Klage nr:
100/11
Avgjort:
2. november 2011
Saken gjelder:
Budgivning
Foretakets navn:
internet
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 2. november 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren deltok i en budrunde. Han hadde høyeste bud, men ble anmodet om å strekke seg høyere. Klageren ønsket ikke å by over seg selv og budet ble aldri akseptert. Senere kom en tidligere budgiver tilbake på banen og innga et bud under forutsetning av at det ble gitt en umiddelbar aksept. Budet ble akseptert av selgeren. Tvisten gjelder om klageren burde blitt orientert om det konkurrerende budet.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren mener innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Klageren var på en visning på en bolig som ble formidlet av innklagede den 23. og 26. juni 2011. Taksten var satt til kr 6 000 000. Påfølgende mandag 27. juni 2011 kl09:15 innga klageren første bud på kr 5 500 000. Akseptfristen ble satt til kl 12:00.
Etter en budrunde hadde sto klageren alene igjen med høyeste bud på kr 6 150 000. Budet ble gitt kl 13:30.
Under budrunden satt selgeren på et fly til Barcelona. Han var således utilgjengelig i perioden mellom kl 12:30 til 15:30. Klageren mener det er kritikkverdig at budrunden ble avholdt mens selgeren var utilgjengelig.
Klageren hevder at innklagede under budrunden uttrykte at det var ønskelig at selgeren skulle komme med et motbud til siste budgiver. Klageren uttrykte forståelse for dette, men presiserte at det var viktig å få avklart hvem som var siste budgiver. Klageren fryktet at man skulle komme i en situasjon hvor selgeren fremmet motbud til to budgivere på en gang. Innklagede var enig i at man ikke måtte komme i en slik situasjon, og at budrunden måtte være ferdig før selgeren eventuelt kom med et motbud.
Klageren fikk vite kl 13:35 at han hadde det høyeste budet, men at selgeren ikke var tilgjengelig før kl 15:30. Innklagede skulle ta kontakt med klageren etter å ha konferert med segleren.
Innklagede ringte klageren kl 15:51 og fortalte at hun hadde snakket med selger. Selgeren hadde uttrykt at han ønsket et bud på kr 6 250 000, hvilket oversteg klagerens bud med kr100000. Klageren spurte om dette var å forstå som et motbud, dette avkreftet innklagede. Det var kun en anmodning om å gå opp i pris. Klageren ønsket ikke å gå høyere og by over seg selv. Innklagede hadde forståelse for dette, og sa hun ville snakke med selgeren igjen.
Innklagede ringte tilbake kl 17:14. Hun opplyste da at den andre budgiveren hadde kommet på banen igjen og lagt inn et bud på kr 6 200 000, og at budet hadde blitt akseptert av selgeren.
Klageren ble sjokkert, og lurte på hvorfor han ikke hadde blitt formidlet budet. Innklagede svarte at hun trodde klageren ikke hadde noe mer å gi, og at klageren burde fortalt at han hadde mer å gå på. Klageren reagerer på dette, og lurer på om en eiendomsmegler kan forvente at budgivere viser alle sine kort i en budrunde.
Klageren har sendt en klage til innklagede, og fått som svar at innklagede hadde mottatt en telefon fra den andre budgiveren som lurte på om eiendommen var blitt solgt. Budgiveren hadde inngitt et bud under forutsetning av umiddelbar tilbakemelding kl 17:00. Selgeren aksepterte budet kl 17:04.
Klageren mener at dette ikke stemmer med hva innklagede fortalte i telefon til klageren samme dag kl. 17:14. Det ble da fortalt at det tok lang tid å få tak i selgeren etter at innklagede mottok budet på kr 6 200 000.
Klageren stiller også spørsmålstegn til hvorfor innklagede formidlet til klageren at eiendommen ble solgt.
Innklagede har heller aldri anført at det konkurrerende bud var et hemmelig bud. Klageren mener det konkurrerende budet burde vært formidlet til ham av innklagede.
Klageren mener han hadde rimelig grunn til å forvente at innklage straks orienterte om konkurrerende budgivere, og selgeren ville mest sannsynlig oppnådd en høyere pris.
Innklagede anfører:
Klageren hadde høyeste bud på kr 6 150 000. Innklagede ble anmodet av selgeren om å forhøre seg om muligheten for at klageren strakk seg til kr 6 250 000. Klageren meddelte at han ikke ønsket å by over seg selv. Det ble således ingen avtale mellom klageren og selgeren.
Senere på ettermiddag ble innklagede kontakten av en tidligere budgiver som lurte på om boligen var blitt solgt. Innklagede informerte om at det var den ikke, og budgiveren ga inn et nytt bud på kr 6 200 000 med forutsetning om umiddelbar tilbakemelding fra selgeren. Budet ble mottatt kl 17:00 og selgeren aksepterte budet fire minutter senere kl 17:04. Dette fremgår også av budlogg som har blitt oversendt klageren.
Innklagede mener han ikke kunne vite at klageren egentlig mente å gå høyere. Klageren må selv ta ansvar for sitt svar til innklagede.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder budgivning.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede kan kritiseres for ikke å formidle bud med en umiddelbar akseptfrist til øvrige budgivere/ interessenter. En eiendomsmegler plikter å gjøre sitt for å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Han kan imidlertid ikke overstyre budgivere når de avgir bud som selgeren vil akseptere. Det er selgeren som bestemmer hvem han vil selge til.
Konklusjon:
Klagen fører ikke frem.