Klage nr:
013/11
Avgjort:
04.05.2011
Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen
Foretakets navn:
internet
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. mai 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Kristin Søhagen Madsen, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Innklagede solgte sin leilighet gjennom innklagede. Klageren er misfornøyd med saksbehandlingen og krever en realistisk kompensasjon for dette.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Til tross for at det i forkant ble gjort avtale om en konkret markedsføringspakke med tilhørende pris, sviktet deler av denne og ble ikke utført. Nabovarsler som skulle vært delt ut til 800 naboer, ble ikke delt ut, og dette kan ha påvirket beløpet leiligheten ble solgt for.
Til tross for at innklagede i akseptbrevet som ble sendt ut til både klageren som selger og til kjøperen, fremhever at de 10 prosent depositum (kr 152 000) skulle innbetales senest 9. desember 2010, før kontraktsmøtet denne dagen, ble dette ikke gjort. Innklagede har gjort seg skyldig i en grov feil ved ikke å kontrollere dette. Innklagede kunne ha påført klageren tap og problemer.
I forbindelse med tregheter mellom kjøperens bank og innklagede i forbindelse med pengene, var det nødvendig for klageren å bistå for å øke hastigheten i saksgangen. Det er imidlertid slikt man har en megler for. Det var også nødvendig å følge opp innklagede for å se hvor langt han hadde kommet.
I starten, da salgstidspunktet ble diskutert, fremhevet innklagede at det ville være en stor fordel om leiligheten ble lagt ut for salg i november. Det ble visning 28. og 29. desember 2010. Innklagede var ganske tydelig på at desember og januar måtte unngås, prisene var statistisk sett lavere da. I media har det de siste dagene kommet mye som tyder på det motsatte. Klageren fulgte innklagedes råd ettersom man jo skal stole på en profesjonell aktør.
Ved oppgjøret belastet innklagede kr 750 for mye i en post. Til tross for at en ansatt ved oppgjørsavdelingen sa at hun hadde snakket med saksbehandleren om dette og at det var saksbehandleren som skulle overføre pengene til ham, så har intet skjedd i så måte.
Klageren krevde opprinnelig at innklagede skulle droppe tilretteleggingsgebyret som kompensasjon for alt dette. Klageren har hele tiden vært positivt innstilt til å få til en minnelig ordning, selv om innklagede sier noe annet. Årsaken til at klageren ikke kunne godta innklagedes tilbud var for det første at det var et skambud og dessuten indikerte det slett ikke noen skyld fra innklagedes side.
Klageren krever at innklagede først og fremst erkjenner feilen og de følger dette kan ha fått for klagerens situasjon. Videre krever han en realistisk kompensasjon for dette.
Klageren anfører at dette forholdet støttes i eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Innklagede anfører:
Innklagede mottok første skriftlige innsigelse fra klageren 19. desember 2010, og besvarte denne ved brev av 3. januar 2011. Før begge disse datoene hadde innklagede og klageren allerede blitt enige om en kompensasjon for uteblitte nabobrev. Andre forhold var ikke kjent for innklagede på dette tidspunktet.
Nabobrevet ble dessverre ikke delt ut. Dette er beklaget av innklagede mange ganger i e-post og i samtaler. Innklagede har også forsøkt å betale seg ferdig med saken for å slippe mer tidsbruk, uten at han ved dette innrømmer erstatningsbetingende forhold. Da manglende nabobrev ble kjent, gjorde klageren og innklagede avtale om at det var godt nok at klageren slapp å betale for brevene. Dette er ubestridt. I ettertid mener klageren at denne kompensasjonen ikke er god nok. Primært mener innklagede at han hadde en avtale med klageren om kompensasjonen og at denne får stå, eller subsidiært at eiendomseglingsloven § 7-7 uansett ikke får anvendelse i denne saken.
Det er etter innklagedes skjønn hans oppgave å informere og rådgi partene. Dersom kjøperen ikke innbetaler 10 prosent i tide, er dette da å belaste kjøperen. Som klageren selv påpeker, fikk kjøperen også i akseptbrevet informasjon om å betale inn penger. At kontrakten likevel ble signert uten at pengene var innbetalt, må sees i lys av muntlig dialog rundt kontraktssigneringen, der et av temaene var at pengene ikke var inne enda. Partene signerte likevel avtalen. Alternativet var å utsette kontrakten til pengene var inne, men dette er verken et meglerfaglig eller saksbehandlingsmessig godt alternativ. Selv om det kan virke som om klageren hadde foretrukket dette, kan innklagede ikke huske at dette ble hevdet som et ønske fra klageren den gangen. Innklagedes poeng er og var nok at å signere kontrakten totalt sett var viktigere. Klageren påpekte i sin klage at dette kunne ført til problemer, men at det ikke gjorde det. Innklagede tar dette til etterretning.
Det er hyggelig å få innspill og oppfølging fra selgere i arbeidet, men det der likevel begrenset hva innklagede som megler kan gjøre når kjøperen har fått informasjon og purring om sine plikter flere ganger. Innklagede mener at kjøperen først og fremst er å bebreide på dette punktet, men beklager at klageren opplever oppfølgingen som svak.
Det er ikke så enkelt for innklagede å redegjøre for akkurat hva som ble sagt til hvilken tid. Men at klageren og saksbehandleren har diskutert hvilken tid det er lurt å holde visning, virker klart. Klageren opplyser at visningen ble holdt i romjulen. Dette er sikkert en skrivefeil da visningene ble holdt 28. og 29. november 2010. Innklagede ser derfor ikke hva klageren mener i dette punktet, da leiligheten faktisk ble lagt ut for salg i november. Uansett kan innklagede ikke påta seg noe ansvar for hva som ble visningstidspunktet og eventuelle konsekvenser av dette, i denne saken.
Innklagede beklager at saksbehandlere personlig ikke kunne overføre disse pengene, dersom det er det klageren er misfornøyd med. Innklagede håper imidlertid klageren vil være tilfreds med dokumentasjonen på at pengene ble overført.
Innklagede erkjenner at nabobrevene ikke ble sendt ut og har fra første stund ønsket å gjøre opp for dette. De andre punktene preges etter innklagedes skjønn av mangel på opplysninger rundt den konteksten som var, og det faktum at mye av prosessen går fremover med telefon og muntlige samtaler som verktøy.
Innklagede mener at han i stor grad har forsøkt å tilpasse seg klagerens krav og ønsker, utover det som er vanlig, for eksempel at overtakelsen av leiligheten måtte foregå kl 0730 på innklagedes kontor. Dette fordi klageren nektet å ta det i leiligheten og ingen andre tidspunkter passet for ham.
Innklagede beklager de faktiske forhold og stoler på at Reklamasjonsnemnda kommer med en grundig vurdering.
Innklagede ønsker ikke å utbetale noen form for kompensasjon eller innrømme flere ytelser i denne saken.
Klagerens ytterligere anførsler:
Til tross for hva innklagede hevder, er saken ikke forsøkt løst i minnelighet. Innklagedes forsøk har vær lunkent og ikke reelt. Imidlertid har klageren gjort fremstøt i starten for å få saken ryddet av veien. Dette var innklagede ikke interessert i. Det er korrekt at innklagede tilbød kr 2 000 for å legge saken død, men han gjorde det samtidig klart at han ikke påtok seg noe ansvar. Da kunne klageren ikke godta tilbudet.
At saksbehandleren og klageren allerede var enige er en sannhet med modifikasjoner. Klageren følte seg presset til å godta refundert kr 750 da det ble fremholdt som eneste alternativ. Etter at klageren hadde fått mulighet til å tenke over saken, bestemte han seg til ikke å godta dette som full kompensasjon.
Innklagede innrømmer i sitt tilsvar at signering av kontrakt før innbetaling av depositumet kunne medført problemer, og dermed innrømmer han samtidig at han har gjort seg skyldig i aktsomhetsbrudd som eiendomsmegler.
Årsaken til at kontraktsmøtet måtte holdes på innklagedes kontor kl 0740 og ikke i leiligheten, skyldes tidsproblemer på grunn av rotet som kjøperen/innklagede forårsaket ettersom kjøpesummen ble forsinket. Det gjorde at klageren måtte komme ens ærend fra Sverige for å få dette av veien. Å indikere at klageren var vanskelig på dette feltet er helt feil, heller tvert i mot.
Erstatningssum som ligger i overkant av innklagedes tilbud, vil kunne godtas av klageren.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen.
Reklamasjonsnemnda behandler bare forholdet mellom klageren og innklagede. Forholdet til kjøperen vil ikke bli vurdert.
Det er beklagelig at nabovarsler ikke ble delt ut slik som avtalt. Klageren er imidlertid ikke belastet for dette i det endelige oppgjøret. Reklamasjonsnemnda har ingen forutsetning for å ta stilling til om eller i hvilken grad manglende utdeling av nabovarsler har påvirket kjøpesummen.
Det er kontraktspartenes ansvar å sørge for riktig oppfylling av kjøpekontraktens bestemmelser. Innklagede meglerforetak kan således ikke klandres for at kjøperen ikke besørget kjøpesummen eller deler av kjøpesummen innbetalt i henhold til avtalen. Det fremkommer ikke noe dokumentert økonomisk tap for klageren på grunn av denne forsinkelsen.
Partene forklarer seg ulikt om hvorvidt det ble opplyst om at beløpet ikke var innbetalt før kontraktsmøtet. Der hvor partene forklarer seg ulikt og forholdet ikke er skriftlig dokumentert, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres.
Klageren antyder at innklagedes rådgivning med hensyn til salgstidspunktet ikke var riktig. Reklamasjonsnemnda har ikke forutsetning for å gå inn på hvorvidt tidspunktet for salget kan ha virket inn på salgssummen. Innklagedes rådgivning var imidlertid i tråd med markedet slik det tradisjonelt har vært rundt årsskifter.
Klageren anfører at kr 750 ikke er overført ham. Dette beløpet er dokumentert overført 24. januar 2011.
Når det gjelder partenes anførsler vedrørende overlevering av leiligheten, er dette påstander som ikke er skriftlig dokumentert og hvor partene forklarer seg ulikt. Reklamasjonsnemnda har derfor ikke mulighet til å ta stilling til dette.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.