Klage nr:
048/11

Avgjort:
30.08.2011

Saken gjelder:
Budgivning

Foretakets navn:
Fokus Krogsveen AS, avdeling Stovner
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 30. august 2011. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klagerne kjøpte en eiendom som var til salgs gjennom innklagede som megler. Klagerne hevder at innklagede hadde informasjon i budgivningsfasen som ikke ble videreformidlet til dem, slik at de ble forledet til å by for høyt for eiendommen.

Klagerne er bistått ved advokat. Klagerne og deres advokat blir i det følgende betegnet som ”klagerne”.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagen gjelder brudd på god eiendomsmeglerskikk 29. september 2010. I siste runde var det 2-3 interessenter. Det avgjørende slag sto mellom klagerne og en entreprenør (A). Sistnevnte har pågående byggearbeider i nærområdet og hans tanke var å benytte boligen til sine arbeidsfolk.

Entreprenøren har i ettertid hatt kontakt med selgeren og selgeren har opplyst at han meddelte innklagede at det var helt uaktuelt å selge boligen til gjennomgangsbolig for entreprenør. Dette ble ikke meddelt verken klagerne eller A.

Av budloggen fremgår det at innklagede ufortrødent fortsatte med å motta bud til tross for sin kunnskap med den følge at klagerne betalte kr 220 000 mer enn det de klare realiteter tilsa som nødvendig for å erverve boligen.

Klagerne har konfrontert innklagede med dette faktum. Innklagede hevder å ha gjort alt korrekt.

Klagerne understreker at entreprenør A ikke har noe behov for ”å ta hevn”. Han har skaffet seg tilsvarende husly for sine arbeidsfolk uten problemer. Han reagerer imidlertid i likehet med klagerne på denne type praksis.

Av klagernes brev av 29. april fremgår at klagerne ser for seg at Reklamasjonsnemnda vurderer om det er opptrådt i strid med god meglerskikk og i så fall om innklagede skal pålegges å tilbakeføre kr 220 000 til klagerne. Klagerne legger ned slik påstand:

1. Innklagede pålegges å erstatte klagerne kr 220 000

2. Innklagede pålegges å erstatte klagerne saksomkostninger med kr 5 000 + mva

Innklagede anfører:

Klagerne hevder at innklagede ikke har håndtert budrunden i samsvar med god meglerskikk, idet han skal ha hensyntatt bud fra en interessent som det var uaktuelt for selgerne å inngå kjøpsavtale med. Dette standpunktet skal ha blitt formidlet i en samtale mellom selgeren og interessent A.

Innklagede stiller seg uforstående til denne saksfremstillingen og gir en kort beskrivelse av dialog med selgeren i forkant av budrunden.

Selgere av eiendommen var kameratene B og C. C har nær familie i nabohuset til den eiendommen som skulle selges, og i samtale mellom innklagede og selgerne kom det frem at de derfor hadde sett det som positivt med en barnefamilie som ny eier av boligen. Det ble i denne sammenhengen også nevnt at det var en entreprenør i området som ville kunne komme til å legge inn bud på eiendommen. Det var da et naturlig oppfølgingsspørsmål fra innklagedes side om entreprenøren dermed var uaktuell som kjøper. Selgerne var da svært tydelige på at det å oppnå en god pris for boligen var første prioritet. Men dersom det i sluttfasen av en budrunde var to eller flere bud i samme størrelsesorden, hadde man en preferanse for en eventuell barnefamilie.

For innklagede fremsto selgerne dermed ikke annerledes enn mange andre boligselgere som har gjort seg tanker om hvem de helst ser som ny eier av sin bolig. Dette er en annen situasjon enn at det er ”totalt uaktuelt” å selge boligen til andre, og dette lå heller ikke i føringene som selgerne ga innklagede i forkant av eller underveis i budrunden.

Innklagedes har snakket med den ene av selgerne (C) i forbindelse med tilsvaret, og han bekrefter saksbehandlerens beskrivelse av samtalene og de instrukser som ble gitt. Han stiller seg undrende til at entreprenøren A nå i ettertid skal ha oppfattet det slik at man har sagt at han var uaktuell som kjøper.

Innklagede mener å ha håndtert budrunden korrekt og i samsvar med god meglerskikk, og det er således ikke grunnlag for å etterkomme klagen eller kravet om erstatning.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder budgivning.

Reklamasjonsnemnda har en utelukkende skriftlig saksbehandling og baserer derfor sine avgjørelser på forhold det er enighet om eller som kan dokumenteres skriftlig. I denne saken har klagerne og innklagede ulik fremstilling av hvilke opplysninger som er blitt gitt vedrørende selgernes preferanser ved budgivningen. Der hvor partene forklarer seg ulikt og forholdet for øvrig ikke er dokumentert, må saken derfor avvises.

Konklusjon:

Saken avvises.