Klage nr:
045/11

Avgjort:
30.08.2011

Saken gjelder:
Budgivning

Foretakets navn:
internet
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 30. august 2011. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Klageren er misfornøyd med innklagedes oppfølging av interessenter under budgivningen.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Det kom inn bud på eiendommen og spesielt en budgiver (A) var interessert. Leiligheten var lagt ut for salg for
kr 1 650 000 og budgiver A startet derfor litt forsiktig og la seg under prisantydningen. Klageren godtok ikke denne prisen og ventet til flere bud var kommet inn. Igjen ble det gitt bud fra budgiver A, men heller ikke dette ble godtatt.

Klageren fikk deretter melding om at det var kommet et bud på kr 1 500 000 fra en annen budgiver. Klagerne mente dette likevel var for lavt og godtok ikke budet. Samtidig økte budgiveren til kr 1 525 000. Innklagede mente at leiligheter i området ikke ble solgt og at det var lurt å slå til for å sikre seg et bra salg. Klagerne ventet en dag og etter ”overbevisning” fra innklagede gikk han til slutt for budet på kr 1 660 000 som var siste bud. Det var bare en budgiver. Samme dag ble annonsen tatt bort fra nettet etter klagerens ønske.

Dagen etter ringte budgiver A og var tydelig skuffet over at hun ikke hadde blitt kontaktet i forbindelse med salget av leiligheten. Hun var villig til å gi opptil kr 1 600 000 for leiligheten og hadde hele tiden uttrykt dette overfor innklagede underveis i prosessen. Innklagede mente ifølge klageren at hun hadde sendt melding og hadde prøvd å ringe henne. Klagerne ba om å få se dokumentasjon på dette, men innklagede mente at systemet var nede i det øyeblikket meldingen ble sendt og at han derfor ikke kunne redegjøre for meldingen. Innklagede kunne heller ikke redegjøre for om han hadde ringt interessenten. Klagerne ba om bevis mange ganger, men fikk aldri se noen melding. Også daglig leder mente det var sendt, selv om han ikke kunne bevise dette.

Budgiver A sendte også e-post om at hun var villig til å gi kr 1 600 000 dersom hun hadde blitt oppringt.

På bakgrunn av dette ønsker klageren sitt tap på minimum kr 50 000 erstattet av innklagede.

Innklagede anfører:

Salgsoppdrag ble inngått 30. november 2010 og boligen skulle etter klagernes ønske selges snarest mulig. Takst ble innhentet og mottatt på kr 1 550 000. Boligen ble lagt ut for salg 3. desember 2010 med prisantydning kr 1 490 000 etter avtale mellom klageren og innklagede. Klageren kjøpte boligen for kr 1 650 000 høsten 2007.

Visninger ble satt opp 11. og 12. desember. Det kom fire interessenter på visning og det ble mottatt tre bud, fra budgiver A og to andre. En kombinasjon av lave bud og manglende finansiering gjorde at ingen av budene ble akseptert. Det ble satt opp nye visninger 18. og 19. desember som klageren holdt selv. Innklagede ringte klageren
20. desember og fikk informasjon om at det ikke var noen på visningen i helgen.

Den 21. desember kl 1150 kontaktet budgiver A innklagede og ønsket å legge inn et bud på kr 1 450 000 med frist til kl 1300 samme dag, fortsatt med forbehold om finansiering. Innklagede kontaktet klageren som ikke ønsket å selge til denne prisen og bud ble avslått. Boligen ble annonsert på internett gjennom juleferien og med visning etter avtale med megler. Ingen interessenter kontaktet innklagede i denne perioden.

Etter nyttår ble det satt opp nye visningstider 8. og 9. januar 2011. Klagerne avholdt disse selv og informerte innklagede om at det heller ikke var noen på disse visningene. Den 10. januar kl 1118 kontaktet innklagede på nytt budgiver A. Hun spurte om det var noen på visning i helgen. Innklagede informerte henne om at det ikke var det ifølge informasjon fra selgerne. Hun la da inn bud på prisantydning kr 1 490 000 fremdeles med forbehold om finansiering og med frist kl 1500 slik at klagerne fikk tid til å vurdere budet. Klageren ønsket heller ikke å akseptere dette budet, men ønsket at innklagede skulle spørre A om hun ville by kr 1 650 000 siden han på dette tidspunktet ikke ville vurdere noe under det.

Innklagede informerte budgiver A om dette kl 1227 samme dag. Hun var ikke interessert i å gi høyere bud og informerte innklagede om at hun ville se på andre objekter. Innklagede informerte da A om at hun måtte ta kontakt dersom boligen igjen skulle bli aktuell. Hun ble også informert om at det ville bli satt opp flere visninger, så hun kunne se boligen flere ganger dersom det var interessant, samt at det ville være enklere om hun tok kontakt med innklagede dersom finansieringen hennes ble godkjent. Klagerne ville uansett ikke akseptere et bud på kr 1 490 000 eller et bud med forbehold om finansiering.

Innklagede ringte deretter tilbake til klagerne og informerte om samtalen med A. Innklagede fortalte videre til selgeren at han måtte sette opp prisantydningen dersom han ikke kunne akseptere å selge for daværende prisantydning. Denne ville i motsatt fall bli ansett som lokkepris, noe innklagede ikke ville medvirke til. Prisantydningen ble da endret fra kr
1 490 000 til kr 1 650 000. Nye visninger ble satt opp 29. januar, 30. januar, 5. februar og 6. februar. Selgeren (klageren) foresto disse selv. Det var ingen andre enn den senere kjøperen som kontaktet innklagede i denne perioden.

Under visningstiden 6. februar ringte den som senere skulle bli kjøper, til innklagede og opplyste om at hun ikke kom frem til visningen. Det var ikke satt ut visningsskilt eller annet som antydet at det var visning. Innklagede forklarte henne veien og fortalte at han skulle ringe selgeren og fortelle at vedkommende sto utenfor blokken og ville på visning. Innklagede forsøkte da å ringe selgeren flere ganger, men mobilen var slått av. Innklagede sendte da melding til klageren med navn og nummer til interessenten, slik at han kunne ta kontakt for å avtale et annet visningstidspunkt. Sent samme kveld fikk innklagede beskjed om at interessenten hadde fått sett boligen og likte denne veldig godt og at bud ville komme når finansieringen var avklart i begynnelsen av uken.

Tirsdag 8. februar kl 1235 mottok innklagede bud fra kjøperen på kr 1 500 000 uten forbehold med frist til kl 1500. Innklagede informerte klageren om dette budet og at det ikke var andre interessenter som hadde kontaktet ham. Klageren sa at han skulle vurdere budet og gi en tilbakemelding. Innklagede informerte om at klageren kunne gi motbud til budgiveren for å prøve å få en bedre pris, og informerte nærmere om vilkår og fremgangsmåte ved motbud.

Selgeren ringte deretter tilbake og ville gi et motbud på kr 1 600 000 med frist kl 1500 samme dag. Dette ble avslått av budgiveren. Kjøperen ga deretter inn nytt bud på kr 1 525 000 med frist kl 1500. Klageren ringte tilbake kl 1430, avslo budet og ga nytt motbud på kr 1 580 000. Kjøperen avslo dette kl 1434 og forhøyet sitt bud til kr 1 535 000 med frist neste dag kl 1700. Innklagede informerte klageren om dette og klageren skulle på ny vurdere budet.

I denne perioden forsøkte innklagede å få kontakt med budgiver A for å informere om status. Det ble prøvd å sende ut sms fra innklagedes system. Systemet ga tilbakemelding om at sendingen var mislykket. Innklagede prøvde da å ringe vedkommende, men dette mislyktes også. Innklagede kontaktet klageren og informerte om dette. Klageren ringte innklagede kl 1434 og avslo budet på kr 1 535 000.

Innklagede kontaktet da budgiveren/kjøperen om dette, og budet ble øket til kr 1 550 000 med forbehold om at klageren betalte husleien for mars. Dette skjedde etter selgerens ønske om en rask overtakelse. Klageren aksepterte da budet og sendte innklagede en e-post om dette kl 1531. Klagerne ba innklagede fjerne boligen fra nettet samme dag som budet ble akseptert, noe innklagede etterkom selv om det er noe uvanlig.

Onsdag 8. februar ble innklagede kontaktet av budgiver A som lurte på om boligen var solgt. Innklagede informerte da om status. Samme dag kom klagerne inn på kontoret og hevdet at han ikke hadde solgt boligen fordi en tidligere budgiver hadde ringt ham direkte. Innklagede informerte selgerne om at budet var akseptert og at dette ble bekreftet av ham både skriftlig via e-post og telefon dagen før. Senere samme dag kom det en sms fra budgiver A om at hun ønsket å by kr 1 600 000 etter avtale med selgeren (klageren). Innklagede informerte på nytt om at det var for sent å komme med bud og at boligen var solgt. Budgiver A har håpet å få kjøpt boligen rimelig og har ventet i fire uker med å ta ny kontakt med megleren. Dette er noe vedkommende selv må bære risikoen for.

Innklagede beklager at klageren ikke er fornøyd med måten salget er gjennomført på, men mener arbeidet har vært utført i henhold til avtale og god meglerskikk og avviser ethvert krav om erstatning.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder misnøye med meglerens håndtering av budrunden.

Reklamasjonsnemnda har gjennomgått de mottatte dokumenter og partenes påstander. Nemnda kan ikke se at innklagede har opptrådt kritikkverdig når det gjelder håndtering av budrunden, herunder informasjon til budgiver A. Klageren har selv valgt å akseptere det foreliggende budet på kr 1 550000. At det i ettertid kommer et høyere bud fra en tidligere interessent gir ikke klageren noe krav mot innklagede.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.