Klage nr:
180/10
Avgjort:
14.03.2011
Saken gjelder:
Meglers krav på dekning av utlegg
Foretakets navn:
Postbanken Eiendom Trondheim
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 14. mars 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Kristin Søhagen Madsen, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren har solgt bolig gjennom innklagede. I den anledning ble det avtalt boligstyling. Eiendommen ble solgt og oppgjøret gjennomført, men klageren mottok først regningen på boligstyling en tid senere. Klageren mener innklagede må frafalle kravet.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren valgte å bruke innklagede til å selge sin leilighet sommeren 2010. Klagerens første møte med innklagede fant sted 31. mai 2010 i klagerens leilighet. Innklagede forklarte hva som skulle skje før visning og eventuelt ved salg. Innklagede ville helst bruke stylist før fotografering og visning dersom oppdragsgiveren ikke var imot det. Klageren ønsket også stylist.
Klageren ble også informert om at alle utgifter i forbindelse med salgsprosessen ville bli trukket fra salgssummen før utbetaling av oppgjør etter et eventuelt salg. Klageren syntes dette virket greit, og skrev under oppdragsavtalen samme dag.
Klageren ble ringt av stylisten som avtalte tid. Leiligheten ble stylet før visningen uten at det ble nevnt at oppgjør skulle skje i henhold til en egen avtale mellom stylisten og klageren. Stylisten kom tilbake noen dager senere med fotograf.
Første visning var den 23. juni 2010, og klageren aksepterte bud neste dag. Kontraktsmøte ble avholdt 1. juli 2010, og klageren fikk tilsendt et skriv Orientering om oppgjørsfunksjonen samt en Oppgjørsoppstilling til selger av 24. juni 2010. Denne viste salgssummen med fradrag for innklagedes utgifter og provisjon. Klageren fikk ikke noen spesifisert regning for styling og fotografering. Dette hadde hun heller ikke ventet ettersom alle utgiftene ved salget skulle bli oppført i oppgjørsoppstillingen.
Klageren fikk tilsendt en faktura 2. november 2011 stor kr 4 800,- for boligstyling, med henvisning til en faktura som var ukjent for klageren. Klageren tenkte at det måtte bero på en feil og kontaktet innklagede. Oppgjøret for salg av klagerens bolig var for lengst oppgjort. Klagerens henvendelse ble besvart med et betalingsvarsel 9. november 2010 samt purregebyr kr 59 og beskjed om at kravet ville bli sendt til inkasso dersom det ikke ble betalt innen 14. dager.
Klageren kontaktet stylisten som ikke visste noe om dette kravet og som selv hadde fått forsinket oppgjør av innklagede omtrent samtidig med at den første fakturaen ble tilsendt.
Klageren ber om at Reklamasjonsnemnda vurderer hvorvidt innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klagerne krever at kravet om innbetaling av faktura for styling frafalles.
Innklagede anfører:
Oppdragsavtale med klageren ble inngått 31. mai 2010. Det ble avtalt provisjonsbasert vederlag, og klageren skulle i tillegg betale for utlegg. I tillegg ble det gjort oppmerksom på at dersom selgeren valgte å kjøpe tjenester fra stylist vil dette være et oppgjør mellom stylist og selgeren.
Som en ekstra tjeneste for selgeren fikk innklagede stylisten til å sende regning til innklagede, slik at denne skulle tas med i oppgjøret. I forbindelse med salg av leiligheten gikk det såpass raskt, og regning ble ikke sendt fra stylisten før salg og oppgjør. Innklagede har betalt stylisten og viderefakturert klageren.
Innklagede hevder at klageren er gjort spesielt oppmerksom på dette, og finner klagen noe underlig.
For øvrig mener innklagede at oppdraget er utført i henhold til god meglerskikk. Kravet opprettholdes.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren har aldri fått muntlig eller skriftlig beskjed fra innklagede om at hun ville få en separat regning for styling. Tvert imot fikk klageren beskjed om at alle utgifter vedrørende salget av leiligheten ville nedfelles i et oppdragsskjema og bli trukket fra salgssummen for leiligheten når salget var gjennomført.
Klageren mottok en telefon fra innklagedes oppgjørsavdeling som sa at han aldri hadde sendt noen regning og at klageren kunne glemme hele saken. Da klageren ba om å få dette bekreftet skriftlig, gikk innklagede tilbake på dette. Klagere finner dette underlig.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder meglers krav på dekning av utlegg til stylist.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.
Det er enighet mellom partene om at det var avtalt stylist og at klageren skulle betale for dette.
Reklamasjonsnemnda ser at det har gått lang tid før regningen for stylist ble sendt til klageren og at oppgjøret i strid med oppdragsavtalen ikke inneholdt fradrag for styling. I et tilfelle som dette, hvor det tok lang tid før stylisten sendte regning til innklagede, må klageren likevel betale regningen.
Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning burde innklagede imidlertid i forbindelse med utsendelse av oppgjøret gjort uttrykkelig oppmerksom på at det ikke var gjort fradrag for styling og at tilleggsregning ville komme senere. Reklamasjonsnemnda mener at det dermed foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse på dette punktet og at innklagedes vederlag nedsettes med 2.400 kroner, hvilket utgjør halvparten av regningen til stylisten.
Etter Reklamasjonsnemndas syn burde det ha vært avtalt skriftlig at klageren skulle faktureres gjennom innklagede. Dette medfører likevel ikke at klageren kan fritas sin betalingsplikt.
Konklusjon:
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og må godskrive klageren 2.400 kroner.