Klage nr:
151/10
Avgjort:
31.01.2011
Saken gjelder:
Meglers krav på vederlag
Foretakets navn:
Postbanken Eiendom Sandnes
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 31. januar 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin bolig. Oppdragsavtalen er undertegnet den 7. juni 2010. Klageren skrev under oppdragsavtale med et annet meglerforetak om salg av samme bolig den 15. juni 2010. Boligen ble solgt gjennom det andre meglerforetaket. Det er i ettertid avtalt at innklagede skulle få utbetalt 1/3 av provisjonen fra det andre meglerforetaket. Klageren reiser spørsmål om hvorvidt innklagede har krav på dette beløpet.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren kontaktet innklagede for å få en prisantydning på huset med tanke på salg. Klageren ble presentert for en saksbehandler. Klageren fikk en prisantydning hun syntes var grei. Innklagede tok noen bilder og kom deretter med en oppdragsavtale som klageren egentlig ikke ville skrive under på. Innklagede skal ha sagt at dette var helt uforpliktende og de sparte klageren for kjøring til og fra [ ]. Klageren påpekte at hun måtte stole på at innklagede var ærlig for [klageren] hadde bodd her i 26 år og er uerfaren.
Planen var å få et par meglere til å vurdere prisene opp mot hverandre. Klageren kontaktet et annet meglerforetak for å få en vurdering fra dem. Klageren bestemte seg for å bruke dette meglerforetaket og undertegnet oppdragsavtale med foretaket. Da meglerforetaket startet salgsprosessen, kom innklagede med krav om å gjennomføre salget. Dette trodde klageren at innklagede hadde krav på, så lenge avtalen var uforpliktende.
Klageren fikk mulighet til å trekke salget hos det andre meglerforetaket, men tilliten til innklagede var ødelagt. Klagerens megler tok dialogen med innklagede for å hjelpe henne ut av knipen. Det ble laget en avtale om at klageren ved salg skulle betale en tredjedel av provisjonen den nye megleren oppnådde til innklagede. Når klageren i ettertid har summert kostnadene til innklagede, fikk klageren sjokk og føler seg lurt. Avtalen med den nye megleren og ekstra til innklagede, blir betydelig lavere enn den avtalen klageren inngikk med innklagede.
Klageren vil igjen presisere at hun trodde avtalen var uforpliktende. Det ville vært helt unødvendig å kontakte den nye megleren dersom hun allerede hadde inngått en bindende avtale med innklagede.
Klageren ønsker Reklamasjonsnemndas vurdering på hvorvidt innklagede har krav på vederlag.
Innklagede anfører:
Innklagede var på befaring hos klageren den 7. juni 2010 i forbindelse med et eventuelt salg. På befaringen fikk innklagede inntrykk av at klageren ville selge sin bolig, da hun var interessert i et hus som lå ute for salg. Innklagede presenterte derfor sitt opplegg ved et eventuelt salg.
I denne sammenhengen fikk klageren tilbud om å skrive under kontrakten som hun nå mener hun skulle være uforpliktet til. Før kontraktsunderskriften gikk innklagede gjennom både de økonomiske og praktiske delene av kontrakten slik at klagerne skulle være klar over hva hun signerte på. Klageren ga klar beskjed om at hun ville vente med fotograf og takstmann til hun ga klarsignal, men at det ikke var noe i veien for at innklagede kunne innhente de kommunale opplysningene. Innklagede ga da beskjed om at hun kunne ta hele prosessen samlet når klageren ga klarsignal til dette. Innklagede fikk derimot ingen indikasjon på at grunnen til at klageren ville vente var at hun ville kontakte andre meglere slik hun selv hevder. Det ble heller aldri nevnt verken fra innklagede eller klageren at kontrakten skulle være uforpliktende i det tilfellet at klageren ville velge en annen megler fremfor innklagede. Dette vil heller ikke virke forenelig med at innklagede på befaring fikk beskjed om at det ikke var noe i veien for at de kommunale opplysningene kunne innhentes. Innklagede ville da selvsagt informert om eventuelle konsekvenser rundt signeringen av flere oppdragsavtaler.
Da innklagede noen dager senere kontaktet klageren for å høre om den videre gangen i saken, hadde hun allerede satt i gang salgsprosessen sammen med en annen eiendomsmegler. Klageren fortalte at hun hadde kommet i kontakt med det nye meglerforetaket tilfeldig gjennom et møte om mellomfinansiering. Innklagede informerte da klageren om den allerede signerte kontrakten, og klageren sa at hun hadde informert den nye megleren om at hun hadde skrevet kontrakt med innklagede, men at den nye megleren allerede hadde satt i gang salget slik at prosessen skulle gå fort.
Innklagede tok så kontakt med den nye megleren for å få en avklaring på saken, da det her var en dobbelsignering av oppdraget.
Det er beklagelig at klagerne føler seg lurt av innklagede, noe som overhodet ikke er tilfellet, da innklagede har gjennomgått en standard kontrakt med klageren, som hun selv signerte på. Den nye megleren burde på tidspunktet for inngåelsen av kontrakten med klageren informert om konsekvensene av signeringen av to kontrakter før hun igangsatte salgsprosessen, da innklagede regner med at megleren har presentert punktet i standardkontrakter hvor kunden må krysse av for om han/hun har vært i kontakt med andre meglere de siste tre månedene.
Innklagede finner det ikke riktig at denne feilen skal gå utover ham, da alt er gjort på forsvarlig måte fra innklagedes side.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder meglers krav på vederlag ved salg gjennom annet meglerforetak.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av
Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet mellom klageren og innklagede. Forholdet til det nye meglerforetaket er ikke påklaget og vil heller ikke bli vurdert.
Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester har en utelukkende skriftlig saksbehandling.
I denne saken antyder klageren at hun ble presentert for en oppdragsavtale hun egentlig ikke ville skrive under på, og at innklagede skal ha sagt at dette var helt uforpliktende. Innklagede på sin side hevder at klageren ble presentert for de økonomiske og praktiske delene av kontrakten før underskrift for at klageren skulle være klar over hva hun skrev under på. Ifølge innklagede ble det aldri nevnt verken fra innklagedes eller klagerens side at kontrakten skulle være uforpliktende i det tilfelle at klageren ville velge en annen megler. Der hvor partene forklarer seg ulikt og forholdet for øvrig ikke er dokumentert, kan Reklamasjonsnemnda ikke tillegge den ene partens utsagn større vekt enn den andres. I denne saken foreligger det imidlertid en underskrevet oppdragsavtale hvoretter klageren har forpliktet seg til å betale 2,9 prosent av kjøpesummen, minimum kr 35 000 ved salg av eiendommen. Reklamasjonsnemnda må da legge denne avtalen til grunn. Klageren har forpliktet seg til å betale en tredjedel av det nye meglerforetakets provisjon til innklagede ved salget dersom det skulle vise seg at dere har krav på dette. Avtalen er akseptert skriftlig av klageren 18. juni 2010.
Slik Reklamasjonsnemnda ser det, er det ingen tvil om at innklagede hadde et gyldig oppdrag. Det er ikke dokumentert at oppdraget var uforpliktende eller at oppdraget var sagt opp av klageren. Når en eiendom selges i oppdragstiden, selv om dette ikke skyldes meglerens innsats, har megleren krav på provisjon, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-3 (1). Innklagede har etter dette krav på overføring av beløp i henhold til tilleggsavtalen akseptert av klageren 18. juni 2010.
Klageren anfører videre at hun føler seg lurt fordi hun mener innklagedes vederlag var satt for høyt i oppdragsavtalen. Det er fri prissetting på meglerens vederlag. Partene må forholde seg til den skriftlige inngåtte avtalen. Dersom klageren mente at hun ikke var villig til å betale 2,9 prosent av kjøpesummen, minimum kr 35 000, måtte hun enten ha kommet til enighet med innklagede om en lavere provisjonssats eller unnlatt å underskrive avtalen. Hun har ved sin underskrift på oppdragsavtalen godtatt innklagedes provisjonskrav.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.