Klage nr:
090/11
Avgjort:
Saken gjelder:
Budgivning
Foretakets navn:
internet
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 12. oktober 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klagerens datter kjøpte sin første bolig gjennom innklagede som megler. Klageren og hennes mor vil i det følgende bli omtalt som klageren. Klageren mener at innklagede unnlot å informere om at hun trengte et lånebevis fra banken og at hun derved måtte betale kr 50 000 mer for eiendommen. Første bud fra klageren ble mottatt 21. februar 2011. Bud pålydende kr kr 800 000 fra annen budgiver ble mottatt 23. februar 2011. Samme dag benyttet klageren sin forkjøpsrett. Kontraktsmøtet var 4. mars med overtakelse 1. april 2011.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren ønsker å få tilbake kr 50 000 som hun måtte betale ekstra fordi innklagede unnlot å informere om at klagerne trengte et lånebevis fra banken.
Klageren kjøpte sin første leilighet gjennom innklagede. Hennes far gikk til innklagede og leverte bud uten forbehold. Budet ble godtatt av selgeren. Men en halv time før budet gikk ut ringte innklagede og sa at klageren ikke hadde ordnet finansieringen. På forhånd hadde klagerne vært innom to banker og fått tilbud om lån og hatt en grundig gjenomgang av økonomien. Banken som klageren da løp til, rakk ikke å gi garanti om lån før dagen etter og
klageren trodde hun måtte utvide akseptfristen. Klagerne kunne kjøpt leiligheten kontant dersom hun ønsket det. Lån ble ordnet dagen etter, men fem minutter før fristen var ute, la noen inn et bud femti tusen over klageren.
Det endte med at klageren brukte sin forkjøpsrett i boligbygelaget og kjøpte leiligheten for kr 800 000 istedenfor kr 750 000 som var det opprinnelig godtatte budet.
Klageren stiller spørsmål ved flere sider vedrørende gjennomføring av salget:
– Hvorfor fikk hun ikke informasjon om hva slags dokumentasjon som kreves i forhold til finansiering da hun la inn det første budet
– Klageren opplever ikke at innklagede har ivaretatt hennes interesse ved å gi beskjed om dette rett før akseptfristen gikk ut og rett før bankene stengte. Lov om eiendomsmegling § 6-3 sier at megleren skal ivareta begge parters interesser og at han skal gi kjøper og selger råd. Innklagede hadde ingen forslag eller råd om hvordan klageren kunne gjøre det når banken ikke rakk det før tidsfristen. Han anbefalte bare å utvide akseptfristen, men ingen andre alternativ
– Hvorfor fikk klageren brosjyren om kjøp og salg av bolig etter at budrunden var avsluttet og kontrakten signert. Dersom klageren hadde fått den før, hadde hun visst at hun trengte et lånebevis. I denne brosjyren står det også at megleren er en mellommann som skal ivareta begge parters interesser.
For klageren ser det ut som om selgerens interesser har blitt langt bedre ivaretatt enn hennes, og på grunn av uerfarenhet med kjøp og salg av eiendom må hun nå ut med kr 50 000 mer enn det opprinnelig godtatte budet. For klagerne er dette mye penger.
Innklagede anfører:
Klageren hevder å ha et erstatningskrav på kr 50 000 mot innklagede. Bakgrunnen for kravet er at klagerne mener innklagede har brutt sin opplysningsplikt ved å unnlate å opplyse om at forpliktende bud ikke må inngis uten at kjøper har mottatt lånebevis fra banken. Påstanden avvises.
Klageren møtte opp på innklagedes kontor 21. februar 2011 og la inn bud på kr 750 000. Innklagede spurte om klageren hadde finansieringen i orden. Klageren bekreftet det og førte opp Sparebank 1 og Sparebanken Øst som finansieringskilder. Budet inneholdt for øvrig ingen forbehold.
Alle interessenter på eiendommen ble kontaktet og informert om at det var kommet bud. Videre tok innklagede kontakt med bankene til klageren. Begge bankene kunne bekrefte at de hadde vært i kontakt med klageren, men at de ikke hadde gitt noe lånetilsagn foreløpig og kunne ikke bekrefte at finansieringen var i orden. Opplysningene fra banken ble meddelt selgerens representant før tidsfristen på budet løp ut. Selgeren var ikke villig til å akseptere et bud med usikker finansiering. Innklagede tok umiddelbart etter dette kontakt med klageren og forklarte at selgerne ikke var villig til å akseptere budet grunnet manglende bekreftelse på finansiering. Innklagede har fått opplyst at klagerne tok kontakt med sin bank som ikke kunne utstede lånetilsagn eller bekrefte finansiering før dagen etter. Klageren ringte til innklagede for å få utsatt akseptfristen til 23. februar kl 1000.
Kl 0950 kom det inn et bud fra annen budgiver pålydende kr 800 000. Klageren, som hadde fått bekreftet finansiering på dette tidspunktet, valgte å avstå fra å legge inn et høyere bud, og benyttet forkjøpsretten sin isteden.
Innklagede har ikke på noe tidspunkt sagt til klageren at han trengte et lånebevis. Det har hele tiden vært snakk om bankenes muntlige bekreftelse av lånetilsagn. Innklagede har aldri antydet til klageren at hum måtte utvide akseptfristen. Klageren tok selv kontakt med innklagede for å utsette fristen.
Klageren har aldri blitt informert om at budet pålydende kr 750 000 har blitt akseptert. Klageren har heller ikke blitt informert om at hun måtte stille med et lånebevis, kun at selgeren ønsket bekreftelse for at finansieringen var i orden.
Innklagede legger til grunn at det er allment kjent at man må ha ordnet finansiering dersom man skal kjøpe bolig. Ved innklagedes kontrollspørsmål om finansiering ved inngivelse av budet, kan innklagede ikke se at dette avdekket ekstraordinært veiledningsbehov i forhold til kjøp av bolig. Dersom innlagede hadde fått en forståelse av at klagerne hadde usikker finansiering, eller var usikker på prosessen, ville det vært naturlig med ekstra veiledning, men dette var ikke innklagedes forståelse på dette tidspunktet. Klageren skriver også at hun hadde etter beste evne satt oss inn i lover og regler for budgivning osv.
Innklagede er av den oppfatning at klagerens krav om å få erstattet kr 50 000 må avvises. Innklagede har opptrådt i tråd med god meglerskikk.
Innklagede legger ned slik påstand: Innklagede frifinnes. Innklagede avviser ethvert krav fra klageren.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder budgivning.
Der hvor partene forklarer seg ulikt og forholdet for øvrig ikke er dokumentert, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres. I denne saken hevder klagerne å ha fått aksept på sitt bud stort kr 750 000. Innklagede på sin side avviser at slik aksept er gitt.
Nemnda kan ikke se at innklagede har opptrådt på en kritikkverdig måte ved budgivningen i denne saken.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.