Klage nr:
020/11
Avgjort:
15.06.2011
Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag
Foretakets navn:
internet
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 15. juni 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Kristin Søhagen Madsen, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdragsavtalen er undertegnet 21. juni 2010. Eiendommen ble ikke solgt i oppdragsperioden. Klagerne har mottatt krav på honorar og utlegg med kr 28 994,50 og bestrider dette.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Fakturaen klagerne fikk var på kr 28 994,50. De skrev da og mente at partene kunne møtes på halvveien, men fikk ikke noe svar. Klagerne innbetalte derfor kr 15 000 den 19. januar 2011 på forfallsdato. Senere samme dag fikk klagerne brev om at innklagede kunne godta kr 21 494,50.
Klagerne ønsker å få prisavslag, da de sa opp oppdraget etter seks måneder og leiligheten fremdeles er usolgt. Videre ønsker klagerne en avgjørelse på hvorvidt innklagede har brutt god meglerskikk, da det ikke er brukt takstmann. Klagerne taper penger hver måned fordi leiligheten ikke er solgt, og de må betale på et dyrt lån på kr 3 000 000 på klagernes nye leilighet, som er bedre tilrettelagt for rullestolbruker. Det er høy rente på mellomfinansieringen. Så snart leiligheten er solgt, får klagerne lavere rente og et mindre lån på ca kr 2 000 000. Klagerne krever derfor et avslag på oppgjøret på kr 6 494,50 slik at de kr 15 000 de har betalt er tilstrekkelig.
Klagerne mener at innklagede påtok seg retten til å selge klagernes leilighet uten å informere om at de kunne velge den megleren de selv ville. Innklagede bare satte i gang, og bad meg underskrive på papirene. Klagerne måtte deretter sette i gang med visninger på sommeren, selv om de hadde planlagt ferie. Klagerne føler seg overkjørt av innklagede.
Av vedlegg til klagen fremgår:
– Klagerne ble skuffet da innklagede ikke hadde lagt deres salgsoppgave sammen med de andre i hyllen på kontoret i juli. Det er ikke riktig at klagerne skulle komme til innklagedes kontor og oppdage slikt.
– Det manglet finnkode på de første salgsoppgavene, både i annonse i avis og på internett
– Det har ikke blitt fokusert på klagernes leilighet i den tiden innklagede hadde ansvaret for salget. Det har heller ikke vært forespørsel om visning
– Klageren synes derfor det ville være rimelig å møtes på halvveien og at de betaler kr 15 000.
Innklagede anfører:
Klagerne tok kontakt med innklagede for å kjøpe en leilighet. Denne leiligheten fremsto for dem som et bedre alternativ for dem enn den de da bodde i. Klagerne hadde allerede mottatt tilbud på salg av sin daværende bolig fra et annet meglerforetak. Etter samtale med innklagede, og tilbud fra ham, valgte de selv å tegne oppdrag med innklagede.
Påstanden om at innklagede har brutt god meglerskikk på bakgrunn av manglende takst avvises. Det er ikke påbud om takst ved salg av bolig gjennom megler. Påstanden om at innklagede påtok seg oppdraget med å selge boligen, uten at klagerne hadde et reelt valg, avvises. Igangsettelse av salget var også etter avtale med klagerne, og innklagede kan ikke påta seg ansvaret for avbrutt ferie.
Av oppdragsavtalen fremgår at innklagede har krav på et vederlag på kr 1 500 per time, begrenset oppad til kr 10 000 for medgått tid, dersom handel ikke kommer i stand. Det fremgår av faktura datert 5. januar 2011, at vederlagskravet er lavere enn dette.
Det er innklagede oppfatning at klagerne er kompetente og oppegående mennesker. I møte med innklagede har de vært godt orienterte om hvordan et boligkjøp og salg fungerer. De har også fått orientering om at markedet ikke var optimalt, og at det kunne ta noe tid å selge leiligheten basert på innklagedes tidligere erfaringer.
Etter innklagedes vurdering har klagerne vært pågående når det gjelder antall innrykk i aviser. De har også ved gjentatte anledninger vært i kontakt på telefon, e-post og ved besøk på kontoret for å endre på tekst i avis- og nettannonser, samt salgsoppgave. Ved oppdragsinngåelse fikk innklagede inntrykk av at klagerne ønsket å holde kostnadene nede ved salget, nettopp med tanke på totalbildet vedrørende kjøp, salg og mellomfinansiering. Klagerne har havnet i en vanskelig situasjon når leiligheten ikke er solgt. Dette har innklagede forståelse for, og har derfor tilbudt seg å frafalle kravet om vederlag for utført arbeid i sitt brev av 19. januar 2011. Det ble tegnet dobbeltboligforsikring på den leiligheten klagerne kjøpte. Denne ble overtatt i september 2010.
Innklagede mener at klagen er uberettiget og at klagerne skal betale for faktiske utlegg.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder meglers krav på dekning av utlegg og vederlag ved utløp av oppdrag uten at salg kom i stand.
Reklamasjonsnemnda forholder seg til hva som er skriftlig dokumentert. Nemnda kan således ikke ta stilling til hva som førte til at oppdragsavtalen ble undertegnet. Nemnda forholder seg til den underskrevne oppdragsavtalen.
Klagerne har forpliktet seg til å betale utlegg som anført i oppdragsavtalen. Misnøye med meglerens saksbehandling vil normalt bare kunne føre til nedsettelse av meglerens vederlag og da bare i tilfeller der det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra oppdragstakerens side jf. lov om eiendomsmegling § 7-7. En slik forsømmelse er ikke dokumentert å foreligge i denne saken.
Det er ikke noe krav til at det skal foreligge takst ved salg av bolig, heller ikke når boligen selges gjennom eiendomsmegler.
Reklamasjonsnemnda har forståelse for at det er vanskelig å ikke få solgt boligen, slik at klagerne blir sittende med to leiligheter. Det er imidlertid ikke dokumentert at innklagede har forsømt seg på en slik måte at det kan gi konsekvenser for innklagedes krav på dekning av utlegg og vederlag.
Klagerne har i vedlegg til klagen påberopt seg at det manglet finnkode. Nemnda kan ikke se at en slik forsømmelse er tilstrekkelig til at det kan gi noe grunnlag for avslag i meglerens tilgodehavende.
Når det gjelder manglende fremleggelse av salgsoppgaven i hylla og manglende fokus på leiligheten, er ikke dette medtatt i selve klagen. Det er heller ikke utdypet eller dokumentert slik at det kan hensyntas ved behandlingen. Nemnda kan uansett ikke se at en slik forsømmelse vil gi grunnlag for nedsettelse av meglerens vederlag.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.