom, og det har vært kontakt med klageren, klagerens bank, klagerens advokat og hans tidligere ektefelle i den forbindelse. Håndteringen av panterettsdokumentet ble først avklart 7. oktober 2010. Det gikk med 12 timer til kontrakt/etterarbeidet.

Klageren har kommentert innklagedes angivelse av telefonsamtaler med interessenter og at disse er angitt gjentatte ganger med 15 minutter. Innklagede presiserer at han ikke loggfører timeforbruk på hver eneste samtale når disse skjer i noenlunde nær sammenheng, inkludert i timeforbruket vil også ligge forberedelsen til kundesamtalen, tilgjengelighet med mer.

Innklagede bestrider at han har ført for mange timer på oppdraget. Han vedlegger et timeoppsett som viser 58 ½ time En av hovedgrunnene til at den totale tiden er høyere enn stipulert tid, er medgått tid i forbindelse med kontrakt/etterarbeid. I alt 12 timer er betraktelig høyere enn det som er vanlig.

Da klageren reagerte på innklagedes varsel av 2. juli, ble det avholdt et møte mellom partene, hvor klageren ble tilbudt å betale vederlag for medgått tid frem til aksept, 46 timer. Tilbudet ble på nytt fremsatt i e-post av 27. august. Tilbudet gikk ut på at innklagede ikke fakturerte noen timer etter budaksept. Tilbudet ble gitt for å komme klageren i møte og ikke bruke ytterligere tid på saken. Etter innklagedes oppfatning har han strukket seg svært langt for at klageren skulle bli fornøyd. Til tross for at klageren ikke aksepterte innklagedes tilbud, er han kun belastet for 46 timer av de 58 timene som er brukt. Det står klageren fritt å ytre sitt objektive syn vedrørende salgskostnader.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på timebasert vederlag.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

I denne saken inngikk klageren først et oppdrag med innklagede hvor det den 19. mai 2010 ble avtalt et oppdrag med provisjon på 2,8 % + dekning av omkostninger. Klageren avslo et tilbud på timebasert oppdrag med en pris av kr 2 100 per time inkl. mva. Klageren var imidlertid misfornøyd med avtalen og innklagede la da frem et tilbud som medførte enten provisjon på 2,4 % eller standard timepris kr 2 100. Det ble stipulert et timeforbruk på til sammen 40 timer. Etter ønske fra klageren ble det inngått ny oppdragsavtale den 20. juni 2010 hvor klageren aksepterte timetilbud. Timeprisen var fortsatt kr 2 100 og anslått tid 40 timer.

Reklamasjonsnemnda må basere sin avgjørelse på hva som kan dokumenters skriftlig. Nemnda må derfor forholde seg til aktivitetslisten som viser medgått tid på oppdraget, samt fakturagrunnlag. Oversikten over tidsforbruk inneholder ikke klokkeslett, og Nemnda har derfor ikke grunnlag for å konkludere med at innklagede har loggført syv og en halv time for telefonsamtaler som foregikk mellom kl 1730 og 2030. Nemnda har imidlertid merket seg at det var stor interesse for eiendommen og 21 interessenter som skrev seg opp på visningslisten. Det er vanlig praksis at interessenter blir kontaktet også før budrunden for å få i inn bud. I en budgivningsprosess blir alle bud ført i budjournalen. Deretter loggføres all interesse, mangel på interesse eller budforhøyelser. Tiden som er brukt til denne delen av arbeidet, kommer i tillegg til varigheten av den enkelte telefonsamtale. Innklagede sier også i sitt tilsvar at det i noen tilfeller var flere telefonsamtaler i hver oppføring.

Klageren har selv skrevet under på en oppdragsavtale hvor det fremgår tydelig at timeprisen er kr 2 100. Partene er bundet av denne avtalen. Reklamasjonsnemnda har ikke grunnlag for å anta at det oppgitte timeforbruket ikke er reelt.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.