Klage nr:
018/11
Avgjort:
04.05.2011
Saken gjelder:
Feil/mangelfulle opplysninger vedrørende fellesbod
Foretakets navn:
internet
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. mai 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Kristin Søhagen Madsen, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en garasjeplass gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klageren mener han skal ha tilgang til en fellesbod til oppbevaring av bildekk m.v.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren bor i nabobygget til bygget hvor han kjøpte parkeringsplass. Før kjøp av garasjeplassen forhørte klageren seg med innklagede om mulighet for også å kjøpe bod i samme bygg, da det ville ha praktisk betydning for ham. Han fikk beskjed om at det kunne han ikke, men at det ikke var noe problem da han skulle få tilgang til fellesbod ved kjøp av garasjeplass. Innklagede viste klageren garasjeplassen og fellesboden for annen gang den 6. oktober 2010.
Klageren signerte overtakelsesprotokoll og kjøpekontrakt den 13. oktober 2010. Han fikk elektroniske portåpner av innklagede, men nøkkel for å komme inn i garasjen og tilgang til fellesbod var gjenglemt. Klageren noterte derfor i overtakelsesprotokollen at nøkkel skulle ettersendes.
Klageren fikk senere en nøkkel som ga adgang til garasje og fellesområder i bygget, men ikke inn til fellesboden. Noen dager senere etterlyste han nøkkel som kunne gi adgang til fellesboden. Innklagede syntes dette var rart og skulle sjekke det. Klageren fikk omsider beskjed om at han ikke kunne få nøkkel til fellesboden, da alle nøklene som åpner denne også åpner en leilighet. Klageren mente dette var en merkelig forklaring og at det burde være mulig å få laget en nøkkel som bare gir tilgang til fellesboden.
Innklagede skulle så undersøke mulige alternative lagringsplasser for klageren. Sykkelboden ble foreslått, men klageren avslo dette fordi den var nesten full, selv om bare ca halvparten av leilighetene foreløpig var solgt, og at han derfor anser det sannsynlig at sameiet vil be ham flytte tingene sine ut av sykkelboden. Klageren ble tilbudt plass under en trapp, dette tilbudet ble avslått på grunn av antatt større fare for tyveri, fordi sameiet sannsynligvis vil be klageren fjerne tingene sine fra trapperommet og fordi det etter all sannsynlighet ikke er tillatt å lagre brennbare ting i rømningsveier. Klageren ba på nytt om en forklaring på hvorfor tilgang til fellesbod ikke kunne gis, og sa at dersom han ikke fikk tilgang til fellesbod eller en erstatning, måtte han gis avslag i pris.
Klageren snakker ikke om egen bod, men tilgang til fellesboden, slik som forklart og fremvist av innklagede. Boden ble konkret fremvist to ganger, ikke som et eksempel slik innklagede har anført i e-post. Da klageren etterspurte muligheten for å kjøpe egen bod, hadde innklagede ingen enkeltboder å selge, men forklarte at det ikke skulle være noe problem da han ville få tilgang til fellesboden. Bildekk ble nevnt som et eksempel fordi det er det som er mest plasskrevende (mer enn to par ski). Det har aldri på forhånd vært sagt at klageren skulle spesifisere hva han hadde tenkt å lagre, det faller derfor på sin egen urimelighet at han nå kun skal få oppbevare bildekk. Dersom klageren skal benytte annet areal enn det som er avsatt til oppbevaring, må han få et dokument som han kan slå i bordet med når sameiet ber ham flytte bildekk m.v. Det er heller ingen god løsning at vaktmesteren skal stå parat til å låse klageren inn i fellesboden når han måtte føle for å bytte dekk eller dra på skitur.
I e-post fra innklagede 13. januar 2011 avviste innklagede å ha noe mer å bidra med i saken og henviste klageren til å komme med mangelsinnsigelser. Innklagede endret nå sin forklaring på hvorfor klageren ikke kunne få tilgang til fellesboden og opplyste at Vi har kontaktet vaktmester flere ganger i forhold til nøkkel til fellesboden, men han ønsker ikke at brukere av parkeringsplassene skal få egen tilgang til bodplassen i fellesboden for/som en ekstra lagringsplass. Til dette har klageren anført at vaktmesteren ikke i etterkant kan bestemme hva klageren har kjøpt og betalt for, og at han nå vil sende saken til Reklamasjonsnemnda.
Innklagede anfører:
Klageren kjøpte en garasjeplass den 7. oktober 2010 med overtakelsen 13. oktober 2010. Som klageren redegjør for, var det ikke mulig å fremskaffe egen bod ved kjøp av garasjeplass. Klageren har heller aldri blitt fortalt at han vil bli garantert tilgang til sameiets fellesboder, ettersom dette er sameiets eiendom og således ikke mulig for innklagede å kunne selge.
Under fellesvisning ble sameiets fellesarealer fremvist og innklagede opplyste klageren om at han skulle undersøke muligheten for lagring og tilgang til en av sameiets fellesboder. Etter avtale med vaktmesteren er det mulighet for lagring av bildekk i en av sameiets fellesboder som klageren vil få tilgang til etter direkte avtale med vaktmesteren.
Innklagede har solgt flere garasjeplasser til eksterne kjøpere (dvs kjøpere som ikke er en del av sameiet) og det har ikke oppstått noen diskusjon vedrørende bodarealer til parkeringsplassene med noen av disse kjøperne. Klageren anfører videre til hvor viktig det var med tilgang til en fellesbod, men det er ikke nevnt verken i kjøpsbekreftelsen, kjøpekontrakten, overtakelsesprotokollen, salgsoppgaven eller finn-annonsen. Videre har innklagede forsøkt å finne en løsning for klageren, enten ved å fremskaffe alternativt lagringsrom og/eller gjøre en avtale med vaktmesteren. Klageren viser til viktigheten av å kunne lagre bildekk i fellesbod. Vaktmesteren i gården har godkjent at han vil kunne låse klageren inn og ut av fellesboden de to gangene per år han trenger å skifte dekk. En alternativ løsning har vært, etter godkjennelse fra vaktmesteren, å plassere dekk i trappen mellom U2 og U1 i garasjeanlegget. Klageren har avist denne løsningen og viser til ønske om lagring av flere personlige eiendeler og ikke bare bildekk som forespørselen i utgangspunktet dreide seg om.
Det er ikke opplyst noe sted om at kjøper av garasjeplass vil kunne få tilgang til lagringsplass i fellesbod, ref. salgsoppgaven og finn-annonsen. Innklagede mener det faller på sin egen urimelighet at kjøper av en garasjeplass forventer tilgang til fellesbod for lagring av personlige ting. De øvrige som har kjøpt garasjeplassene har lagret egne dekk etc foran parkeringsplassen.
Klageren har i e-post, samt overtakelsesprotokoll nevnt at nøkkel skal ettersendes. Nøkkelen som ble ettersendt var nøkkel som ga direkte tilgang til garasjeanlegget dersom fjernåpneren ikke fungerte, samt til enkelte av fellesområdene som sykkelbod, søppelrom etc. Videre viser klageren til kravet om nøkkel og tilgang til fellesboden. Vaktmesteren er forespurt om det vil være en mulighet, men dette er avvist både av ham og av styrelederen i sameiet. Klageren må eventuelt ta dette direkte med sameiet dersom han mener at dette er feil.
Innklagede tilbakeviser klagerens påstand.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder påstand om feilaktige opplysninger om mulighet for bodplass ved kjøp av parkeringsplass i garasjeanlegg.
Reklamasjonsnemnda behandler forholdet mellom klageren og innklagede meglerforetak. Forholdet til selgeren behandles ikke. Nemnda kan således ikke ta stilling til klagerens krav på prisavslag. Heller ikke forholdet til sameiet kan behandles av Reklamasjonsnemnda.
Salgsoppgaven er ikke fremlagt av partene. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert at det skulle medfølge rett til bruk av plass i fellesbod. Nemnda ser at innklagede har forsøkt å tilrettelegge for klageren slik at han kan lagre bildekk i fellesbod eller andre anviste steder. Disse tilbudene er avslått av klageren.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.