Klage nr:
178/10
Avgjort:
04.04.2011
Saken gjelder:
Meglers håndtering av tvist mellom kjøper og selger
Foretakets navn:
Krogsveen AS avd Skien
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. april 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Kristin Søhagen Madsen, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren la inn et bud på en eiendom som ble formidlet av innklagede. Budet inneholdt en rekke forbehold, og det oppstod en tvist mellom klageren og selgeren om avtale var kommet i stand. Klageren hadde tegnet boligkjøperforsikring, men valgte å avslutte saken mot selgeren. Klageren krever at innklagede dekker premie for boligkjøperforsikringen.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren innga bud med en rekke forbehold på en eiendom. Innklagede kontaktet klageren med beskjed om at budet var akseptert. På kontraktsmøtet uttrykte selgeren at han ikke hadde akseptert budet med alle forbeholdene. Klageren mener at innklagede hadde en plikt til å avklare dette før budet ble akseptert.
Saken ble ikke løst med hjelp av innklagede, og klageren tok kontakt med boligkjøperforsikringen. Premien var på
kr 5 000.
Selgeren hevdet fortsatt at han ikke hadde akseptert budet med alle forbeholdene. Etter fire måneder avsluttet klageren saken mot selgeren, fordi hun sto uten bolig og hadde to barn som var avhengig av forutsigbarhet.
Klageren kontaktet innklagede med forespørsel om refusjon av de ekstra utgiftene hun hadde hatt i forbindelse med innklagedes håndtering av forholdene rundt budet. Klageren mener at saken ble neglisjert til tross for purring på svar.
Klageren ber om at Reklamasjonsnemnda tar stilling til om hun har krav på erstatning for kostnadene til boligkjøperforsikringen som følge av innklagedes håndtering av aksept av bud.
Innklagede anfører:
Klageren innga bud på eiendommen 17. mars 2010 med forbehold. Klageren og selgeren ble enige om å møtes på eiendommen for en gjennomgang av leiligheten 20. mars 2010 for å diskutere forbeholdene, herunder avklare forhold med naboer. Innklagede fikk tilbakemelding fra selgeren om at partene hadde blitt enige om forbeholdene, og at selgeren aksepterte klagerens siste bud den 20. mars 2010.
Innklagede sendte ut akseptbrev til partene, herunder forbeholdene som selgeren reagerte på og mente at ikke var i henhold til avtalen med klageren. Det ble derfor avtalt et kontraktsmøte hvor målet var å få partene til å bli enige om forbeholdene som ble avtalt. Partene kom ikke til enighet og kjøpekontrakten ble ikke undertegnet av selgeren. Innklagede forsøkte å få partene til å oppnå enighet rundt vilkårene også i ettertid, men partene fant ingen løsning.
Innklagede mener at hans omsorgsplikt er ivaretatt ved å ha mottatt bekreftelse fra den som stilte spørsmål ved forbeholdene (selgeren). Innklagede mener at det ikke kan anses som nødvendig i et slikt tilfelle å få dette bekreftet av klageren, ettersom selgeren opplyste at partene var kommet til enighet om vilkårene, herunder avklaring med naboen vedrørende fellesareal og boder. Naboen som var med på deler av gjennomgangen den 20. mars 2010, har bekreftet overfor innklagede i ettertid at partene kom til enighet, og ga inntrykk av å være overrasket over at handelen ikke ble gjennomført.
Klageren hadde tegnet boligkjøperforsikring, og benyttet denne da det ble klart at partene ikke kom til enighet om forbeholdene. Selgeren ble varslet om rettslige skritt av boligkjøperforsikringen. Klageren innrømmer at saken ble trukket overfor selgeren på grunn av personlige hensyn.
Innklagede kan ikke se at vilkårene om forsikring er oppfylt, eller at det foreligger noen årsakssammenheng mellom tapet (forsikringspremien) og innklagedes håndtering av oppdraget. Innklagede har likevel tilbudt å forlike saken ved å tilby en kompensasjon i størrelsesorden klagers krav. Klageren har avvist tilbudet.
Innklagede avviser å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.
Klagerens ytterligere anførsler:
I forbindelse med tilbud om forlik, fikk klageren klar beskjed om at om hun ikke takket ja til pengene ville hun miste muligheten etter svarfristens utløp. Klageren mener at svarfristen og ydmykheten var så liten, at hun var redd dette var en holdning som andre kunder ville kunne lide under. Klageren ønsker derfor at saken tas til Reklamasjonsnemnda for vurdering.
Klageren hevder at møtet med selgeren på eiendommen ble avtalt etter at klageren fikk muntlig beskjed om at budet var akseptert og det stod solgt på annonsen på internett. Møtet dreide seg i hovedsak om avklaringer i forhold til naboen.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder meglers håndtering av budrunden, og om avtale kom i stand.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at der forligger noen dokumentasjon på at innklagede har håndtert budrunden i strid med god meglerskikk. I alminnelighet aksepteres bud muntlig og med etterfølgende akseptbrev. Oppsummerende e-post til klageren av 22. mars 2010 gjenspeiler diskusjonene omkring forbeholdene.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.