Klage nr:
110/11

Avgjort:
25. november 2011

Saken gjelder:
Tilbakesøking

Foretakets navn:
internet

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. november 2011. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren har solgt en bolig gjennom innklagede våren 2009. Klageren har gitt feil opplysninger til eierskifteforsikringen i egenerklæringsskjemaet. På grunn av feilopplysningene som ble gitt ved salget, har kjøperen fått utbetalt et prisavslag av eierskifteforsikringsselskapet, som så har krevd regress av klageren. Klageren mener innklagede burde oppdaget at det var skrevet feil opplysninger i egenerklæringsskjemaet, og hun krever at innklagede dekker hennes tap.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Da klageren fylte ut egenerklæringsskjema, ble det skrevet feil opplysninger angående badet. Klageren skrev ”nytt bad 2005, samt toalett og servant 2005”. Det skulle ha stått ”nytt badekar 2005, samt toalett og servent 2005” (gjengitt med skrivefeil).

Opplysningene om nytt bad ble skrevet ved siden av ny servant og toalett, og var en skrivefeil. Klageren ga ingen opplysninger til takstmannen eller innklagede om at badet var nytt, og det er heller ikke gitt noen slike opplysninger i salgsoppgaven eller taksten.

Innklagede hadde tidligere solgt den samme eiendommen i 2007, og klageren anfører at dersom innklagede hadde sett på egenerklæringsskjemaet selgeren hadde fylt ut ved tidligere salg, ville feilen blitt oppdaget.

Klageren mottok et regresskrav på kr 20 000 fra eierskifteforsikringsselskapet den 1. juli 2011. På grunn av klagernes feil opplysning i egenerklæringsskjema, krevde selskapet tilbakebetalt 25 prosent av utbetalingen som var gjort til kjøperen på kr 80 000. Eierskifteforsikringen anså feilen i egenerklæringsskjema for å være en skrivefeil.

Klageren mener innklagede burde dekke dette beløpet. Klageren anfører at det er enighet om at feilen skyldes en skrivefeil. Klageren hevder at måtte innklagede var kjent med at det ikke var nytt bad i boligen. Hvis innklagede trodde badet var fra 2005, mener klageren at innklagede ville brukt denne opplysningen ved markedsføringen.

Klageren mener at innklagede ikke gikk igjennom og kontrollerte opplysningene i egenerklæringsskjemaet. Innklagede har dessuten signert dette skjemaet, og klageren mener dette tilsier en slik kontrollplikt.

Innklagede anfører:

Innklagede og klageren inngikk oppdragsavtale den 14. april 2011.

Klageren ga uriktige opplysninger i egenerklæringsskjemaet, noe som igjen har gitt grunnlag for regress av eierskifteforsikringsselskapet. Klagerne har hevdet at innklagede bør gjøres ansvarlig for dette beløpet.

Ved innklagedes besiktigelse av eiendommen, fremsto badet i leiligheten som et bad av alminnelig god standard, med flis på vegg og gulv. Innklagede hadde ingen grunn til å tvile på selgers opplysninger om at badet hadde blitt pusset opp for seks år siden.

Det er riktig at innklagede hadde hatt i oppdrag å formidle salg av den samme leiligheten ved et tidligere salg. Det er imidlertid ikke den samme ansatte ved meglerforetaket som har vært ansvarlig megler ved salgsoppdragene. Ansvarlig megler ved dette oppdraget har rutinemessig innhentet ny og oppdatert informasjon om boligen, og forholdene rundt denne. Det er ikke praksis for at egenerklæringer fra arkiverte saker finnes frem igjen og krysses mot erklæringer av nyere dato.

Innklagede avviser klagen og hevder at oppdraget er utført i henhold til god meglerskikk.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder spørsmålet om megler kan holdes ansvarlig for at selgeren har gitt feil opplysninger i egenerklæringsskjemaet til eierskifteforsikringsselskapet.

Klageren har anført at innklagede burde kontrollert egenerklæringsskjemaet, og oppdaget at selgeren hadde gitt feil opplysninger om at det var ”nytt bad” og ikke ”nytt badekar” av 2005.

Reklamasjonsnemnda er for så vidt enig i at innklagede har en plikt til i en rimelig utstrekning å kontrollere egenerklæringsskjemaet, slik innklagede for øvrig har en plikt til å kontrollere de opplysningene som er innhentet i forbindelse med salg av eiendommen. Spørsmålet er om han burde ha reagert på at klagerne hadde opplyst at badet var nytt i 2005.

Meglerens primærkilde til informasjon om eiendommen er selgeren. Øvrige kilder til teknisk informasjon om eiendommen, som takstrapporten, gir ikke grunn til å mistenke at selgerens opplysninger var feil. I taksten er det opplyst på side 8:

”Baderomsinnredning

Hvitprofilert baderomsinnredning med langskap, 3- underskap og et overskap.

…

Sanitærutstyr

Servant, wc og badekar med dusjmuligheter.”

Ut fra bildene i salgsoppgaven kan ikke Reklamasjonsnemnda se at det er mulig å angi når badet er fra, og Reklamasjonsnemnda vil samtidig påpeke at en eiendomsmegler ikke er byggteknisk kyndig. Heller ikke synfaring av badet kan ha gitt innklagede en særlig oppfordring til å gjøre nærmere undersøkelser.

Reklamasjonsnemnda kan for øvrig ikke se at manglende fremheving av at badet var fra 2005 i markedsføringen, tilsier at innklagede visste at klagerens opplysning i egenerklæringsskjemaet var feil, slik klageren har anført.

Klageren har anført at innklagede burde ha sammenlignet egenerklæringsskjemaet med tidligere selgers egenerklæringsskjema. Etter Reklamasjonsnemnda syn kan det normalt ikke forventes at megleren undersøker salgsdokumenter utarbeidet ved tidligere salg. Heller ikke i denne saken kan Reklamasjonsnemnda se at forholdene skulle tilsi en slik utvidet plikt. Reklamasjonsnemnda vil for øvrig bemerke at det normalt må kunne forventes at selgeren gir korrekte opplysninger i egenerklæringsskjemaet, og selv også kontrollerer at opplysningene som gis er korrekte.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.